Å ikke kunne tale

[Ha-vanskelig]

Hei alle,

Jeg starter en ny tråd her som egentlig er en fortsettelse på en interessant tråd startet av 'mislykket' for et par dager siden. Problemet er at den tråden ble ødelagt av mennesker som ikke har annerkjennelse for andres problemer, eller som ikke har interesse for dem.

Problemet som ble tatt opp er stamming/taleproblemer og sosialt status. Legger ved herunder en kopi av mitt innlegg...skal bli spenndende å se om dette problemet, som faktisk berører 4% av landets befolkning, interesserer det 'brede lag'.

"Kjære fresja, mislykket et al.

Vurder følgende:

- Hyppige kommentarer og "småerting" gjennom barndom og voksen alder.

- Stadige tilbakemeldinger fra "venner", lærere, kolleger, arbeidsgivere, familie på at man ikke snakker "skikkelig".

- Den stille gutten/jenten bakerst i klassen som ikke tør å si noe.

- Umulig å delta i diskusjoner. Og hvis man må, sier man gjerne ting man ikke mener fordi det var enklere å si ja enn neh-neh-neh-nei.

- Det faktum at man har mistet en relativt sentral kommunikasjonsmåte; tale.

- Kjeve som låser seg, svettetokter, dirringer og "spennende" ansiktsuttrykk, fektende armbevegelser og flakkende blikk.

- Ensomhet.

- Alle "gode" råd. Alle kjenner en eller noen som stammer, alle "vet" hva som skal til for ikke å stamme. Alle "vet" hvordan den stamme føler seg.

- At stamming er et handicap i ordets rette forstand er innlysende for den stamme, men ikke annerkjent hos almenheten. Man hjelper en blind over veien. Man har oppfunnet blindeskrift og døvespråk. Den stamme kan fortsatt ikke tale.

- Den tid og den energi den stamme bruker på å omgå ord og situasjonener hvor stamming uansett blir en sentral del av det bildet man gir av seg selv som mennesket. Ikke ta telefon, isolasjon, hjelpelyder, frykt og angst.

- Diskriminasjon i arbeidslivet...i enkelte bedrifter blir den stamme en kvote, slik at bedriften kan si: Vi diskriminierer ikke, vi har jo en stam avdelingsleder.

- Reaksjonen under en intervju-situasjon, hvor der oppdages at den stamme stammer..."du kan nok ikke jobbe her".

Dette er noen punkter jeg ber dere vurdere, hvis denne debatten interesserer dere. De gjelder ikke alle stamme...men mange av punktene er fellesttrekk for mange stamme. Som stam og med brudd i talestrømmen, føler jeg ikke at jeg nyter av likeverdsprinsippet, og er blitt en taper i mang en forstand.

Jeg ser at mislykket nevner i andre innlegg hvilke problemer synlige skavanker har. Hørbare skavanker er også vanskelige å fordøye, både for dem ytrer skavankene, og dem som må høre på dem. Da jeg heller ikke er særlig pen, høy eller spesielt intelligent, er det klart at jeg på unhensiktsmessig mange områder faller igjennom.

Dette er ingen gravskrift. Dette er bønn til dere andre om se dette fra den stammes side, og kanskje i et øyeblikk prøve å sette dere inn i vår situasjon. Igjen, jeg snakker ikke for alle stamme, men for mange stamme. Og for dere andre blir jo øvelsen kun et par sekunders skuespill."

[vin]

Menn stamming blir vel både sett på som en funksjonshemning og et problem som tas alvorlig ?!

http://home.no.net/mcguire/

http://www.stamming.no/

Mvh

[Ha-vanskelig]

Menn stamming blir vel både sett på som en funksjonshemning og et problem som tas alvorlig ?!

http://home.no.net/mcguire/

http://www.stamming.no/

Mvh

Det er begge interessante nettsider du legger frem. En som tar for seg en omdiskutert behandlingsform og en relativt god informasjonsside (som jeg også kan finne om Toyota og tarmslyng).

Stamming, tror jeg, blir tatt alvorlig av noen, men ikke mange. Stamming som sykdom og "psykdom" blir tatt alvorlig av et fagpersonell som ikke helt forstår hvorfor man stammer, og blir tatt alvorlig av dem som stammer.

Der jeg føler det butter mot, er en allmen aksept av stamming som handicap, samt en almen 'sosial godkjenning' av den 'kasten' de stamme (etter min erfaring og etter min mening) representerer.

Takk for svar!!

[silo]

Ja, jeg tror nok du har rett i at stamme ofte blir utsatt for diskriminering(skjult i de fleste tilfeller) men dette gjelder jo for alle såkalte "mindre" handikap.

Jeg har ikkke inntrykkk av at det er lettere for mennesker som stammer enn de som feks er halte, har vannhode eller er døve.

Har man et handikap er det sant at det kan lage hindringer i livet, men det nytter med informasjon og kjempe for sin egen verdighet slik at man fremstår som et forbilde for alle de andre som sliter...urettferdig ja det er det!

Dette ble litt på siden men fikk bare lyst til å si noe om dette....

[Ha-vanskelig]

Ja, jeg tror nok du har rett i at stamme ofte blir utsatt for diskriminering(skjult i de fleste tilfeller) men dette gjelder jo for alle såkalte "mindre" handikap.

Jeg har ikkke inntrykkk av at det er lettere for mennesker som stammer enn de som feks er halte, har vannhode eller er døve.

Har man et handikap er det sant at det kan lage hindringer i livet, men det nytter med informasjon og kjempe for sin egen verdighet slik at man fremstår som et forbilde for alle de andre som sliter...urettferdig ja det er det!

Dette ble litt på siden men fikk bare lyst til å si noe om dette....

Takk for tilbakemelding!

Enig at diskrimnering av stamme kan virke skjult. For meg som stam, er den imidlertid veldig åpen. Mange er faktisk veldig åpne i sin diskriminasjon av stamme og viser det ofte i situasjoner hvor de møter stamme, ved vitser, i jobbintervjuer, i skole-situasjoner, etc.

Jeg føler heller ikke at det er enklere for stamme enn for andre med andre handicap. La det med dette være sagt at jeg selvsagt annerkjenner andre handicap og de forferdelige problemene de medfører. En som stammer (en som stammer like mye som meg, og det er det mange stamme som gjør) mangler/har sterke begrensinger innen for muntlig kommunikasjon. Med andre ord, i møte med 'den andre', vil den stamme fekte med armene, ha motoriske forstyrrelser i ansiktet, blunke kraftig, ha vikende blikk, svette, og lage rare lyder, i stedet for å ha flytende talestrøm.

Dette kan virke komisk, og alle stammer ikke like mye. Men det er en realitet for mange stamme at man mangler vårt viktigste kommunikasjonsmiddel.

Informasjon om stamming og de problemer det medfører er viktig...det er ennå viktigere å informere om de ytterste konsekvensene stamming har for mange.

Mitt håp er annerkjennelse hos de som ikke stammer.

Takk for svar!!

[Gjest mislykket]

Det er begge interessante nettsider du legger frem. En som tar for seg en omdiskutert behandlingsform og en relativt god informasjonsside (som jeg også kan finne om Toyota og tarmslyng).

Stamming, tror jeg, blir tatt alvorlig av noen, men ikke mange. Stamming som sykdom og "psykdom" blir tatt alvorlig av et fagpersonell som ikke helt forstår hvorfor man stammer, og blir tatt alvorlig av dem som stammer.

Der jeg føler det butter mot, er en allmen aksept av stamming som handicap, samt en almen 'sosial godkjenning' av den 'kasten' de stamme (etter min erfaring og etter min mening) representerer.

Takk for svar!!

Vi lever jo i et mediesamfunn, et sosialt system med større og større krav til å bli hørt.

Siden antikken har vår kultur vært preget av kravet til verbal kommunikasjon - og da fremfor alt talegaven. Legenden sier at Demostenes puttet munnen full av småsten og forsøkte å overdøve havbruset med sin tale... altså overdøve et selvpålagt handicap. Han lytes visst med det. Men det kan være langt fra legende til virkelighet.

I mediesamfunnet gjelder at den som snakker høyest blir hørt. Når man pga. av kjevelås, tics, samt andre generende forstyrrelser av talemekanismen ikke klarer å uttrykke seg, kan vel dette sies å være en fare for demokratiet? Det er en klasse av stamme mennesker som ikke klarer å tale sin egen sak - bokstavelig talt!

Bibelen tegner bilde av et utopisk samfunn hvor "også den stamme skal kunne tale" (Salme 38,14-15).

Men vi har vel ennå langt igjen...

Jeg har forslag til følgende tiltak:

1) åpne for kvotering av stamme/taleuføre

2) la stamme/taleuføre få div. hjelpemidler som f.eks. sms-basert teknologi

3) bekjempelse av mobbing, diskriminering av stamme/taleuføre i hverdagen

4) holdningsskapende arbeid for å fremme forståelse for den stamme/taleuføre

Veien kan være å etablere et statlig resurssenter for stamme/taleuføre - gjerne egen avdeling for dem med såkalt "kjevelås"

Spørsmålet er om "klassen" av stamme er så resurssterk at v å r e behov blir hørt av en politikerskare som i større og større grad tenker på den daglige, medieskapte opinion. Og i massemedia slipper kun unntaksvis den stamme/taleuføre til...

Har du noen kommentarer til dette. Ha-vanskelig?

[Gjest Eivor]

Vi lever jo i et mediesamfunn, et sosialt system med større og større krav til å bli hørt.

Siden antikken har vår kultur vært preget av kravet til verbal kommunikasjon - og da fremfor alt talegaven. Legenden sier at Demostenes puttet munnen full av småsten og forsøkte å overdøve havbruset med sin tale... altså overdøve et selvpålagt handicap. Han lytes visst med det. Men det kan være langt fra legende til virkelighet.

I mediesamfunnet gjelder at den som snakker høyest blir hørt. Når man pga. av kjevelås, tics, samt andre generende forstyrrelser av talemekanismen ikke klarer å uttrykke seg, kan vel dette sies å være en fare for demokratiet? Det er en klasse av stamme mennesker som ikke klarer å tale sin egen sak - bokstavelig talt!

Bibelen tegner bilde av et utopisk samfunn hvor "også den stamme skal kunne tale" (Salme 38,14-15).

Men vi har vel ennå langt igjen...

Jeg har forslag til følgende tiltak:

1) åpne for kvotering av stamme/taleuføre

2) la stamme/taleuføre få div. hjelpemidler som f.eks. sms-basert teknologi

3) bekjempelse av mobbing, diskriminering av stamme/taleuføre i hverdagen

4) holdningsskapende arbeid for å fremme forståelse for den stamme/taleuføre

Veien kan være å etablere et statlig resurssenter for stamme/taleuføre - gjerne egen avdeling for dem med såkalt "kjevelås"

Spørsmålet er om "klassen" av stamme er så resurssterk at v å r e behov blir hørt av en politikerskare som i større og større grad tenker på den daglige, medieskapte opinion. Og i massemedia slipper kun unntaksvis den stamme/taleuføre til...

Har du noen kommentarer til dette. Ha-vanskelig?

http://www.stamming.no/hvor.htm

[Ha-vanskelig]

Vi lever jo i et mediesamfunn, et sosialt system med større og større krav til å bli hørt.

Siden antikken har vår kultur vært preget av kravet til verbal kommunikasjon - og da fremfor alt talegaven. Legenden sier at Demostenes puttet munnen full av småsten og forsøkte å overdøve havbruset med sin tale... altså overdøve et selvpålagt handicap. Han lytes visst med det. Men det kan være langt fra legende til virkelighet.

I mediesamfunnet gjelder at den som snakker høyest blir hørt. Når man pga. av kjevelås, tics, samt andre generende forstyrrelser av talemekanismen ikke klarer å uttrykke seg, kan vel dette sies å være en fare for demokratiet? Det er en klasse av stamme mennesker som ikke klarer å tale sin egen sak - bokstavelig talt!

Bibelen tegner bilde av et utopisk samfunn hvor "også den stamme skal kunne tale" (Salme 38,14-15).

Men vi har vel ennå langt igjen...

Jeg har forslag til følgende tiltak:

1) åpne for kvotering av stamme/taleuføre

2) la stamme/taleuføre få div. hjelpemidler som f.eks. sms-basert teknologi

3) bekjempelse av mobbing, diskriminering av stamme/taleuføre i hverdagen

4) holdningsskapende arbeid for å fremme forståelse for den stamme/taleuføre

Veien kan være å etablere et statlig resurssenter for stamme/taleuføre - gjerne egen avdeling for dem med såkalt "kjevelås"

Spørsmålet er om "klassen" av stamme er så resurssterk at v å r e behov blir hørt av en politikerskare som i større og større grad tenker på den daglige, medieskapte opinion. Og i massemedia slipper kun unntaksvis den stamme/taleuføre til...

Har du noen kommentarer til dette. Ha-vanskelig?

Mange gode forslag...dessverre tror jeg ikke tiden ennå er inne for realiseringen av disse.

Satt på spissen, beskriver du en virkelighet som oppleves av stamme...om ikke alle, så ihvertfall mange.

Det som er begynnelsen for ethveret forsøk er å få aksept for problemet i dagens samfunn. Når den stamme møter en person med jevn talestrøm, blir han møtt med frykt og unnvikende blikk. Det her problemet ligger, det her de første løsningene ligger.

Man løper ikke bort når man ser en blind. Man rømmer ikke når man skal prøve og kommunisere med en døv. Man vegrer seg i det lengste for å kommunisere med en stam.

Før man diskuterer sms-teknikk, må et grunnlag for aksept legges.

Med respekt,

[Gjest mislykket]

Mange gode forslag...dessverre tror jeg ikke tiden ennå er inne for realiseringen av disse.

Satt på spissen, beskriver du en virkelighet som oppleves av stamme...om ikke alle, så ihvertfall mange.

Det som er begynnelsen for ethveret forsøk er å få aksept for problemet i dagens samfunn. Når den stamme møter en person med jevn talestrøm, blir han møtt med frykt og unnvikende blikk. Det her problemet ligger, det her de første løsningene ligger.

Man løper ikke bort når man ser en blind. Man rømmer ikke når man skal prøve og kommunisere med en døv. Man vegrer seg i det lengste for å kommunisere med en stam.

Før man diskuterer sms-teknikk, må et grunnlag for aksept legges.

Med respekt,

Alt du skriver er jeg umiddelbart enig i. Det er på individplan at "grunnstene" for et normalt menneskeverdig liv for den stamme/taleuføre person bør legges. Det hjelper lite med nasjonalt resurssenter etc. dersom en til daglig blir møtt med ulike former for "avsky" bare fordi en er stam og/eller har "kjevelås".

En annen sak er jo å se på korrelasjonen av ulike "feil" - eksempelvis er jeg både mindre intelligent, stam og feit. Min erfaring er at det er vanskeligere å være stam når man i tillegg sliter med disse andre plagene.

Bare mine tanker...

[pamparium]

For lenge siden jobbet jeg på avdelingen for offentlige publikasjoner, og tok imot telefoner fra de som skulle bestille stortingsproposisjoner og odelstingsproposisjoner og innstillinger til stortinget og masse masse andre publikasjoner.

En av kundene våre var stam, og han jobbet i tillegg på et bibliotek og skulle alltid ha massevis av varer.

Etter hver samtale med denne mannen satt jeg igjen med tanken om at han var jaggu en av de tøffeste jeg visste om.

Han kunne godt ha sendt oss bestillingslista på fax, men han hadde vel bestemt seg for å ringe.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget, men dette nærmer seg 15 år siden, og fremdeles mener jeg at han var tøff.

[Ha-vanskelig]

For lenge siden jobbet jeg på avdelingen for offentlige publikasjoner, og tok imot telefoner fra de som skulle bestille stortingsproposisjoner og odelstingsproposisjoner og innstillinger til stortinget og masse masse andre publikasjoner.

En av kundene våre var stam, og han jobbet i tillegg på et bibliotek og skulle alltid ha massevis av varer.

Etter hver samtale med denne mannen satt jeg igjen med tanken om at han var jaggu en av de tøffeste jeg visste om.

Han kunne godt ha sendt oss bestillingslista på fax, men han hadde vel bestemt seg for å ringe.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget, men dette nærmer seg 15 år siden, og fremdeles mener jeg at han var tøff.

Hei,

Takk for svar og fin historie. Jeg kan levende lett sette meg inn i din kundes situasjon.

Og han var tøff. Husk på det at for mange stamme, er telefonsamtaler ekstra vanskelige av den enkle grunn at all konsenttrasjon og oppmerksomhet blir lagt på den muntlige kommunikasjonen. Den stamme har ingen mulighet til å prøve å henlede den andres oppmerksomhet bort fra det faktum at han/hun stammer.

På gaten, f.eks., når en stam prøver å kommunisere, er fektende armbevegelser, ovendreven kropslig kommunikasjonsdeltagelse og ansiktsbevegelser "triks" den stamme kan bruke for å omgå vanskelige ord og å "ta sats".

I telefonen er det nyttesløst. Da er det kun den stamme og stemmen hans/hennes som gjelder. Derfor er det mange stamme som frykter telefonen, og derfor er det sterkt av en stam som takler en slik situasjon.

Det viktige her her selvsagt din reaksjon, en reaksjon det dessverre er en mangelvare på.

Vennlig hilsen,