Separasjonsangst.

[bangkok]

Som dere ser av innlegget litt lenger ned på siden, og noen sider enda lenger bak, så har vi jobbet litt på hjemmebane med seperasjonsangst i forbindelse med barnahagestart.

Og jeg takker igjen deg som kom med veldig mange gode råd her på siden, svarte ditt gav noen aha opplevelser, og nyttig bakgrunnsinformasjon:-)

Dette er et vitkig tema - og det er viktig at vi snakker om det og deler erfaringer om det. På den måten så blir vi alle litt klokere, enda litt mer klar over signalene og kan bli enda flinkere til å hjelpe barna våre :-)

Våre erfaringer er at fysisk kontakt har vært veldig viktig for våre barn helt fra starten.

Den første tiden brukte vi mye tid til å sitte i sofaen med barna på fanget eller i armkroken. Vi brukte mye "flaskemating" liggende på fanget, som med en baby, selv om guttene var 16 mnd.

Vi danset ofte med dem til rolig musikk( gutta kan flere Eggum sanger utenat),mens vi holdt dem tett inn til oss.

Det var også i en dansesituasjon, det første store "gjennombruddet"kom med våre gutter. Det var en ubeskrivelig følelse å få en god klem og ordene med inderlig stemme: "min mamma":-)

Også nå to år etter at vi hentet dem, så bruker vi fortsatt mye tid på nærhet - gjennom fortsatt å bruke flaske med vann, teppe som barnet pakkes inn i, særlig på kvelden når de er litt trøtte - og lese bøker og leke.

Guttene sovner stort sett alltid i egne senger, men kommer ofte inn i vår seng i løpet av natten, vi har tenkt at dette er en trygghet de har behov for.

Noen vil kanskje si at vi bruker for mye tid på dette men. Men vår erfaring tilsier at dette har vært og er viktig for våre barn. Og jeg tror at det "forarbeidet" vi har gjort også har gjort det lettere både for oss og ungene å takle reaksjoner i forbindelse med foreksempel barnahagestart, og andre situasjoner som krever adskillelse.

Jeg skriver ikke dette for å vise hvor flinke vi er :-)

For vi gjør sikkert mange feil hver dag - og det er ikke alltid tålmodigheten strekker til med trassige små gutter i heimen - men det var informasjon som dette, jeg savnet da jeg selv ventet på å få barna hjem - informasjon og tips om hva som var lurt å gjøre den første tiden hjemme.

På tross av litt trøbbel med barnehagestart og ved andre endringer, som foreksempel ferier, så er våre barn i dag trygge og glade. Og tilknytningen til oss virker god.

Situasjoner som krever adskillelse går også nå veldig bra. Selv om vi må forsikre gang på gang at vi kommer tilbake.

Alle barn er forskjellige, og har kanskje andre behov enn det vi opplevde at våre hadde. Men dette er sånn som vi har opplevd det - og har noen av dere nytte av det så er herved erfaringene delt:-)

[thaimor]

Så fint skrevet! Kjenner igjen fangkos, flasker, tepper, min mamma... osv. Mye av dette driver vi med i dag også

Som sagt før, finnes ingen superoppskrift, men enhver gir det man tror barnet trenger. Trygghet, kos og gode "koseminner" kan ihvertfal ingen få for mye av

[sibadulla]

Hei,

Jeg er så enig, så enig med deg Bangkok! Dette er et viktig tema - og det føles som en stor fordel å nå ha lest dine innlegg og de flotte svarene du har fått, nå mens vi venter på å få minimannen vår hjem! Det har vært virkelig lærerikt. Takk for at du tar opp temaer som dette )

Jeg tror dette er reaksjoner alle adoptivforeldre må være forberedt på å kunne møte - i større eller mindre grad.