Utviklingshemmet i vanlig klasse

[Gjest Dina Martine]

Hei,

Datteren min på 6 år har begynt i 1. klasse. Hun er lett psykisk utviklingshemmet og forstår ikke like mye som andre barn og da særlig i det sosiale. Vanskelig å ta hint og å leke rollelek osv.

Jeg regnet med at det kom til å gå ganske bra for hun klarte seg bra sosialt i barnehagen, men da kjente hun jo barna der i flere år. Nå er hun ganske utenfor og de andre barna gidder ikke leke noe særlig med henne. Lærerne er imot å informere og snakke så mye om det med de andre barna for de mener at det vil gjøre det verre for henne.

Nå har jeg blitt spurt om hva slags tiltak som bør settes i gang i klassen sånn at hun skal bli mer godtatt. Jeg har tenkt på mer informasjon til de andre barna for å øke forståelsen deres, men er usikker.

Har dere noen råd til hva de eller jeg kan gjøre på skolen? Det er jo nå det er viktig å gjøre noe, når hun nettopp har begynt der! Har tenkt på spesialskole etter barneskolen, men vil ha henne på den skolen en stund til sånn at de finner ut litt mer av hva slags fremtid hun har.

Gode råd mottas gjerne fra desperat mor!

[Line]

Først av alt, ikke sett jenta di bort på spesialskole uten at dere ser at det er helt nødvendig! Da vil hun bare føle seg enda mer tilsidesatt bland funksjonsfriske barn, selv om fellesskapet blant funksjonshemmede kanskje er sterkere for henne...

Informasjon er viktig! Hvorfor vil ikke lærerne informere de andre barna om henne? Det trenger ikke være noen avanserte greier de sier, men ting bør heller ikke holdes hemmelig for dem! Barn på den alderen der er veldig tilpasningsdyktige, og de holdningene de blir tillagt, kommer fra de voksne! Tro det eller ei! Her er det viktig å lære barna å være tolerante og inkluderende, fortelle dem hvorfor, og la dem få lov til å forstå hvor viktig det er for ALLE å ha venner!

Ikke være overbeskyttende, og ikke hold tilbake ting som DU mener at barna rundt henne bør vite!

Dattera mi er sengevæter, og dette synes hun er litt ekkelt selv. Da barna i klassen spurte henne etter et sykehusbesøk om hvorfor hun hadde vært der, svarte hun kort og greit "Fordi jeg har litt problemer med magen min". "Åja, det har jeg og hatt", svarte hun som spurte, og ferdig med det. )

Søstera mi er handicappet, ble født med en svulst på lillehjernen, og ble hjerneskadet etter en stor operasjon for å fjerne denne som toåring. Hun begynte et år senere på skolen, men har hele veien hatt gode venner. Personlig assistent har hun også hatt hele tida, og har hatt et litt annet opplegg enn resten av skolen siden hun blant annet begynte å lese først som elleveåring. Men hele tida har hun vært i normal klasse, og det har aldri vært noen antydning til mobbing i det hele tatt. Og det er nok den grunnleggende forståelsen resten av klassen hennes fikk helt fra starten av som kan ta æren for det!

Nå fungerer hun helt greit, hadde et ekstra år på videregående for å lære seg husarbeid, å handle, vaske, personlig hygiene... og hun har fått en integreringsjobb i en dagligvarebutikk her vi bor. Dette stortrives hun med!

[Gjest bebba]

Har du prøvd å henvende deg til PP-tjenesten eller sosiallærer på skolen? Ta dette spørsmålet opp med dem.

[En_Mamma]

Jeg er enig i det Line skriver. Ellers vil jeg si at dette er skolens ansvar, de - eller deres samarbeidspartnere - skal komme med tiltak. Har datteren din en IOP? I en slik kan en definere mål og tiltak for integrasjon/inklusjon og sosial tilhørighet.,

[Gjest starya]

"Lærerne er imot å informere og snakke så mye om det med de andre barna for de mener at det vil gjøre det verre for henne."

Dette synes jeg var merkelige synspunkter fra en lærer. Er det noe som kan forhindre mobbing og utestenging, så er det jo nettopp informasjon!

å min sønns skole går det en autistisk gutt, som også er på samme sfo. Hver høst får nye barn vite litt om ham slik at de forstår hvorfor han er som han er. (En dag kom sønnen min hjem og fortalte meg mye om ham) Det blir også fortalt noen ord om ham på info som sendes ut fra sfo på høsten, slik at foreldre er informert. Dette synes jeg er svært positivt.

Det er etter min mening viktig at informasjonen kommer så tidlig som mulig, FØR eventuelle fordommer eller misforståelser rekker å feste seg.