Hva er egentlig poenget med å svare slik på innlegg?

[Gjest kall_meg_hva_du_vil]

Hei!

Sitat: "Mora til venninna mi kom spurtende hver gang vi krangla og skulle fikse alt. Vi hata henne og vi foraktet jenta som ikke klarte å ordne opp og isteden bare løp for å hente moren sin."

Hvordan var det, kom moren spurtende uoppfordret, eller løp jenta og hentet henne? Bare sånn for å klare opp i om hun var en sladrehank eller ikke.

Jeg undres også over at så mange begrunner det med at de aldri har hatt fast nick på DOL når de svarer anonymt på innlegg.

Det var begge deler som skjedde. Mora av seg selv og gjorde hun ikke det ble hun henta. Fornøyd?

Angående nick, så har jeg aldri sagt at jeg ikke har hatt fast nick her. Men jeg var aldri noen dol-kjendis og følte ikke at noen la merke til meg, så da forsvant jo hele poenget med fast nick så jeg kutta det ut.

[Cmoo]

Det var begge deler som skjedde. Mora av seg selv og gjorde hun ikke det ble hun henta. Fornøyd?

Angående nick, så har jeg aldri sagt at jeg ikke har hatt fast nick her. Men jeg var aldri noen dol-kjendis og følte ikke at noen la merke til meg, så da forsvant jo hele poenget med fast nick så jeg kutta det ut.

Jeg var bare nysgjerrig på om det var moren som løp og skulle ordne opp hele tiden, eller om datteren løp og sladret til enhver tid.

Eller om det rett og slett var en fiktiv historie, for å understreke ett poeng.

[Gjest kall_meg_hva_du_vil]

Jeg var bare nysgjerrig på om det var moren som løp og skulle ordne opp hele tiden, eller om datteren løp og sladret til enhver tid.

Eller om det rett og slett var en fiktiv historie, for å understreke ett poeng.

Nei den er helt ekte. Men jentungen har ikke blitt så verst med tiden. Mora er fremdeles ei kjerring.

[Gjest Novembermom]

Du spurte og du fikk svar. Det var ikke min intensjon å slenge dritt.

Grunnen til at en del her reagerer forholdsvis sterkt på innleggene dine er at vi husker hvordan det var å være barn. Og vi husker hvordan det var med disse gesjeftige mødrene, enten de var våre egne eller andres. De var intet mindre enn en pest og en plage! Mora til venninna mi kom spurtende hver gang vi krangla og skulle fikse alt. Vi hata henne og vi foraktet jenta som ikke klarte å ordne opp og isteden bare løp for å hente moren sin. Unger må lære å ordne opp sjøl! Lærer de ikke det får de problemer etterhvert. Er det virkelig så vanskelig å skjønne?

Til informasjon så har jeg ikke noe fast nick her, men kanskje jeg passordbeskytter akkurat dette jeg bruker nå.

Alle husker hvordan det er å være barn ja. Barn er slemme med hverandre, men barnet hennes har fått gjennomgått mer enn nok synes jeg.

Og vil hun skrive om det her inne, så får hun lov til det.

Hvis folk ikke kan svare saklig, og innholdet i tillegg ikke er interessant, ja da er det bedre å la være å svare altså.

Alle barn tar ikke igjen og det er alldeles ikke noe galt i å hjelpe dem heller.

Jeg vet hvordan det er å være mobbeoffer og ta i mot all den dritten man får slengt etter seg.

Hvis mine barn blir mobbet på skolken/av venner, så kommer jeg til å gjøre noe med det uavhengig av andre synes om det.

[Cmoo]

Nei den er helt ekte. Men jentungen har ikke blitt så verst med tiden. Mora er fremdeles ei kjerring.

He he he he....

[kie]

Kan ikke annet enn å støtte siste taler her. Jeg var SÅÅÅ flau de få gangene min mor på liv og død ville prate med skolen og ordne opp i ting. Heldigvis skjønte hun det ganske tidlig, og lot meg få ordne opp selv.

*støttes*

Husker ennå hvordan det var å komme hjem og betro seg etter en "tuppen og lillemor-krangel" med venninnen min.

Masse trøst og "pumping" av info, og så fort jeg var "ferdig" med å grine og hadde gått på rommet mitt hørte jeg modern i telefonen:

"Ja, hallo. Dette er mamman til kie. Ja, nå skal du høre, at nå ligger kie og gråter her og..bla bla bla"

Etterfulgt av en UTROLIG pinlig "nå-skal-vi-bli-venner-igjen-seanse"

Tror det skadet vennskapet mer enn diverse krangler, og det gjorde definitivt noe med min tillit til moder'n i sånne saker.

[Solsikke]

*støttes*

Husker ennå hvordan det var å komme hjem og betro seg etter en "tuppen og lillemor-krangel" med venninnen min.

Masse trøst og "pumping" av info, og så fort jeg var "ferdig" med å grine og hadde gått på rommet mitt hørte jeg modern i telefonen:

"Ja, hallo. Dette er mamman til kie. Ja, nå skal du høre, at nå ligger kie og gråter her og..bla bla bla"

Etterfulgt av en UTROLIG pinlig "nå-skal-vi-bli-venner-igjen-seanse"

Tror det skadet vennskapet mer enn diverse krangler, og det gjorde definitivt noe med min tillit til moder'n i sånne saker.

Men nå var det ikke det det var snakk om i mitt innlegg. For øvrig tror jeg ikke du kie hadde syntes det hadde vært så morsomt å få slike svar som jeg fikk i dine "alvorlige" innlegg. Du har også sluppet ut litt damp her på dol, uten at det er noe galt i det.

Poenget mitt er hvorfor slenge dritt? Hvorfor ikke holde kjeft?

[kie]

Men nå var det ikke det det var snakk om i mitt innlegg. For øvrig tror jeg ikke du kie hadde syntes det hadde vært så morsomt å få slike svar som jeg fikk i dine "alvorlige" innlegg. Du har også sluppet ut litt damp her på dol, uten at det er noe galt i det.

Poenget mitt er hvorfor slenge dritt? Hvorfor ikke holde kjeft?

Eh...

Svaret mitt var til leenie.

[Solsikke]

Eh...

Svaret mitt var til leenie.

Ja i tråden jeg startet. derfor kommenterete jeg det

[Apostrof]

Men hva er poenget med å være ufin leeenie det var det jeg spurte om.

Jeg sier ikke at du ikke har rett, for det har du helt sikkert. Og jeg vet at jeg er hønemor og jobber aktivt med det. Derfor bruker jeg DOL som en liten ventil for å slippe ut litt frustrasjon.

Hei Solsikke.

Jeg er enig med deg i at skal man svare på en tråd positivt eller negativt så kan det gjøres på en saklig måte. Og det var ikke et videre saklig svar du fikk. Selv om du nå fikk forklaring på det innlegget.

Angående mødre som stormer inn og ordner opp som ble nevnt her i tråden. Så kan jeg si at jeg satt i den andre enden av dette. Ingen ordnet opp og selv sa jeg ingenting. Det var ikke grov mobbing det var snakk om men ille nok. Tilslutt eksploderte det for meg og mange år med undertrykkelse skulle hevnes. Det endte opp i at jeg ble en rebell. Som ikke lærere eller moren min kunne hanskes med. Jeg ble et utyske rett og slett. Så en gylden middelvei er kanskje å foretrekke når det gjelder å håndtere mobbing.