Jeg holder på å bli gal..........

[dok]

Nei jeg håper ikke det blir så ille, men denne ventetiden holder på å ta knekken på meg. Vi venter ikke tildeling før ca april, men jeg synes tiden har stoppet opp. Er veldig redd for at en av oss skal bli alvorlig syk så vi ikke får adoptert. Jeg sitter å tenker og grubler og lengter og lengter, så jeg stivner helt i skuldrene. Siden jeg jobber som nattevakt har jeg ganske mange timer å tenke på (er alene på avd).

Jeg drømmer at de kommer på jobben min med barnet fordi jeg ikke har tid til å møte opp selv. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre, dette begynner å gå utover alle som er i nærheten av meg, tar alt innover meg for tiden. Er det noen andre som har hatt det sånn og har dere noen tips på hva jeg kan gjøre så dagene går litt lettere?

Hilsen fra en tussete

[Gjest nijni]

Kjenner meg godt igjen i det du sier.

Ventetia er forferdelig tung. Jeg har mang en gang vært stiv i nakken og stiv i musklaturen pga. bekymringer og stress i forbindelse med prosessen.

Vet ikke om jeg har noen gode råd å komme med. Det som er sikkert er jo at barnet kommer når det kommer. Og at vi ikke har noen innflytelse på når dette finner sted.

Du må bare la livet gå sin vante gang. Prøv å sette det små mål hver mnd. Jeg har vel vært innom de fleste former for hobby virksomheter i denne lange ventetiden og det har julpet på. Finn en hobby, og start med å lage noen fine julegaver. Eller begynn å kjøpe julegaver.

Det å ta seg tid til venner og familie. Det å ha noen å prate med om hvordan man har det, er det aller viktigste i denne perioden. Fortell de på jobben hvordan hva du føler og hvor hardt denne ventetia går inn på deg. Jo flerer du får med deg inn i din verden jo flere har du rundt deg, som vil støtte opp om de tunge og lange dagene.

Det å være åpen og ærlig overfor seg selv og de nærmeste er veldig viktig, fordi du vil helt sikkert føle at livet går veldig opp og ned i denne delen av prosessen.

Men tenk fremover og tenk så DEILIG det blir når alt dette tar en ende og du er i mål. Da har du fått verdens fineste gave...

Lykke til i tiden fremover.

Hjertelig hilsen ei som kjenner seg igjen i den delen av prosessen.

Klem fra

[molli]

He-he, du høres akkurat ut som andre gravide som venter barn. Mye rare tanker og bekymringer, den er felles.

Synes nijni under her har et godt forslag til deg. Hva med en hobby? Du skriver du har nattevakter og mye tid til å tenke. Hva med å bruke noe av ventetiden på å f.eks. strikke de flotteste og nydeligste plagg til barnet? Nå finnes et utall av farger som er kjønnsnøytrale å velge i mellom, hvitt og beige er også en sikker vinner.

Strikk i vei! Sy, planlegg, dekorer rommet, kjøp seng.

Lykke til i en konstruktiv ventetid! :-)

Det sier altså jeg som ikke hadde greid å strikke en genser om det så gjaldt livet...:-)

[Gjest yngst?]

Jeg og mannen min har tenkt lenge på at vi skal adoptere, men har tenkt å vente til netter nyttår. Når jeg leser det ene innlegget etter det andre om hvor frustrerte folk blir av å vente, tror jeg det er smart å begynne snart. For allerede nå har tankene mine blitt skrudd over på barn, tenker på det HELE tiden og har massevis av spørsmål.Gruer meg til jeg får det sånn som de som venter på å hente barnet sitt....... Likevel gleder jeg meg til selve prosessen, er det ikke noen som synes denne er spennende i seg selv?

Et tips (selv om jeg ikke har peiling) er å prøve å leve i nuet og nyte nåtiden og dagene som er nå. Man vet aldri hva morgendagen bringer. Lykke til!

[bringrid]

Kjenner meg godt igjen i det du sier.

Ventetia er forferdelig tung. Jeg har mang en gang vært stiv i nakken og stiv i musklaturen pga. bekymringer og stress i forbindelse med prosessen.

Vet ikke om jeg har noen gode råd å komme med. Det som er sikkert er jo at barnet kommer når det kommer. Og at vi ikke har noen innflytelse på når dette finner sted.

Du må bare la livet gå sin vante gang. Prøv å sette det små mål hver mnd. Jeg har vel vært innom de fleste former for hobby virksomheter i denne lange ventetiden og det har julpet på. Finn en hobby, og start med å lage noen fine julegaver. Eller begynn å kjøpe julegaver.

Det å ta seg tid til venner og familie. Det å ha noen å prate med om hvordan man har det, er det aller viktigste i denne perioden. Fortell de på jobben hvordan hva du føler og hvor hardt denne ventetia går inn på deg. Jo flerer du får med deg inn i din verden jo flere har du rundt deg, som vil støtte opp om de tunge og lange dagene.

Det å være åpen og ærlig overfor seg selv og de nærmeste er veldig viktig, fordi du vil helt sikkert føle at livet går veldig opp og ned i denne delen av prosessen.

Men tenk fremover og tenk så DEILIG det blir når alt dette tar en ende og du er i mål. Da har du fått verdens fineste gave...

Lykke til i tiden fremover.

Hjertelig hilsen ei som kjenner seg igjen i den delen av prosessen.

Klem fra

Hei

Dette som dere skriver her om den fryktelige ventetiden, må jo bli interessant lesning for barnet senere i livet. Så mitt råd til alle dere som venter, er å skrive ned tankene om den såre ventingen på det deilige barnet som kommer.

Jeg som bestemor skrev ned en del tanker til mitt første barnebarn, og har tenkt å gi ham det i konfirmasjonspresang.

Både han og søsteren hans har vært hos meg i dag. Det ble mange klemmer og mye latter som alltid, og jeg blir sliten og glad når pappaen kommer og henter dem hjem.

Hilsen farmor

[Gjest BlirMammaSnart!]

Hei!

Ingen tips, men jeg har en fortelling og hvordan forskjellige tidsperspektiv.

I går hentet jeg en venninde av meg på Gardemoen. I bilen blir vi jo selvsagt sittende og skravle. Om alt og ingenting. Vi snakker om mitt bryllup og at det nå er 4år siden, begge var selvsagt enig om at det virket som i fjor. Så snakker vi videre, og min venninde skjønner ikke hvor all tiden blir av; da jeg tipser henne i at vil hun ha tidsperskektiv er det bare og begynne og adoptere!!!

Vi får holde ut og tenke på at den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves.

Vennlig hilsen

[dok]

Tusen takk for alle som har tatt seg tid til å svare. Det er så godt å ha dere alle sammen på dol. Dere er der alltid når noen øser ut sin frustrasjon.

Takkeklem fra