Er så lei meg..........

[Gjest litchi]

En onkel jeg var veldig glad i døde for noen dager siden. Jeg mistet en kjær tante i sommer. Har også hatt 2 spontanaborter det siste året, og mannen min har mistet sin kjære bestemor og to tanter de to siste årene.

Jeg er så lei meg !! I dag er jeg ganske pessimistisk og tenker at det ikke er vits å begynne en adopsjonsprosess heller - blir sikkert ikke godkjent pga trøbbel i oppveksten og 5 års psykologbehandling for å bearbeide det (avsluttet for snart 5 år siden).

Men jeg kommer nok over dette også - ble bare så innmari knust av å miste onkelen min så brått og altfor, altfor tidlig.... Også "baller det på seg"....

Sukk....

Men forresten - dagens glede var å lese om alle som har fått tildeling ! Orket ikke svare alle, men til de som leser dette: GRATULERER !!!! Jeg ble så rørt....

[brilleslangen]

Klart du er lei deg.

Når du opplever et tap er det jo helt naturlig å være lei seg. Sunt er det også. Det blir iallfall ikke noe bedre av at man fornekter følelsene/stenger følelsene inne. Så bare vær lei deg når du føler for det.

Og når man er lei seg er det heller ikke så lett å se positivt på ting, men ikke gi opp. Du skal se det går deres vei tilslutt.Lykke til.

[Mamta]

Kjære deg.

Ville bare si at jeg føler med deg. Ikke underlig at du er lei deg etter å ha opplevd såpass mange tap på relativt kort tid.

Ta den tiden du trenger til å sørge. Og så èn dag vil du se annerledes på det hele.

Slenger med et lite visdomsord på tampen: "Når noe i deg begynner å verke, så spør: "Når merket jeg denne smerten første gang?" Kanskje er det et gammelt sår som er iferd med å gro."

Ønsker deg og dine alt godt fremover. Mange trøsteklemmer fra en som har vært i den "dalen" der du er nå...

[Gjest BlirMammaSnart!]

Ville bare gi deg en kjempe stor trøste klem

[xkineserinden]

Kjære Litchi, Trist at du er så lei deg. Likevel har du overskudd til å gratulere oss som har blitt mamma i dag. Tror du er ei sterk og tøff jente som ikke har noe å frykte i en adopsjonsprosess. Det som kjennetegner "eneren" er ikke et feilfritt liv, men evnen til å "reise seg" når man faller. Stå på - ta deg tid til å sørge over dine - det fortjener de sikkert - og du vil nok lære mye verdifullt selv også under sorgbearbeidelsen. Stor trøsteklem fra meg.

[Gjest blomstring]

Det er ikke rart du er lei deg...Men du har fått så mange fine slags oppmuntringer her synes jeg, som jeg bare gjerne vil slutte meg til. Tenk så sterk en blir av virkelig å klare å kjenne på de vanskelige tingene, det er vel gjennom de harde motbakkene at man for alvor kommer videre....

ønsker deg det aller beste!