Mistet jenta vår i uke 22

[Milli1365380400]

Etter at vi mistet den lille jenta vår, har jeg vært veldig opptatt av å få svar på hvorfor ting skjedde og hva som skjedde. Jeg forteller litt av min historie for å høre om noen kanskje har opplevd noe lignende.

Svangerskapet mitt gikk veldig greit, helt til jeg kom i uke 17. Da begynte jeg å blø. Etter hvert fant legene ut at morkaken min lå veldig lavt, helt i kant med livmorhalsen. Jeg ble sykemeldt og pendlet mellom sofaen, sengen og kontroller på sykehuset i fire uker. Legene hadde stor tro på at dette ville gå bra. Morkaken ville flytte seg lenger opp etter hvert som livmoren vokste.Men jeg var likevel bekymret, for jeg blødde så mye.

I slutten av uke 22 fikk jeg veldig vondt nederst i magen og jeg blødde mye. "Vondten" kom med fem minutters mellomrom og varte i ca. 30 sek. Var på sykehuset et par ganger iløpet av helgen, men fikk til svar at det var nok bare kynnere, det var ingen fødsel på gang og babyen hadde det bra. Den fjerde dagen med vondt, ble smertene bare verre og verre. Sent på kvelden reiste vi inn på sykehuset. Ca. fem minutter etter at vi kom inn fødte jeg vår lille førstefødte på toalettet. Det kunne ha skjedd hjemme. Jeg er glad vi rakk sykehuset.

Hele måneden med blødninger og selve fødselen opplevdes veldig traumatisk for oss.

Sitter her med blødninger/renselse og melken renner. Skulle gjort alt i verden for å få den lille jenta vår tilbake. Savner henne så forferdelig.

Vi har et fint bilde av henne og fot- og håndavtrykk. Mange dager sitter jeg i timevis og bare ser på bildet av den lille jenta vår. Hun vil alltid ha en stor plass i hjertene våre!

Er det noen som har opplevd noe lignende og har lyst til å fortelle sin historie?

Hilsen Milli

[Salina]

Kjære Milli!

Leit å høre om den lille jenta deres som dere mistet! Skulle ønske at ingen i hele verden måtte oppleve noe så meningssløst og urettferdig som det å miste et barn.. Men desverre skjer det noen av oss. Da kan det være godt å vite at man ikke er alene. Jeg har hatt god hjelp av de skjønne menneskene her inne, håper at også du får det!

Måten du mistet datteren din på høres ut som en traumatisk opplevelse! Både måneden med blødninger som førte til uskikkerhet, og fødselen. Tross alt var det godt at dere var på sykehuset da det skjedde, slik at hjelpen ikke var langt unna!

Håper du og pappaen har det greit sammen, og kan snakke om det som skjedde. Håper også at du har venner og familie rundt deg som du kan snakke med. Jeg vet desverre av egen erfaring at det var mange som trakk seg unna etter at vi mistet gutten vår.

Jeg har ikke opplevd det samme som deg, men gutten min døde da jeg var 21 uker på vei. Tor Erling var også vår førstefødte.. Han hadde en så alvorlig hjertefeil at vi valgte å avbryte svangerskapet.

Jeg tenker mye på hvorfor han fikk denne hjertefeilen, om jeg hadde skyld i det og om noe kunne ha blitt gjort annerledes.. Og hvorfor det i det heletatt skjedde oss. Disse spørsmålene får vi nok aldri svar på.

Jeg kan også sitte i mange timer å se på bildene av Tor Erling. Han var jo så nydelig!!

Han så helt perfekt ut, som en bitteliten baby! Jeg har laget en album med bilder, dikt og dagbok fra tiden før og etter at Tor Erling døde. Denne er god å sitte å bla i. De er jo de eneste minnene jeg noen gang kommer til å ha av gutten min..

Jeg leste lengre ned at du har funnet sangen av Carola. Det er en helt nydelig sang. Jeg gråter hver gang jeg hører på den..

Ønsker deg bedre dager, Milli!

Gode klemmer fra Hanah

PS: Send meg gjerne en mail om du vil snakke. Min adr:

[email protected]

[Milli1365380400]

Kjære Milli!

Leit å høre om den lille jenta deres som dere mistet! Skulle ønske at ingen i hele verden måtte oppleve noe så meningssløst og urettferdig som det å miste et barn.. Men desverre skjer det noen av oss. Da kan det være godt å vite at man ikke er alene. Jeg har hatt god hjelp av de skjønne menneskene her inne, håper at også du får det!

Måten du mistet datteren din på høres ut som en traumatisk opplevelse! Både måneden med blødninger som førte til uskikkerhet, og fødselen. Tross alt var det godt at dere var på sykehuset da det skjedde, slik at hjelpen ikke var langt unna!

Håper du og pappaen har det greit sammen, og kan snakke om det som skjedde. Håper også at du har venner og familie rundt deg som du kan snakke med. Jeg vet desverre av egen erfaring at det var mange som trakk seg unna etter at vi mistet gutten vår.

Jeg har ikke opplevd det samme som deg, men gutten min døde da jeg var 21 uker på vei. Tor Erling var også vår førstefødte.. Han hadde en så alvorlig hjertefeil at vi valgte å avbryte svangerskapet.

Jeg tenker mye på hvorfor han fikk denne hjertefeilen, om jeg hadde skyld i det og om noe kunne ha blitt gjort annerledes.. Og hvorfor det i det heletatt skjedde oss. Disse spørsmålene får vi nok aldri svar på.

Jeg kan også sitte i mange timer å se på bildene av Tor Erling. Han var jo så nydelig!!

Han så helt perfekt ut, som en bitteliten baby! Jeg har laget en album med bilder, dikt og dagbok fra tiden før og etter at Tor Erling døde. Denne er god å sitte å bla i. De er jo de eneste minnene jeg noen gang kommer til å ha av gutten min..

Jeg leste lengre ned at du har funnet sangen av Carola. Det er en helt nydelig sang. Jeg gråter hver gang jeg hører på den..

Ønsker deg bedre dager, Milli!

Gode klemmer fra Hanah

PS: Send meg gjerne en mail om du vil snakke. Min adr:

[email protected]

Hei Hanah!

Så trist å høre om gutten deres, Tor Erling. Godt at dere har mange bilder av ham. Vi har bare et bilde av den lille jenta vår, vi var jo ikke forberdt på fødselen. På sykehuset tok de bilde av henne dagen etterpå. Kan sitte i timevis og bare beundre den lille skjønne jenta vår.

Har også opplevd slike tanker som du, hvorfor dette måtte skje oss o.s.v. Tenker ofte på alle de som blir gravide og ikke ønsker barnet sitt-men likevel får det.

Vi har heldigvis mange venner som stiller opp, og kollegene mine er helt fantastiske. De viser at de bryr seg. Du forteller om venner som svikter. Jeg tror nok mange synes det er vanskelig å forholde seg til oss som har opplevd en slik uendelig sorg.

Jeg merker godt at jeg ikke trives alene nå. Jeg må ha folk rundt meg, snakke med noen i telefonen eller surfe på internet. Når jeg er alene kommer alle de depressive tankene. Synes også det er godt å komme ut, siden jeg var veldig "isolert" den måneden jeg måtte holde meg i ro.

Sorgen er veldig tung å bære, men vår tid kommer nok da vi også kan finne noen lyspunkter i tilværelsen.

Har dere fått god oppfølging etter at dere mistet sønnen deres? Hva slags oppfølging har dere i så fall fått?

Merker godt at jeg og mannen min sørger i "utakt", men det er veldig godt å være klar over at det er normalt- så kan vi ta hensyn til hverandres måter å sørge på og forstå hverandre.

Tenker på deg!

Klem fra Milli!

[Salina]

Hei Hanah!

Så trist å høre om gutten deres, Tor Erling. Godt at dere har mange bilder av ham. Vi har bare et bilde av den lille jenta vår, vi var jo ikke forberdt på fødselen. På sykehuset tok de bilde av henne dagen etterpå. Kan sitte i timevis og bare beundre den lille skjønne jenta vår.

Har også opplevd slike tanker som du, hvorfor dette måtte skje oss o.s.v. Tenker ofte på alle de som blir gravide og ikke ønsker barnet sitt-men likevel får det.

Vi har heldigvis mange venner som stiller opp, og kollegene mine er helt fantastiske. De viser at de bryr seg. Du forteller om venner som svikter. Jeg tror nok mange synes det er vanskelig å forholde seg til oss som har opplevd en slik uendelig sorg.

Jeg merker godt at jeg ikke trives alene nå. Jeg må ha folk rundt meg, snakke med noen i telefonen eller surfe på internet. Når jeg er alene kommer alle de depressive tankene. Synes også det er godt å komme ut, siden jeg var veldig "isolert" den måneden jeg måtte holde meg i ro.

Sorgen er veldig tung å bære, men vår tid kommer nok da vi også kan finne noen lyspunkter i tilværelsen.

Har dere fått god oppfølging etter at dere mistet sønnen deres? Hva slags oppfølging har dere i så fall fått?

Merker godt at jeg og mannen min sørger i "utakt", men det er veldig godt å være klar over at det er normalt- så kan vi ta hensyn til hverandres måter å sørge på og forstå hverandre.

Tenker på deg!

Klem fra Milli!

Hei, Milli!

Takk for meldingen.

Godt å høre at du har venner, familie og gode kollegaer rundt deg som støtter deg!

Og ja, det er så utrolig urettferdig med alle de som ike ønsker å få barn får sunne friske barn, og ikke vi.. Men slik er desverre verden, urettferdig og til tider meningsløs..

Du lurte på om hvilken oppfølging vi har fått..

Vi var i en ganske spesiell situasjon. Det tok for eksempel mange dager fra vi fikk vite at vår lille gutt hadde en hjertefeil, til svangerskapet ble avbrutt.

Vi tilbringte mange dager i Trondheim på 'nasjonalt senter for fostermedisin'.Det ble utført utallige Ultralyder og fostervannsprøve.. I denne tiden fikk vi "tildelt" en jordmor, en sosionom og en lege. Det var godt å bare ha noen få å personer å forholde seg til, og de vi fikk best forhold til var legen og sosionomen.

Jeg kunne ringe de når som helst, og det ble også noen telefoner i helvetesuka, da vi gikk og ikke visste hva utfallet ville bli, om Tor Erling kunne klare det, eller om han måtte dø.

I tiden etter fødselen fikk jeg tilbud om å snakke med jordmora mi her på hjemstedet, men jeg ville ikke det.

Derfor fikk jeg tilbud om å holde kontakten med sosionomen min i Trdh. Hun ringte vel hver uke i begynnelsen, og det var godt. Nå har vi en avtale om at hun ringer meg hver 14. dag.

Vi har vært i Trondheim på samtaler tre ganger siden i mars. De tar seg skikkelig av oss, helt fantastiske mennesker!!

Har vært i kontakt med foreningen 'et barn for lite' også, med ønske om sorggruppe, men hørte aldri noe mer fra dem..

Du kan sende meg en mail om du vil snakke mer!

[email protected]

Varme tanker sendes din vei!

Gode klemmer fra Hanah

[numme]

Kjære Milli.

Først vil jeg bare si at det var kjempe trist å høre historien din, når man har opplevd å miste et barn ber man om at ingen andre vil oppleve det samme. Desverre er ikke verden slik...

Vi mistet Hannah da jeg var 5 mnd på vei. Det ble oppdaget store missdannelser, bl a ryggmargsbrokk. Vi ble anbefalt å avbryte svangerskapet, noe vi gjorde. Det som er bittert nå er at da jeg var på 18 ukers ultralyden fikk vi beskjed om at vi hadde et vakkert og veldskapt barn, jeg var bare kortere på vei. Jeg følte uro og gikk videre med saken. Den andre legen fant ryggmargsbrokken med en gang.

Vi har også hånd og fotavtrykk, en skatt jeg verdsetter høyt. Vil alltid savne jenta mi, ei prinsesse med pappas trekk. Rart å ferdige de er så tidlig, så vakre.

Vi fikk tatt avskjed med jenta vår, og har fine minner fra en vond prosess. Håper du har det samme. Sorgen er helt pyton, men etterhvert blir det faktisk bedre, tro det den som kan...

Jeg er nå gravid igjen, 6 mnd og denne gangen ser alt bra ut. Ultralyden har vist en gutt, noe vi er glade for. Vil ha jenta mi litt til i hjerte, ikke føle at hun blir erstattet av ei ny.

Tenker på deg, og håper det går etter forholdene bra med deg.

Mange klemmer og gode tanker fra Katrine.