Jeg tenker..

[Hannepia]

Jeg tenker ikke så ofte på at jeg er født i et land og oppvokst i et annet, eller at jeg har fire foreldre. Men av og til kan jeg ikke la vær å undre; Hvem er jeg...

[Mamta]

...og jeg vil bare si: Fortsett ned undringen! Det er noe av det fineste vi har, evnen til å undre seg over saker og ting.

Hilsen fra

[thaimor]

Jeg bruker si til min eldste når han undres og fabulerer rundt sitt opphav, "Tenk å ha fire foreldre, som alle ønsker deg det aller beste i livet - hver på sin måte" Han er skjønt enig, og føler seg veldig "ovenpå", men så er han bare sju... ;-)

[bringrid]

Hei Hannepia

Jeg har også et adoptert barnebarn som tenker mye, men han er bare fem og et halvt. Foreløpig kretser hans tanker mest omkring alle de som er rundt ham og at vi tilhører ham. Om vi snakker om en person med et navn han kjenner, spør han alltid:"Er det min Ola? ...eller min Kari?"

Det er også en måte å orientere seg i tilværelsen og finne sin plass.

I går hadde han fortalt sin mor at han synes farmor er så heldig fordi hun har så veldig mange venner. "Åh, hvem tenker du på?"

Og da ramset han opp noen dyr og så seg selv og lillesøsteren sin.

Det har sunket inn at jeg stadig sier til ham at jeg er så heldig som har ham, og at det er fint at han har så veldig mange venner å leke med både i barnehagen og hjemme.

Jeg husker ikke selv hvor gammel jeg var da jeg begynte å undre meg over at jeg var meg og ingen annen. Kanskje var jeg ni eller ti år.

Håper også du har det bra med deg selv og din familie.

Hilsen Farmor

[Gjest blomstring]

Er selv 41 år, ikke adoptert, og tenker av og til over det samme spørsmålet...

Mennesket er jo er kompleks skapning, og det er det som gjør livet så fantastisk spennende synes jeg!

Husker jeg så et maleri jeg likte så veldig godt en gang, og det var signert med et fremmedartet, og for meg "asiatisk-klingende" navn. Så jeg tenkte "det navnet må jeg huske, kanskje jeg finner mer av ham jeg kan like". Så viste det seg at det var laget av en jeg kjente godt til fra før, billedkunstner Ole Jørgen Næss, (tiltross for at dette bildet var fullstendig annerledes enn noe lignende han hadde gjort før). Han jobber altså av og til under flere forskjellige pseudonym, og er bl.a. opptatt av at vi mennesker på ett vis er satt sammen av "forskjellige personligheter" (vel og merke uten at det er sykelig...).

Så ham senere på fjernsyn en gang, da intervjueren spurte "kan det ikke bli litt sprøtt og forvirrende å "være" så mange personer"?-(intervjueren avdekket for meg en litt fordomsfull skepsis om at dette måtte da være litt "sykt") hvorpå Ole Jørgen Næss repliserte: "Nei, bare veldig mye å gjøre!"

Og det var jo fordi han har fått så mye positiv respons på så mange av sine forskjellige kunst-uttrykk.

Så, -dette ble langt, ville bare si meg enig med Mamta. Vi er individer med mange sider inne i oss selv, og livet består i å dyrke dem alle best mulig! Jeg tror det er en evig prosess (heldigvis!) for det er ikke lett å få tid til å dyrke alle så mye som en skulle ønske, og som regel må en dyrke "en side" om gangen...Rart at alle disse "sidene" utgjør oss selv, eller den vi "er", og vi er jo i evig forandring, samtidig som vi er "den samme"...! Komplisert, men først og fremst (synes jeg); interessant, og så er det så mye forskjellig som blir morsomt på det viset!