Forskjellsbehandling

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har to søsken og skilte foreldre.

Jeg har et forholdsvis godt forhold til mine foreldre. De betror seg begge til meg, hvilket er greit nok. Men av og til føler jeg at det er ting de burde holdt for seg selv, som jeg ikke hadde trengt og hørt.

Min far har ikke særlig godt forhold til min bror. Det er kun meg han snakker nært med.

Min mor snakker nært med alle tre. Men hun behandler meg på en annen måte enn mine søsken.

Jeg finner dette til tider slitsomt, da de begge behandler meg som om jeg er et supermenneske. De behandler ikke mine søsken like "røft".

Så "problemet" er at jeg får høre alle slags fortroligheter og problemer av begge mine foreldre, i tillegg til at jeg blir behandlet "røffere".

De sier at jeg er "sterkere" enn mine søsken..

Er det normalt av foreldre å behandle søsken forskjellig?

[Gjest Juana]

Det er normalt å behandle søsken så likt som mulig. Det at enkelte blir behandlet ulikt er fordi det ikke går ann å behandle to forskjellige mennesker helt likt.

Søsken har jo forskjellige personligheter, og de oppfatter ting ulikt.

Jeg opplevde det samme med min Mor, hun betrodde seg til meg da jeg ble tenåring. Hun ville være min venninne, og det ble hun. Men da mistet hun min datter-morforhold tillit.

Jeg mener selv at hun la mer på mine skuldre enn det jeg burde ha hatt. Jeg fikk vite personlige ting som burde ha vært imellom henne og min far...I dag er hun min venninne, og ikke en Mor som jeg går til for å få råd, det er hun som kommer til meg. Skulle ønske det var omvendt,for jeg savner å ha en Mor å be om råd i vanskelige tider, men det er for sent nå, vi har vært venninner for lenge.

Men jeg elsker henne ,uansett.

Så mitt forslag til deg er at du sier i fra når de går for langt i sine betroelser til deg.

Vær bestemmt og si feks."dette angår ikke meg og jeg ønsker ikke å høre mer om dette"

[Gjest x-tra mamma]

Dersom du synes det er slitsomt med disse betroelsene, mener jeg at du skal sette deg ned og prate med foreldrene dine om hvordan du føler det. At det er de som er voksne, og at de kan betro andre sine problemer og ikke deg, som kanskje risikerer å komme i konflikt med deg selv siden du sikkert er glad i begge foreldrene dine.

Selv om foreldrene dine mener at du er den sterke betyr ikke det at de har rett til å legge sine problemer over på deg - det skal heller være omvendt. Prøv å prat med dem om at du mener det er for mye for deg du!

Ønsker deg lykke til!

[jensine1365380382]

Du behøver ikke engang sette deg ned og ha en alvorlig samtale osv.. Det kommer an på hva som funker hos dere, selvsagt. Men jeg mener du bare kan si : "hør her, dette vil jeg helst slippe å høre."

og fx: "Jeg vil ikke ha den rollen i familien".

De kommer til å glemme det, vettu. så da er det bare å si *stopp*