Til Adopterte!

[Hannepia]

Jeg må bare få sagt at jeg blir ganske så provosert når jeg leser innlegg som at man skal bare ta på seg ett smil, så er alt bra..

For det er det ikke.

Dere kan ikke fårestille dere hvordan det er å vær adoptert, om du ikke er det..!

Så det er ikke vitts i å prøve å sette seg inn i den situasjonen heller.

Så la våre tanker vær våres, å respekter det...

[sibadulla]

Takk

Det sier seg selv at jeg banner i kirka her. Jeg hadde ikke ventet at det skulle gå upåaktet hen. Det at det ikke er lov å være kritisk på dette forumet, sier mest om usikkerheten til brukerne.

Jeg skjønner jo selvfølgelig at det er koseligst med en endeløs rekke av gratulasjoner og vente-innlegg, men dette er et forum for adopsjon. Adopsjon er mer enn som så.

For adoptivforeldre er kanskje "adopsjon" den prosessen det tar fram til barnet er hentet. For adopterte kan adopsjon være en prosess som aldri slutter, men som endrer seg gjennom livet. Jeg er på et sted i prosessen, Hannepia på et annet.

Velkomstteksten til forumet sier riktignok ingenting om innspill fra adopterte, men vi er nå her likevel.

Med vennlig hilsen

Det er lov å være kritisk på dette forumet, og selv om det ikke står noe i velkomstteksten om at forumet oså er for adopterte, tror jeg nesten alle her er takknemmelige over at dere er her og bidrar med deres erfaringer. Jeg, i likhet med de fleste andre adoptivforeldre her (vil jeg tro), "sluker" det dere skriver. Vi som er - eller er blivende adoptivforeldre i dag, har nok en stor fordel sammenlignet med adoptivforeldre på 70-tallet. Infrastrukturen i dag (med e-mail og web-sider for adoptivinteresserte) gjør at vi som adoptivforeldre/blivende adoptivforeldre mye lettere knytter kontakt oss i mellom enn tidligere. På denne måten kan vi utveksle erfaringer på en helt annen måte enn før. Og, vi har dere - en hel generasjon voksne adopterte som kan formidle unike erfaringer og følelser, i forbindelse med det å vokse opp i Norge som adoptert. Likevel, verden (og Norge) har gått fremover siden dere vokste opp. Man har i Norge i dag blitt mye mer vant med forskjellige kulturer og mennesker med ”annerledes” utseende.

Når det gjelder mulige fremtidige identitetskriser hos våre barn, tror jeg de fleste her er mye mer forberedt enn det foreldregenerasjonen din var. Vi leser forskningsrapporter, norske og utenlandske bøker og ikke minst; lytter til andres erfaringer på området.

Mange adoptivforeldre kan imidlertid kanskje til tider føle seg "angrepet" av det noen av dere skriver. Vi vil jo bare det beste for barna våre og forbereder oss som best vi kan. Det er viktig å høre om dere som har opplevd og opplever det å være adoptert som problematisk. Men, like viktig er det å høre om alle de det faktisk går bra med.

Adopsjon er en vakker ting: det løser foreldrenes inderlige ønske om barn. Samtidig er vi en "løsning" for foreldreløse barn eller barn med foreldre som ikke kan ta hånd om dem. Det siste er selvsagt det som står og bør stå i sentrum.

I dag er de fleste av oss dessuten så opplyste at vi forstår at "adopsjonsprosessen" ikke er over når barna er i hus. Den usynlige "bagasjen" adoptivbarn har med seg, er noe vi også vil forholde oss til - selvsagt også etter at barna våre har kommet hjem.

Til slutt et lite appropos: I innledningsteksten på denne siden står det også "Vi skal dele gleden over barna vi fikk, og livet med dem etterpå."

Fortsett å skrive her - dere er en uvurdelig informasjonskilde for oss.

mvh

[Gjest malun]

Jeg kjenner ikke kun min egen historie malun. Jeg kjenner mange. Noen av dem er utelukkende positive, andre er langt, langt verre en min.

Det skjønner jeg godt, leenie. Og jeg har heller ikke sagt at du på død og liv er imot adposjon. Det jeg mente er at det uansett blir feil om man skal trekke store, prinsipielle linjer bare basert på egne erfaringer. Og det ville du jo gjort dersom du hadde vært bombastisk mot adopsjon ut fra din situasjon, ikke sant?

Som jeg skriver et annet sted her: Det finnes like mange erfaringer med adopsjon som det finnes adopterte og deres familier. Svært mange, med andre ord. Noen av dem er dessverre veldig triste og leie, andre er solskinnshistorier - og de fleste befinner seg antageligvis et sted midt imellom, slik som det som regel gjør her i livet.

Uansett vil adoptivforeldre ha både glede og nytte av å høre både din og andres historie slik at de kan få med seg nyttig ballast og tips på veien med sine små.

Der er vi nok enige!

Men jeg er ikke helt med på den der med at adoptivforeldrene her inne er så naive. Mitt inntrykk er snarere det motsatte: Jeg leser stadig innlegg hvor foreldrene bekymrer seg over barnas tilhørighet, søker råd om hvordan de skal forklare ting for dem og for lekekamerater og reflekterer over hvordan de kan gi barna sine best mulig selvfølelse og trygghet.

At det er mange solskinnshistorier her inne, skulle da bare mangle: Dette er tross alt mennesker som har opplevd det aller største i verden - å bli foreldre! De elsker barna sine og ser alt mulig vakkert i dem. Noe annet ville da virkelig vært trist, eller hva? Da ville jeg virkelig blitt skeptisk - hvis det bare var nedstemthet og svartsyn her inne.

Det _alle_ barn trenger, uansett opprinnelse er foreldre som gir dem ubegrenset kjærlighet og bygger opp selvfølelsen deres, i tillegg til å være bevisst på hvilke spesielle utfordringer akkurat deres barn kan møte i verden.

Det er et mål vi bør strekke oss etter alle sammen. Dessverre gjør ikke alle det. Nå er jeg mor selv, og gjør sikkert mange feil - jeg håper bare at sønnen min når han blir voksen vil se at jeg gjorde så godt jeg kunne. Og at jeg ikke feiler på det aller viktigste: Kjærlighet og trygghet.

Huff, nei nå skravler jeg visst og sporer litt av. Men jeg tror som sagt at vi kan være enige på en del punkter, selv om vi tydleigvis har forskjellig erfaringer.

[leenie]

Det er lov å være kritisk på dette forumet, og selv om det ikke står noe i velkomstteksten om at forumet oså er for adopterte, tror jeg nesten alle her er takknemmelige over at dere er her og bidrar med deres erfaringer. Jeg, i likhet med de fleste andre adoptivforeldre her (vil jeg tro), "sluker" det dere skriver. Vi som er - eller er blivende adoptivforeldre i dag, har nok en stor fordel sammenlignet med adoptivforeldre på 70-tallet. Infrastrukturen i dag (med e-mail og web-sider for adoptivinteresserte) gjør at vi som adoptivforeldre/blivende adoptivforeldre mye lettere knytter kontakt oss i mellom enn tidligere. På denne måten kan vi utveksle erfaringer på en helt annen måte enn før. Og, vi har dere - en hel generasjon voksne adopterte som kan formidle unike erfaringer og følelser, i forbindelse med det å vokse opp i Norge som adoptert. Likevel, verden (og Norge) har gått fremover siden dere vokste opp. Man har i Norge i dag blitt mye mer vant med forskjellige kulturer og mennesker med ”annerledes” utseende.

Når det gjelder mulige fremtidige identitetskriser hos våre barn, tror jeg de fleste her er mye mer forberedt enn det foreldregenerasjonen din var. Vi leser forskningsrapporter, norske og utenlandske bøker og ikke minst; lytter til andres erfaringer på området.

Mange adoptivforeldre kan imidlertid kanskje til tider føle seg "angrepet" av det noen av dere skriver. Vi vil jo bare det beste for barna våre og forbereder oss som best vi kan. Det er viktig å høre om dere som har opplevd og opplever det å være adoptert som problematisk. Men, like viktig er det å høre om alle de det faktisk går bra med.

Adopsjon er en vakker ting: det løser foreldrenes inderlige ønske om barn. Samtidig er vi en "løsning" for foreldreløse barn eller barn med foreldre som ikke kan ta hånd om dem. Det siste er selvsagt det som står og bør stå i sentrum.

I dag er de fleste av oss dessuten så opplyste at vi forstår at "adopsjonsprosessen" ikke er over når barna er i hus. Den usynlige "bagasjen" adoptivbarn har med seg, er noe vi også vil forholde oss til - selvsagt også etter at barna våre har kommet hjem.

Til slutt et lite appropos: I innledningsteksten på denne siden står det også "Vi skal dele gleden over barna vi fikk, og livet med dem etterpå."

Fortsett å skrive her - dere er en uvurdelig informasjonskilde for oss.

mvh

Nei, alt tyder på at det ikke er lov å være kritisk på dette forumet. Det er det flere eksempler på.

Men vi gir oss ikke likevel.

Takker for et fint innlegg.

[leenie]

Det skjønner jeg godt, leenie. Og jeg har heller ikke sagt at du på død og liv er imot adposjon. Det jeg mente er at det uansett blir feil om man skal trekke store, prinsipielle linjer bare basert på egne erfaringer. Og det ville du jo gjort dersom du hadde vært bombastisk mot adopsjon ut fra din situasjon, ikke sant?

Som jeg skriver et annet sted her: Det finnes like mange erfaringer med adopsjon som det finnes adopterte og deres familier. Svært mange, med andre ord. Noen av dem er dessverre veldig triste og leie, andre er solskinnshistorier - og de fleste befinner seg antageligvis et sted midt imellom, slik som det som regel gjør her i livet.

Uansett vil adoptivforeldre ha både glede og nytte av å høre både din og andres historie slik at de kan få med seg nyttig ballast og tips på veien med sine små.

Der er vi nok enige!

Men jeg er ikke helt med på den der med at adoptivforeldrene her inne er så naive. Mitt inntrykk er snarere det motsatte: Jeg leser stadig innlegg hvor foreldrene bekymrer seg over barnas tilhørighet, søker råd om hvordan de skal forklare ting for dem og for lekekamerater og reflekterer over hvordan de kan gi barna sine best mulig selvfølelse og trygghet.

At det er mange solskinnshistorier her inne, skulle da bare mangle: Dette er tross alt mennesker som har opplevd det aller største i verden - å bli foreldre! De elsker barna sine og ser alt mulig vakkert i dem. Noe annet ville da virkelig vært trist, eller hva? Da ville jeg virkelig blitt skeptisk - hvis det bare var nedstemthet og svartsyn her inne.

Det _alle_ barn trenger, uansett opprinnelse er foreldre som gir dem ubegrenset kjærlighet og bygger opp selvfølelsen deres, i tillegg til å være bevisst på hvilke spesielle utfordringer akkurat deres barn kan møte i verden.

Det er et mål vi bør strekke oss etter alle sammen. Dessverre gjør ikke alle det. Nå er jeg mor selv, og gjør sikkert mange feil - jeg håper bare at sønnen min når han blir voksen vil se at jeg gjorde så godt jeg kunne. Og at jeg ikke feiler på det aller viktigste: Kjærlighet og trygghet.

Huff, nei nå skravler jeg visst og sporer litt av. Men jeg tror som sagt at vi kan være enige på en del punkter, selv om vi tydleigvis har forskjellig erfaringer.

Dette har sporet litt av. Men mitt poeng her er vel at det må være lov å uttrykke seg kritisk uten at det dermed er sagt at man er i mot adopsjon. Jeg er ikke i mot adopsjon, men jeg vet at andre adopterte er det.

Uansett, så er vel våre meninger viktige. Hva Tar jeg feil ønsker å oppnå med innlegget sitt her aner jeg ikke, men om vi var i mot adopsjon; hva så? Skulle vi forbys å skrive på dette forumet da?

[Gjest ikke undertegnet]

Takk

Det sier seg selv at jeg banner i kirka her. Jeg hadde ikke ventet at det skulle gå upåaktet hen. Det at det ikke er lov å være kritisk på dette forumet, sier mest om usikkerheten til brukerne.

Jeg skjønner jo selvfølgelig at det er koseligst med en endeløs rekke av gratulasjoner og vente-innlegg, men dette er et forum for adopsjon. Adopsjon er mer enn som så.

For adoptivforeldre er kanskje "adopsjon" den prosessen det tar fram til barnet er hentet. For adopterte kan adopsjon være en prosess som aldri slutter, men som endrer seg gjennom livet. Jeg er på et sted i prosessen, Hannepia på et annet.

Velkomstteksten til forumet sier riktignok ingenting om innspill fra adopterte, men vi er nå her likevel.

Med vennlig hilsen

"Det at det ikke er lov å være kritisk på dette forumet, sier mest om usikkerheten til brukerne."

Din opfattelse av at det ikke er lov å være kritisk her inne bunner kanskje i at ikke alle er enige med deg og det du skriver? Hvis det er din holdning bør du tenke deg om! Du skal være glad for at ikke alle nikker og bukker og tar for gitt at dine oppfattelser er den Eneste Rette Måte Å Tenke På. Det vitner slett ikke om usikkerhet, men om tenkende, reflekterte mennesker.

I de siste innleggene dine har du vist en trangsynthet som ikke gagner NOEN mennesker i samfunnet å ha.

[leenie]

"Det at det ikke er lov å være kritisk på dette forumet, sier mest om usikkerheten til brukerne."

Din opfattelse av at det ikke er lov å være kritisk her inne bunner kanskje i at ikke alle er enige med deg og det du skriver? Hvis det er din holdning bør du tenke deg om! Du skal være glad for at ikke alle nikker og bukker og tar for gitt at dine oppfattelser er den Eneste Rette Måte Å Tenke På. Det vitner slett ikke om usikkerhet, men om tenkende, reflekterte mennesker.

I de siste innleggene dine har du vist en trangsynthet som ikke gagner NOEN mennesker i samfunnet å ha.

Takk i like måte, For-feig-til-å-underskrive-med nick.

[Gjest ChiengMai]

Men statistikk og forskning viser også at adopterte løper en langt større risiko både hva psykiske problemer og selvmord angår, enn norskfødte barn. Det betyr jo ikke nødvendigvis at det BLIR sånn, men at det at risikoen er større er vel noe det er vanskelig å overse?

Statistikken viser også at de fleste av de voksne adopterte vi har i Norge i dag har greid seg svært bra, er høyt utdannet og har gode jobber.

Jeg tror faktisk det er viktigere at vi som adoptivforeldre fokuserer på de positive tingene enn de negative. Dette betyr _ikke_ at vi ikke vet at det finnes negative ting ved adopsjon også, men vi skal da oppdra våre barn til å bli positive mennesker. Det gjør vi ikke ved å overfokusere på negative ting _selv_om_ vi ikke formidler dem til barna våre.

[Gjest malun]

Dette har sporet litt av. Men mitt poeng her er vel at det må være lov å uttrykke seg kritisk uten at det dermed er sagt at man er i mot adopsjon. Jeg er ikke i mot adopsjon, men jeg vet at andre adopterte er det.

Uansett, så er vel våre meninger viktige. Hva Tar jeg feil ønsker å oppnå med innlegget sitt her aner jeg ikke, men om vi var i mot adopsjon; hva så? Skulle vi forbys å skrive på dette forumet da?

Nei, det bør være rom for saklige og ordentlige innlegg - uansett utgangspunkt. Vet ikke om "Tar jeg feil" bare ville provosere, eller om vedkommende virkelig lurte på om alle adopterte er negative til adopsjon. Innlegget var såpass kort at det er vanskelig å vite. Vedkommende har heller ikke svart noe mer, så vidt jeg kan se.

På den annen side: det kom jo virkelig en ordentlig debatt ut av dette - og det er jo bra uansett, eller hva?

Vi treffes sikkert her inne igjen, leenie. De trenger både deg og meg!

)

[Gjest Uten signatur]

Ærlig talt!

Alle har SINE meninger om adopsjon, det må man bare respektere.

Dere som ikke vet hvordan det er å vær adoptert, burde egentlig ikke si noe!

Dere vet hvilken fortid dere har hatt, mens adopterte vet ikke det. Det er ett problem blandt adopterte, Og sånn er det bare.

Men selfølgelig regagerer adoptivbarn forskjellig, akkurat som andre barn.

"Tar jeg feil?" lurte på om adopterte er i mot adopsjon. JEG er imot adopsjo, ettersom jeg ikke syntes at man skal adoptere. Jeg har MINE grunner til å ha den meningen, mens andre har en annen.

Alle har sin mening, og det må man bare respektere!

(men det er jo lov å si hva man mener, selfølgelig!)

Hilsen

Du sier at bare de som er adopterte vet hvordan det er å være adoptert. Joda, greitt nok det. Og bare rødhårete vet hvordan det er å være rødhåret, bare overvektige vet hvordan det er å være overvektig, bare blinde vet hvordan det er å være blind osv osv.

Vi har alle vårt, og å påberope seg at ingen andre kan tenke seg noe som helst bare fordi deres historie ikke er helt som din blir veldig snevert.

[leenie]

"Det at det ikke er lov å være kritisk på dette forumet, sier mest om usikkerheten til brukerne."

Din opfattelse av at det ikke er lov å være kritisk her inne bunner kanskje i at ikke alle er enige med deg og det du skriver? Hvis det er din holdning bør du tenke deg om! Du skal være glad for at ikke alle nikker og bukker og tar for gitt at dine oppfattelser er den Eneste Rette Måte Å Tenke På. Det vitner slett ikke om usikkerhet, men om tenkende, reflekterte mennesker.

I de siste innleggene dine har du vist en trangsynthet som ikke gagner NOEN mennesker i samfunnet å ha.

Foressten så understreker du jo bare poenget mitt. Uttrykker man seg kritisk på dette forumet, så blir man møtt med holdinger som dine.

[leenie]

Statistikken viser også at de fleste av de voksne adopterte vi har i Norge i dag har greid seg svært bra, er høyt utdannet og har gode jobber.

Jeg tror faktisk det er viktigere at vi som adoptivforeldre fokuserer på de positive tingene enn de negative. Dette betyr _ikke_ at vi ikke vet at det finnes negative ting ved adopsjon også, men vi skal da oppdra våre barn til å bli positive mennesker. Det gjør vi ikke ved å overfokusere på negative ting _selv_om_ vi ikke formidler dem til barna våre.

Statistikken viser at adoptivbarn har 3,6 ganger så høy sjans for å dø av selvmord.

Men jeg er enig i at man skal fouksere på det positive, så lenge man ikke fornekter det negative.

[leenie]

Du sier at bare de som er adopterte vet hvordan det er å være adoptert. Joda, greitt nok det. Og bare rødhårete vet hvordan det er å være rødhåret, bare overvektige vet hvordan det er å være overvektig, bare blinde vet hvordan det er å være blind osv osv.

Vi har alle vårt, og å påberope seg at ingen andre kan tenke seg noe som helst bare fordi deres historie ikke er helt som din blir veldig snevert.

Men nå var det adopsjon det var snakk om her da... jeg er sikker på diskusjonen går høylytt på forum for rødhårede også...

[sibadulla]

Foressten så understreker du jo bare poenget mitt. Uttrykker man seg kritisk på dette forumet, så blir man møtt med holdinger som dine.

Hva er det du ønsker å oppnå? Tror du tjener på en litt mindre agressiv tone her inne... At folk har forskjellige meninger, må du respektere. Jeg respekterer ditt syn og synes dine tanker er interessante. Du bør respektere andres også! Vel ment, altså )

mvh

[leenie]

Hva er det du ønsker å oppnå? Tror du tjener på en litt mindre agressiv tone her inne... At folk har forskjellige meninger, må du respektere. Jeg respekterer ditt syn og synes dine tanker er interessante. Du bør respektere andres også! Vel ment, altså )

mvh

Jeg hadde ikke vært FOR adopsjon, om jeg ikke hadde stor respekt for adoptivFORELDRES tanker og meninger...

[yogi]

Ærlig talt!

Alle har SINE meninger om adopsjon, det må man bare respektere.

Dere som ikke vet hvordan det er å vær adoptert, burde egentlig ikke si noe!

Dere vet hvilken fortid dere har hatt, mens adopterte vet ikke det. Det er ett problem blandt adopterte, Og sånn er det bare.

Men selfølgelig regagerer adoptivbarn forskjellig, akkurat som andre barn.

"Tar jeg feil?" lurte på om adopterte er i mot adopsjon. JEG er imot adopsjo, ettersom jeg ikke syntes at man skal adoptere. Jeg har MINE grunner til å ha den meningen, mens andre har en annen.

Alle har sin mening, og det må man bare respektere!

(men det er jo lov å si hva man mener, selfølgelig!)

Hilsen

Hannepia

Du skriver "Dere som ikke vet hvordan det er å vær adoptert, burde egentlig ikke si noe!". Jeg synes det er trist at du mener det, for selv om man ikke har samme bakgrunn som f.eks. deg, hadde det vært et mye større problem hvis vi bare skulle tie når det vi mest av alt burde bry oss. Når jeg skriver bry oss, så mener jeg viljen til å ta inn over oss lærdom om hvordan andre har det i en vanskelig situasjon, viljen til å si at jeg gjerne vil lytte hvis du vil prate, viljen til å forsøke å si de rette ordene så godt man kan til noen som ikke vil høre.

Jeg vet at på dette forumet trenger vi slike som deg Hannepia som er villig til å markere seg og fortelle at en adopsjonshistorie ikke alltid ender lykkelig. Livet er ikke bare rosenrødt. Verken for den ene eller andre, og akkurat av den grunn så søker vi derfor også de historiene som "ender bra". Vi trenger de historiene som vi trenger din historie. Vi trenger å vite at som regel går det veldig bra, men at det finnes unntak og at det er noe vi bør være veldig klar over.

Mvh

[Hannepia]

Hannepia

Du skriver "Dere som ikke vet hvordan det er å vær adoptert, burde egentlig ikke si noe!". Jeg synes det er trist at du mener det, for selv om man ikke har samme bakgrunn som f.eks. deg, hadde det vært et mye større problem hvis vi bare skulle tie når det vi mest av alt burde bry oss. Når jeg skriver bry oss, så mener jeg viljen til å ta inn over oss lærdom om hvordan andre har det i en vanskelig situasjon, viljen til å si at jeg gjerne vil lytte hvis du vil prate, viljen til å forsøke å si de rette ordene så godt man kan til noen som ikke vil høre.

Jeg vet at på dette forumet trenger vi slike som deg Hannepia som er villig til å markere seg og fortelle at en adopsjonshistorie ikke alltid ender lykkelig. Livet er ikke bare rosenrødt. Verken for den ene eller andre, og akkurat av den grunn så søker vi derfor også de historiene som "ender bra". Vi trenger de historiene som vi trenger din historie. Vi trenger å vite at som regel går det veldig bra, men at det finnes unntak og at det er noe vi bør være veldig klar over.

Mvh

Jeg skriver bare det jeg mener..

Mener bare det at dere som ikke er adopterte ikek vet hvordan det er,så da burde dere ikke kritisere oss som er det, og skriver om det.

[yogi]

Jeg skriver bare det jeg mener..

Mener bare det at dere som ikke er adopterte ikek vet hvordan det er,så da burde dere ikke kritisere oss som er det, og skriver om det.

Jeg håpet at du ikke tok mitt innlegg som kritikk, men heller et vennlig innlegg om at det er bedre at folk bryr seg enn at de gir helt blaffen.

Det er ikke lett å formulere seg rett ovenfor noen som mener at det er “oss mot dem”. Nei, jeg vet ikke hvordan det er å være adoptert, men jeg vil gjerne lære hvordan en som er adoptert har det. Kanskje skal vi selv adoptere snart, og da vil jeg gjøre alt for å forstå hva som rører seg i hodet på mitt barn og legge alt til rette for at det skal ha en best mulig oppvekst. (På samme måte som jeg ønsker for mitt prøverørsbarn også forresten.)

Mitt forrige innlegg var ikke ment som kritikk, og det er heller ikke dette, men en ting vil jeg si. Du skriver "Jeg skriver bare det jeg mener." Det har du helt rett til å gjøre, men da må du også respektere at andre gjør det samme og at andre har forskjellige meninger enn deg. Det er det en debatt handler om.

Til slutt vil jeg si at flere av innleggene i denne debatten gir deg (og leenie) uforbeholden støtte. De vil dere bare vel og ønsker at dere skal fortsatt delta videre på dette forumet. Det er noe å ta med seg på veien. Ikke sant? )

Mvh

[Gjest]

Ærlig talt!

Alle har SINE meninger om adopsjon, det må man bare respektere.

Dere som ikke vet hvordan det er å vær adoptert, burde egentlig ikke si noe!

Dere vet hvilken fortid dere har hatt, mens adopterte vet ikke det. Det er ett problem blandt adopterte, Og sånn er det bare.

Men selfølgelig regagerer adoptivbarn forskjellig, akkurat som andre barn.

"Tar jeg feil?" lurte på om adopterte er i mot adopsjon. JEG er imot adopsjo, ettersom jeg ikke syntes at man skal adoptere. Jeg har MINE grunner til å ha den meningen, mens andre har en annen.

Alle har sin mening, og det må man bare respektere!

(men det er jo lov å si hva man mener, selfølgelig!)

Hilsen

du sier at du er i mot adopsjon ??? mener du da at det er bedre og vokse opp på gata, eller bli satt bort i skogen? Det finnes jo faktisk de som blir det. Jeg tror de fleste ville valgt og vokse opp i en familie samme hvor i verden den var.Det er mulig du ikke har hatt det så bra hos dine foreldre, men du kan da ikke tro at alle adopterte har det slik.

[Hannepia]

du sier at du er i mot adopsjon ??? mener du da at det er bedre og vokse opp på gata, eller bli satt bort i skogen? Det finnes jo faktisk de som blir det. Jeg tror de fleste ville valgt og vokse opp i en familie samme hvor i verden den var.Det er mulig du ikke har hatt det så bra hos dine foreldre, men du kan da ikke tro at alle adopterte har det slik.

Jeg sier ikke at alle har hatt det slik, sier bare det JEG føler.

De som adopterer må ta alle konsekvenser..

Dere som kommer fra magen, vet hvem foreldrene deres er, hvor dere kommer fra, hvilke sykdommer dere kan arve osv.

Adopterte vet ingenting om dette.

Så er det spmålet som går igjen hos alle:

"Hvem er jeg?"

Du vet hvem du er, men vet vi det..?