Til dere som er "imot" det jeg og Leenie skriver..

[Sør]

Hei Hannepia,

Dette er langt, og det er skrevet til deg!

Jeg har to kroniske sykdommer (en veldig sjelden) , og begge er faktisk dødelige uten medisiner. Når jeg kommer til legen, så konsentrere de som som oftest kun om disse to sykdommene, selv om jeg har "vondt i albuen"... De vil gjerne "forklare" alt som er galt med de to kroniske sykdommene, og overser at det faktisk *kan* være noe "helt normalt" som alle andre også kan få.

Jeg tror kanskje du tenker litt på samme måte? Du sliter, OG du er adoptert, men det betyr ikke at du sliter bare FORDI du er adoptert. Ser du forskjellen?

Noe av det du sliter med er nok fordi du er adoptert, men andre årsaker kan jo være det stedet du bor på? Eller andre ting rundt deg som overhodet ikke har noe med adopsjon å gjøre.

For svært mange 15 åringer sliter veldig, også de som ikke er adoptert. Men hvis man er adoptert, er det nærliggende å forklare problemene med adopsjonen... (På samme måten som leger forklarer "vondt i albuen" med kroniske sykdommer.)

===

Så til et helt annet aspekt.

Du ble, helt tilfeldigvis, født i et land langt vekke. Et eller annet skjedde, og du ble ikke boende hos dine biologiske foreldre. Det er jævlig, men det må dessverre være utgangspunktet for en diskusjon om adopsjon.

Alle er enige at det ville vært best hvis alle land var rike, og alle barn kunne bo sammen med foreldrene sine. Dessverre er det ikke slik.

Som du vet har jeg bodd både i Sør Afrika og i Brasil (og andre steder). HVER UKE jeg bodde i Sør Afrika kom det mennesker og ville at jeg skulle adoptere deres barn/slektninger og ta dem med til Norge. Jeg kunne ha adoptert 50 barn på det året jeg var der. Jeg vet at de fleste av disse barnene er døde nå. Av sykdom eller andre årsaker.

Samme i Brasil. Barnene fra barnehjemmene ender ofte opp som soldater/kurerer for narkogjenger (dør før de blir 18), og/eller sex-arbeidere (prostituerte) (gjelder begge kjønn).

Jeg mener IKKE at du har noen som helst takknemlighetsgjeld i det hele tatt for at du havnet i Norge; akkurat like lite som jeg skal være takknemlig for at trygdekontoret betaler for medisinene som holder meg i live.

Men hvis man er "imot adopsjon", så forfekter man jo at barn på barnehjem i "Brasil" (for å ta et eksempel) skal vokse opp og bli sex-arbeidere, eller i narkogjenger. Dette er dessverre realiteter....

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at det IKKE var slik, Hannepia. Men slik er det. Vi skal SELVSAGT arbeide for at barn skal få det bedre. Men så lenge fattigdom eksisterer (og det gjør den) må vi akseptere at løsningene vi finner er "mindre enn perfekte".

Jeg er syk (har "alltid" vært syk, og har totalt 3 års skolegang (75% fravær) før jeg begynte på universitetet). Du måtte "skifte land", foreldre og mye annet. Likevel er både du og jeg i live, og begge oss to lever bedre enn det som hadde vært alternativet!

*klem*

[nick]

Jeg er bare ikke utelukkende positiv til det!

*sukk*

Sabla bra sagt. Siden det kommer fra en som en gang var avstandsforelsket i ei som adoptert fra Korea, så må det være sant. Nå skal jeg ta med min enorme adopsjonserfaring og dra meg over på Åpent. Her har jeg ikkeno å gjøre. Stå på!

Det ordna seg forøvrig aldri.

[nick]

Oisann, skrev jeg nå at du var mot det? Jeg presiserte jo det i et innlegg til deg i den forrige tråden...beklager hvis det virker sånn ut fra det jeg skriver her, jeg vet jo utmerket godt det, leenie.

Men dette svaret var rettet mot Hannepia, som helt tydelig har skrevet at hun er mot adopsjon.

Hannepia er 15, og er derfor programforpliktet til å være mot adopsjon. Og foreldre. Og ukule klær. Og søsken. Og skolen. Og politikere. Og

[leenie]

Sabla bra sagt. Siden det kommer fra en som en gang var avstandsforelsket i ei som adoptert fra Korea, så må det være sant. Nå skal jeg ta med min enorme adopsjonserfaring og dra meg over på Åpent. Her har jeg ikkeno å gjøre. Stå på!

Det ordna seg forøvrig aldri.

Høh??? Nå er jeg ikke helt med her...

[nick]

Høh??? Nå er jeg ikke helt med her...

Sukk, jeg visste det ble kaos når jeg stakk hodet inn på "feil" forum. Det var altså ikke ment å antyde at DU har vært avstandforelsket i, osv, osv, det var meg det var snakk om.

Forøvrig har jeg sansen for det du skriver.

[leenie]

Sukk, jeg visste det ble kaos når jeg stakk hodet inn på "feil" forum. Det var altså ikke ment å antyde at DU har vært avstandforelsket i, osv, osv, det var meg det var snakk om.

Forøvrig har jeg sansen for det du skriver.

Hehe, ja da tilhører du mindretallet, er jeg redd

[Sør]

Hannepia er 15, og er derfor programforpliktet til å være mot adopsjon. Og foreldre. Og ukule klær. Og søsken. Og skolen. Og politikere. Og

Greit at hun er 15. Det er ikke du....

Hva er din unnskyldning?

;-)

Med vennlig hilsen

[nick]

Hehe, ja da tilhører du mindretallet, er jeg redd

Dere er viktige. Her på adopsjonsforum melder folk seg på, får hjelp, søker, venter, spør, venter, er leie seg, venter, får støtte, venter, og endelig, endelig skjer det. De får et barn. Det er selve _lykken_ i livet. Samtidig hjelper de et barn som trenger foreldre. Det er WIN-WIN situasjonen som alle bedriftstledere drømmer om. Når så noen dukker frem med opplysningen om at nei, sola skinner ikke på alle adoptivbarn, og noen får mere regn enn de fleste av oss til sammen simpelten fordi de er akkurat adoptivbarn, da røsker dere i selve fundamentet i adopsjonen. Lykken. Det gode. De har jo lest om det, så de vet. Men det skjer jo ikke MEG. Det er alle andre det er snakk om. De blir litt redde.

Dere tvinger folk til å tenke, og nei, det spiller faktisk ikke noen rolle om man er 15. Andre adoptivbarn blir også 15. Andre kan få de samme problemene.

[nick]

Greit at hun er 15. Det er ikke du....

Hva er din unnskyldning?

;-)

Med vennlig hilsen

Jeg er infantil. Det har rosanna sagt. Jeg slo det opp, og det stemmer på en prikk.

[Gjest malun]

Hehe, ja da tilhører du mindretallet, er jeg redd

Det er jo ikke helt sant det, leenie. Synes det er mange som har skrevet at de setter pris på dine tilbakemeldinger, jeg. Det er vel sånn at man legger best merke til det negative.

[Gjest malun]

Hei Hannepia,

Dette er langt, og det er skrevet til deg!

Jeg har to kroniske sykdommer (en veldig sjelden) , og begge er faktisk dødelige uten medisiner. Når jeg kommer til legen, så konsentrere de som som oftest kun om disse to sykdommene, selv om jeg har "vondt i albuen"... De vil gjerne "forklare" alt som er galt med de to kroniske sykdommene, og overser at det faktisk *kan* være noe "helt normalt" som alle andre også kan få.

Jeg tror kanskje du tenker litt på samme måte? Du sliter, OG du er adoptert, men det betyr ikke at du sliter bare FORDI du er adoptert. Ser du forskjellen?

Noe av det du sliter med er nok fordi du er adoptert, men andre årsaker kan jo være det stedet du bor på? Eller andre ting rundt deg som overhodet ikke har noe med adopsjon å gjøre.

For svært mange 15 åringer sliter veldig, også de som ikke er adoptert. Men hvis man er adoptert, er det nærliggende å forklare problemene med adopsjonen... (På samme måten som leger forklarer "vondt i albuen" med kroniske sykdommer.)

===

Så til et helt annet aspekt.

Du ble, helt tilfeldigvis, født i et land langt vekke. Et eller annet skjedde, og du ble ikke boende hos dine biologiske foreldre. Det er jævlig, men det må dessverre være utgangspunktet for en diskusjon om adopsjon.

Alle er enige at det ville vært best hvis alle land var rike, og alle barn kunne bo sammen med foreldrene sine. Dessverre er det ikke slik.

Som du vet har jeg bodd både i Sør Afrika og i Brasil (og andre steder). HVER UKE jeg bodde i Sør Afrika kom det mennesker og ville at jeg skulle adoptere deres barn/slektninger og ta dem med til Norge. Jeg kunne ha adoptert 50 barn på det året jeg var der. Jeg vet at de fleste av disse barnene er døde nå. Av sykdom eller andre årsaker.

Samme i Brasil. Barnene fra barnehjemmene ender ofte opp som soldater/kurerer for narkogjenger (dør før de blir 18), og/eller sex-arbeidere (prostituerte) (gjelder begge kjønn).

Jeg mener IKKE at du har noen som helst takknemlighetsgjeld i det hele tatt for at du havnet i Norge; akkurat like lite som jeg skal være takknemlig for at trygdekontoret betaler for medisinene som holder meg i live.

Men hvis man er "imot adopsjon", så forfekter man jo at barn på barnehjem i "Brasil" (for å ta et eksempel) skal vokse opp og bli sex-arbeidere, eller i narkogjenger. Dette er dessverre realiteter....

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at det IKKE var slik, Hannepia. Men slik er det. Vi skal SELVSAGT arbeide for at barn skal få det bedre. Men så lenge fattigdom eksisterer (og det gjør den) må vi akseptere at løsningene vi finner er "mindre enn perfekte".

Jeg er syk (har "alltid" vært syk, og har totalt 3 års skolegang (75% fravær) før jeg begynte på universitetet). Du måtte "skifte land", foreldre og mye annet. Likevel er både du og jeg i live, og begge oss to lever bedre enn det som hadde vært alternativet!

*klem*

Veldig godt innlegg, sør. Tiltredes!

[leenie]

Det er jo ikke helt sant det, leenie. Synes det er mange som har skrevet at de setter pris på dine tilbakemeldinger, jeg. Det er vel sånn at man legger best merke til det negative.

Det var en spøk.

[Gjest malun]

Det var en spøk.

Oi.

*skammer meg over manglende sans for humor*

[leenie]

Oi.

*skammer meg over manglende sans for humor*

*fnise*

Ta det med ro, dere er flere...

)

[Koreagull]

Hei Hannepia,

Dette er langt, og det er skrevet til deg!

Jeg har to kroniske sykdommer (en veldig sjelden) , og begge er faktisk dødelige uten medisiner. Når jeg kommer til legen, så konsentrere de som som oftest kun om disse to sykdommene, selv om jeg har "vondt i albuen"... De vil gjerne "forklare" alt som er galt med de to kroniske sykdommene, og overser at det faktisk *kan* være noe "helt normalt" som alle andre også kan få.

Jeg tror kanskje du tenker litt på samme måte? Du sliter, OG du er adoptert, men det betyr ikke at du sliter bare FORDI du er adoptert. Ser du forskjellen?

Noe av det du sliter med er nok fordi du er adoptert, men andre årsaker kan jo være det stedet du bor på? Eller andre ting rundt deg som overhodet ikke har noe med adopsjon å gjøre.

For svært mange 15 åringer sliter veldig, også de som ikke er adoptert. Men hvis man er adoptert, er det nærliggende å forklare problemene med adopsjonen... (På samme måten som leger forklarer "vondt i albuen" med kroniske sykdommer.)

===

Så til et helt annet aspekt.

Du ble, helt tilfeldigvis, født i et land langt vekke. Et eller annet skjedde, og du ble ikke boende hos dine biologiske foreldre. Det er jævlig, men det må dessverre være utgangspunktet for en diskusjon om adopsjon.

Alle er enige at det ville vært best hvis alle land var rike, og alle barn kunne bo sammen med foreldrene sine. Dessverre er det ikke slik.

Som du vet har jeg bodd både i Sør Afrika og i Brasil (og andre steder). HVER UKE jeg bodde i Sør Afrika kom det mennesker og ville at jeg skulle adoptere deres barn/slektninger og ta dem med til Norge. Jeg kunne ha adoptert 50 barn på det året jeg var der. Jeg vet at de fleste av disse barnene er døde nå. Av sykdom eller andre årsaker.

Samme i Brasil. Barnene fra barnehjemmene ender ofte opp som soldater/kurerer for narkogjenger (dør før de blir 18), og/eller sex-arbeidere (prostituerte) (gjelder begge kjønn).

Jeg mener IKKE at du har noen som helst takknemlighetsgjeld i det hele tatt for at du havnet i Norge; akkurat like lite som jeg skal være takknemlig for at trygdekontoret betaler for medisinene som holder meg i live.

Men hvis man er "imot adopsjon", så forfekter man jo at barn på barnehjem i "Brasil" (for å ta et eksempel) skal vokse opp og bli sex-arbeidere, eller i narkogjenger. Dette er dessverre realiteter....

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at det IKKE var slik, Hannepia. Men slik er det. Vi skal SELVSAGT arbeide for at barn skal få det bedre. Men så lenge fattigdom eksisterer (og det gjør den) må vi akseptere at løsningene vi finner er "mindre enn perfekte".

Jeg er syk (har "alltid" vært syk, og har totalt 3 års skolegang (75% fravær) før jeg begynte på universitetet). Du måtte "skifte land", foreldre og mye annet. Likevel er både du og jeg i live, og begge oss to lever bedre enn det som hadde vært alternativet!

*klem*

Enig. Veldig,veldig godt innlegg!

;o)

Vil også si til Hannepia at selvfølgelig er det ingen som skal fortelle deg, eller noen andre,hva du/de skal føle og mene. Jeg prøver å alltid si det jeg mener (eller holde kjeft...), men er også opptatt av å "høste meninger" delt av andre mennesker med andre erfaringer enn meg selv ;o)

Klem,

[Gjest Kongen av Danmsrk]

Jeg går ut fra at jeg er en av de du sikter til. Jeg leser hva du skriver, men jeg kan ikke sette meg inn i hvordan du har det eller se det fra din side. For....

Jeg er selv tante til to voksne jenter som begge er adopterte fra India og jeg har en god venninne som er adoptert fra Sør-Korea. Jeg kjenner noen få andre voksne (utenlands)adopterte også, men ikke så godt som disse tre. For meg har disse voksne adopterte vært en viktig kilde til informasjon og innsikt. Det er slett ikke sånn at vi på død og liv må oppleve alt i verden selv for vite hvordan ting er.

Deres fortellinger om det å være adopterte har ikke særlig mange negative momenter i seg. Oppveksten deres er lik den "de fleste" har, på godt og vondt. To av disse kan selv tenke seg å adoptere, dermed skulle det være greit å forstå deres holdning til det å vokse opp som adoptert i Norge.

Du må skrive det du vil her på forum, men at du skal tolke oss som argumentere mot deg dithen at vi vil ha deg til å mene noe annet enn det du gjør syns jeg blir helt feil. _Jeg_ kommer med motinnlegg fordi de voksne adopterte jeg kjenner ikke mener det samme som deg, altså skal innleggene mine være en motvekt til dine. De er ikke ment å på noen måte bevise at du tar feil, men jeg vil vise at du kanskje ikke er helt representativ, _i_alle_fall_ikke_ blant dem jeg kjenner.

Du må skrive det du vil her på forum, men at du skal tolke oss som argumentere mot deg dithen at vi vil ha deg til å mene noe annet enn det du gjør syns jeg blir helt feil. _Jeg_ kommer med motinnlegg fordi de voksne adopterte jeg kjenner ikke mener det samme som deg, altså skal innleggene mine være en motvekt til dine. De er ikke ment å på noen måte bevise at du tar feil, men jeg vil vise at du kanskje ikke er helt representativ, _i_alle_fall_ikke_ blant dem jeg kjenner.

Det er ikke sikkert at hannepia har skjønt meningen med et diskusjonsforum....

[Hannepia]

Du må skrive det du vil her på forum, men at du skal tolke oss som argumentere mot deg dithen at vi vil ha deg til å mene noe annet enn det du gjør syns jeg blir helt feil. _Jeg_ kommer med motinnlegg fordi de voksne adopterte jeg kjenner ikke mener det samme som deg, altså skal innleggene mine være en motvekt til dine. De er ikke ment å på noen måte bevise at du tar feil, men jeg vil vise at du kanskje ikke er helt representativ, _i_alle_fall_ikke_ blant dem jeg kjenner.

Det er ikke sikkert at hannepia har skjønt meningen med et diskusjonsforum....

Har jeg noen gang sagt at JEG har rett og DU / DERE feil?

[Gjest ikke undertegnet]

Har jeg noen gang sagt at JEG har rett og DU / DERE feil?

Har du ikke det, da?

Er det ikke å påstå at andre tar feil når du sier at andre ikke vet hvordan det er å være adopterte fordi de ikke er det selv? Ingen vet hvordan det er å være DEG og adoptert, men mange her inne vet mye om adopsjon, de lever med adopsjon HVER DAG!

[Hannepia]

Har du ikke det, da?

Er det ikke å påstå at andre tar feil når du sier at andre ikke vet hvordan det er å være adopterte fordi de ikke er det selv? Ingen vet hvordan det er å være DEG og adoptert, men mange her inne vet mye om adopsjon, de lever med adopsjon HVER DAG!

Som blandt anne DEG?

Isåfall om du gjør det, virker det ikke som om du har så stor ærfaring isåfall..

[Gjest ikke undertegnet]

Som blandt anne DEG?

Isåfall om du gjør det, virker det ikke som om du har så stor ærfaring isåfall..

Nå tror jeg du må lese innlegget over en gang til, tenke over hva det er et svar på. SÅ skjønner du kanskje. Det var ikke snakk om erfaringer i det hele tatt!