Til Hannepia

[Mamta]

Kjære Hannepia.

Utfra de innleggene du har skrevet de siste dagene, skjønner jeg at du har hatt og fremdeles har det vondt. Det er likevel godt at du nå kan sette ord på tankene og følelsene dine omkring de vonde opplevelsene - og adopsjonen, som du opplever problematisk.

Du spør om ikke vi adoptivmammaer her inne vil hjøre på det du har å si? Hvis det å høre på deg er ensbetydende med å _samtykke_ i alt du sier, må jeg dessverre si nei. Men sannheten er at jeg mer enn gjerne ser at både du og andre adopterte er aktive på forum for adopsjon. Dere må bare ikke avkreve applaus fra oss som står på den andre siden til alt dere sier. Men jeg hører og tar innover meg deres erfaringer, reflekterer over dem som jeg gjør med annen informasjon om adopsjon. Som du (eller var det "leenie") har sagt før, er ikke adopsjonen noe som avluttes når barnet er kommet hjem til sine foreldre og har fått norsk statsborgerskap. Adopsjon er mer som en relasjon mellom den adopterte og adoptivforeldrene, som er under utvikling hele livet.

Imidlertid er enhver adopsjonshistorie unik og dine og andres opplevelser og erfaringer er verdifulle i seg selv for meg som adoptivmamma. Jeg vet ingenting om hvordan fremtiden for mine barn vil fortone seg. Men jeg vet at jeg vil gjøre alt som står i min makt for å være tilstede på ethvert stadium i deres liv, enten de har det bra med seg selv og andre eller ikke.

Du sier også at du er imot adopsjon. Selv har jeg det syn at adopsjon er et godt alternativ for barnet, dersom andre løsninger ikke er mulige. I India (som vi har adoptert fra) er myndighetene bevisste på å prøve å finne gode hjem til de foreldreløse barna i sitt hjemland, alternativt hos indiske familier bosatt i utlandet før barna evt. kan frigis til utenlandsadopsjon. Mitt håp er også at de i neste omgang kan bedre forholdene for alenemødre slik at det vil være mulig for en ung, enslig mor å beholde sitt barn istedenfor å velge illegal abort eller adopsjon.

Jeg er også fullt og smertelig klar over at vår lykke som adoptivfamilie henger sammen med minst to menneskers ulykke og sorg. Jeg kan likevel ikke la være å uttrykke takknemlighet for de to skjønne barna vi tross alt har fått og samtidig håpe på at deres biologiske mødre har fått nye muligheter og funnet lykken siden.

Hannepia, jeg vil igjen takke deg fordi du deler dine erfaringer og tanker med oss her på adopsjonsforum. Jeg håper også at du vil fortsette med det, selvom du nok vil oppleve at mange er uenige i ditt syn på adopsjon. Ønsker deg alt godt for fremtiden, selvom du kanskje akkurat nå ikke har noen tro på det gode...

Klem fra