Det er tungt...

[Gjest SINI]

I dag er det tredve uker og to dager siden Maarten ble drept. Politiet har ennå saken til etterforskning, og det sliter noe helt enormt å ikke vite hva som har skjedd og om sjåføren har skyld i dette grusomme som skjedde vår sprell-levende 7-åring.Dagene er ennå vanskelige å komme igjennom, men heldigvis har vi to andre barn, det hjelper mye.Men smertene, savnet og tankene er der hele tiden. Tror ikke at det går et lite minutt uten at gutten vår er med i tankene. Hukommelsen har svikta totalt,(det er visst normalt ifølge legen)Jeg husker så vannvittig lite fra den dagen han ble påkjørt og fram til nå..... Men det verste er at jeg husker lite av livet fra da han levde. Så jeg føler at jeg har mistet MYE. Men hukommelsen skal visst fungere igjen, etter hvert.....Livet føles tungt og dagene er lange og vanskelige. Årstiden er vel heller ikke den aller beste. Gruer oss noe helt enormt til Julemåneden. Men håper at vi skal komme oss sånn noenlunde gjennom den tiden også.Vi har jo heldigvis to andre som må bli tatt hensyn til......... Har lest mye inne på disse sidene og har grått mange tårer for alle disse barna som ikke er ihos oss lenger. Tenker masse på dere alle og håper på en bedre tid for oss alle.............................................................................................................................................

TENNER ETT LYS FOR VÅRE UMISTELIGE

[Gjest tankefull]

Kjære SINI!

Å miste et barn ER tungt;det er aldeles ubeskrivelig tungt!Man må dessverre ha vært der...Det var tøft å lese om at dere mistet den gode gutten deres.At han skulle bli tatt fra dere så plutselig bare 7 år gammel;så urettferdig og så vondt!Jeg føler så inderlig med dere!

Jeg mistet min lille gutt i januar i år i22.uke i svangerskapet og hadde det helt for j....!Som deg har jeg og 2 andre gutter som skal ha sin mor og sin far:godt er det,ellers tror jeg at jeg skulle blitt gal!

Våre tap kan vel egentlig ikke sammenlignes,men vi kjenner samme smerte og samme savn!

Jeg ønsker deg og dine gode dager,og at politiet snart er ferdig med etterforskningen slik at dere kan få mer ro i sjelen!

Alt det beste og en god klem fra Nestor sin mamma.

[elingeir1365380372]

Kjære dere

Det er så vondt å miste et barn, sorgen og savnet er som harde , skrapende klør som alltid ligger rede til å klore. Det føles som å miste noe av en selv og hele tiden blir vi mint på hvordan det kunne ha vært og hva som egentlig skulle være.

Mistet en liten gutt på 9 mnd. for 2 1/2 år siden. Det er så vanskelig å gå videre og de som er rundt oss fortsetter med sitt daglidagse liv. Vi som lever midt oppi sorgen føler at tiden står stille og hele kroppen verker av lengsel og smerte.

Ville bare si at jeg vet hvordan dere har det og hvor vondt det gjør.

http://homefree.sensewave.com/~s323334/

[Anki]

Kjære dere

Det er så vondt å miste et barn, sorgen og savnet er som harde , skrapende klør som alltid ligger rede til å klore. Det føles som å miste noe av en selv og hele tiden blir vi mint på hvordan det kunne ha vært og hva som egentlig skulle være.

Mistet en liten gutt på 9 mnd. for 2 1/2 år siden. Det er så vanskelig å gå videre og de som er rundt oss fortsetter med sitt daglidagse liv. Vi som lever midt oppi sorgen føler at tiden står stille og hele kroppen verker av lengsel og smerte.

Ville bare si at jeg vet hvordan dere har det og hvor vondt det gjør.

http://homefree.sensewave.com/~s323334/

Var nettopp inne på sida deres om lille Patrick, og tårene bare strirenner her. Så urettferdig at et herlig lite barn skal oppleve den smerten ..og å ikke få bli eldre enn 9 mndr ..

Vet nesten ikke hva jeg skal skrive.

Ville egentlig bare sende dere mange gode tanker og klemmer

[Gjest mamama]

Jeg også regnet tiden etter at Martin døde i dager, uker og måneder. Nå er det snart 1 år og 4 måneder siden.

Det er forferdelig slitsomt å vente på svar, vi ventet på obduksjonsrapporten. Det tok 5 måneder! Jeg ventet veldig mye på den, jeg måtte få svar, hva var det som skjedde med Martin? Når rapporten kom fikk vi svar på noe, mens noe vil vi aldri få svar på. Vi hadde samtaler med abulansepersonell, politi, 113-sentralen, og jeg tror vi vet så mye som vi kan få vite.

At hukomelsen din er svekket, er ikke rart, for hodet er jo fult av tanker, gutten din er der hele tiden!! Slik hadde jeg det også, Martin var i tankene hele tiden, og da mener jeg hele tiden!! Det har blitt annerledes, nå er ikke alle dager like, men noen dager er ganske gode, mens andre er like tunge og triste som for et år siden. I fjor var alle dager like tunge!!

Du sier du ikke husker så mye av de 7 årene dere fikk sammen. Det gjør du nok etter hvert. Jeg føler at jeg husker mye av de 6 åra vi fikk sammen, men at jeg ikke orker å tenke på de. Det blir så tydlig hva vi har mistet, og jeg har mer enn nok med tanker og følelser.

Vi har så mange fine og gode minner sammen med Martin, men enda så er det ikke godt å snakke om de, eller å se på bilder eller video. Kanskje det kommer etter hvert, jeg tror og håper det.

Vi har også to barn til, to gutter. De gjør ikke tapet etter Martin noe mindre, eller sorgen noe enklere. Men de hjelper oss til å leve videre, og gir oss gleder. Men det er vanskelig også, fordi en må ta hensyn til de to guttene, samtidig som man ikke vet hvordan man skal selv skal klare å stå oppreist.

Du gruer for julen, og det gjorde jeg også. Men i den perioden hadde jeg så mange tunge hverdager, så julaften ble en "fin" dag, spesielt for guttene.

Skulle så gjerne mailet med deg, men jeg har ingen egen mailadresse å oppgi.

Jeg tenker masse på deg!!!

Klem fra meg

[Marit]

Kjære Sini!

Kjempelenge siden jeg har skrevet noe på disse sidene,Men jeg var fast gjest hær tidligere.

Din historie var så utrolig lik vår..........

Ole Kristian døde 10. September 1996,3 uker før han fyllte 7 år.

Han ble overkjørt av skolebussen da han skulle hjem fra skolen.Han ble drept med en gang,så vi fikk aldri tatt farvel..............

Han var en kjempegod gutt!

Der er 6 år og 2 mnd.siden han døde.Kan trøste deg med at det

går framover og livet blir bedre,men vi har jo selvfølgelig noen dype bølgedaler vi må ned i innimellom.

Har fått to barn etterpå,de er nå 3 og 5 år.

Når det gjelder julen vil jeg si til deg :Nå trenger dere virkelig ei god jul,og det er mulig å få til.Vi innførte nye tradisjoner,som julefrokost med naboene(vår store støtte i den tunge tia)Julenisse som kom på formiddagen,var sammen med familie og venner vær eneste dag. Vi satt igjen med ei datter på 6 år.Hun har i ettertid fortalt at hun satte stor pris på at vi tross alt

hadde mye hygge og kos sammen fordi om det værste hadde skjedd................

Lykke til med tia framover.

Det er lys i tunnellen!!

Du kan maile meg om du vil.

[email protected]