Dilemma - Hva gjør vi?

[Gjest Skalskalikke]

Vi er godkjent for adopsjon i BUFA, og har nå papirene våre i giverlandet for oversetting. Saken er den at vi er i et dilemma nå. Vi kjenner ei som er fra det landet barnet vårt skal adopteres fra, som har kontakter i giverlandet. Hun sier at vi kan reise ned til giverlandet og adoptere et barn fra et bestemt barnehjem. Moren til hun jeg kjenner er i kontakt med dette barnehjemmet. Vi kan reise ned når som helst.

Er dette fullt mulig og lovlig å gjøre? Har noen erfaring med dette?

Vi vil ikke gjøre noe som etter norsk lov ikke er lovlig.

Hva gjør vi?

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror de eneste som kan svare dere 100% sikkert på dette er BUFA.

Jeg tror ikke det er så enkelt at dere bare kan reise nedover og plukke ut et barn og ta det med dere hjem. BUFA skal helt sikkert ha en prosess på en eventuell adopsjon som går utenom foreningene

[thaisol]

Jeg tviler på at dette er mulig, fordi ifølge norsk lov er det bare adopsjonsorganisasjonene som kan formidle barn fra utlandet. Men, det er som tidligere sagt bare BUFA som kan svare på dette. I godkjenningen fra BUFA står det vel også noe om dette - jeg ville i allefall ikke tatt sjansen på at det ordner seg når man kommer hjem uten å ha klarlagt dette skriftlig med BUFA først.

[Gjest ChiengMai]

Jeg vil tro det vil ta lengre tid enn om dere venter på tildeling på vanlig måte, ting må jo uansett gjennom BUFA. Det er _ingen_ adopsjoner i Norge som ikke går gjennom der, så det er nok best å ta en telefon til dem for å spørre.

Det er liksom ikke så enkelt som innnlegget ditt høres ut til. For det første må du gjennom en prosess i Norge uansett, for det andre er det slett ikke sikkert alle barna på barnehjemmet er frigitte for adopsjon i det hele tatt.

[Gjest ChiengMai]

Jeg vil tro det vil ta lengre tid enn om dere venter på tildeling på vanlig måte, ting må jo uansett gjennom BUFA. Det er _ingen_ adopsjoner i Norge som ikke går gjennom der, så det er nok best å ta en telefon til dem for å spørre.

Det er liksom ikke så enkelt som innnlegget ditt høres ut til. For det første må du gjennom en prosess i Norge uansett, for det andre er det slett ikke sikkert alle barna på barnehjemmet er frigitte for adopsjon i det hele tatt.

En ting til:

Jeg syns innlegget ditt gjenspeiler manglende kunnskap om hvordan adopsjon foregår når du skriver "Hun sier at vi kan reise ned til giverlandet og adoptere et barn fra et bestemt barnehjem. Moren til hun jeg kjenner er i kontakt med dette barnehjemmet. Vi kan reise ned når som helst."

Dere kan selvsagt reise dit når som helst, men dere vil nok ikke få noe barn med dere hjem.

[Asksmommy]

Dette er helt sikkert ikke greit! All adopsjon som foregår av såvel norske statsborgere som andre som bor i Norge skal følge adopsjonsloven og det er BUFA som rår. At dere har en godkjenning innebærer at BUFA har sagt ja til at en navngitt forening formidler adopsjon for dere fra et angitt land. Forut for at denne foreningen har fått godkjent dette landet som ett av sine samarbeidsland, er landets lovgivning, samarbeidspartene, prosessene hele veien etc. nøye vurdert og godkjent. Til sammenligning kan jo nevnes at BUFA har trukket sin bevilling til AF for å formidle adopsjon fra de private barnehjemmene AF har samarbeidet med i lang tid. Det er altså ikke det samme for BUFA hvilke kanaler man går gjennom i et land, og de setter åpenbart svært strenge krav til "samarbeidspartnere" i de respektive landene. En part som aldri har vært godkjent kan ikke benyttes. Dere kan jo søke om å få adoptere utenom de norske foreningene, men det blir så vidt jeg vet en helt ny BUFA søkand, og da starter dere fra scratch.

[Mamta]

Kan i hovedsak slutte meg til det de andre her sier. Men i visse tilfeller vet jeg at par har fått adoptere barn utenom en av de norske forenigene, dvs. en norsk forening må uansett stå som pro forma formidler av adopsjonen forat adopsjonen skal godkjennes.

I de aktuelle sakene har adoptantene da hatt en helt spesiell tilknytning til landet ved at de f.eks. bor og jobber der e.l.

Sakene må uansett gjennom BUFA her i Norge OG gjennom rettssystemet i det landet man adopterer fra. Slike prosesser kan nok være temmelig langdryge og fulle av usikkerhetsmomenter dersom man ikke kjenner forholdene i landet og særlig rettssystem/ adopsjonslovgivning svært inngående. I verste fall kan det være snakk om flere måneder og år...

Etter min mening står dere slett ikke oppe i noe dilemma; dere har godkjenning og papirer i giverlandet og bare venter på tildeling. Valget burde være enkelt!

synes

[thaimor]

Kan i hovedsak slutte meg til det de andre her sier. Men i visse tilfeller vet jeg at par har fått adoptere barn utenom en av de norske forenigene, dvs. en norsk forening må uansett stå som pro forma formidler av adopsjonen forat adopsjonen skal godkjennes.

I de aktuelle sakene har adoptantene da hatt en helt spesiell tilknytning til landet ved at de f.eks. bor og jobber der e.l.

Sakene må uansett gjennom BUFA her i Norge OG gjennom rettssystemet i det landet man adopterer fra. Slike prosesser kan nok være temmelig langdryge og fulle av usikkerhetsmomenter dersom man ikke kjenner forholdene i landet og særlig rettssystem/ adopsjonslovgivning svært inngående. I verste fall kan det være snakk om flere måneder og år...

Etter min mening står dere slett ikke oppe i noe dilemma; dere har godkjenning og papirer i giverlandet og bare venter på tildeling. Valget burde være enkelt!

synes

den viktigste biten med å ha en godkjent formidler er for meg (bortsett fra papirmølla) å vite med 100% sikkerhet at mine barn virkelig var frigitt for adopsjon. Det er ikke alle barnehjemsbarn o.l. som er det nemlig.