Min sønn på snart 17

[Gjest Bekymret dessverre]

Er bekymret,men vet ikke om det bare er jeg som overreagerer! Han har en forhistorie med mobbing fra barneskolen som ikke helt slipper taket hos meg.

Han går første på videregående. Virker som han liker seg på skolen. Virker blid og fornøyd. Surrer og rørermye med meg hjemme, så humøret er ok.

Han er nesten bare på skolen og hjemme. Av og til er han med på et 'lan' (dataparty). Helst så liker han når de er bare noen få som har slike hjemme hos hverandre.

Ellers så er han bare hjemme. Ikke med i sport eller foreninger. Har prøvd, men nytter ikke å få han med på noe. Data er den store interessen. Er forøvrig skoleflink.

Til dere som har gutter på denne alderen. Er de mye ute og farter, eller er gutter tregere enn jenter?

Er redd han går glipp av mye. Virker så usikker sosialt. Påstår han har det bra hvis jeg prøver å 'fiske'. Kan ikke skjønne hvordan han skal få det bra her i livet når det virker som han har problemer med å få og holde på kamerater.

Kjenner noen igjen disse bekymringene?

Er det noen som har opplevd at 'det har ordnet seg' selv om det ser mørkt ut en periode.

[Lottemor1365380387]

Hei.

Det høres da ikke ut som du har noe å bekymre deg for.

Tvertimot egentlig.

Tror du skal være gla for at han er mye hjemme og at han er under kontroll.

Synes du høres heldig ut jeg:)

M.V.H

[Gjest Thor-Øistein Endsjø, barnelege]

Noen ungdommer er mindre utadvendte enn andre og foretrekker små grupper og "fora". Slik som du beskriver denne fine gutten, virker det hele greit for meg.

[Gjest Set]

Hei.

Det høres da ikke ut som du har noe å bekymre deg for.

Tvertimot egentlig.

Tror du skal være gla for at han er mye hjemme og at han er under kontroll.

Synes du høres heldig ut jeg:)

M.V.H

Kjempeheldig..

[Gjest Ikke fullt så bekymret lenger]

Noen ungdommer er mindre utadvendte enn andre og foretrekker små grupper og "fora". Slik som du beskriver denne fine gutten, virker det hele greit for meg.

Det var betryggende å høre!

Skal huske på disse svarene neste gang morsbekymringen slår til...

[Gjest ikke undertegnet]

Dette er kanskje dumt å si,men jeg har sjøl en bror på 15 som er sånn som du sier at din sønn er, og han går for en nerd å være...

Hilsen Jente 19.

[Gjest Daisy]

Dette er kanskje dumt å si,men jeg har sjøl en bror på 15 som er sånn som du sier at din sønn er, og han går for en nerd å være...

Hilsen Jente 19.

Men hva er viktigst? Din egen trivsel eller hva andre mener om deg?

Beklager hvis jeg er frekk, men det der var en skikkelig fjortisuttalelse!

[Lilje]

Jeg skjønner godt at du er bekymra, for i min omgangskrets er det enkelte skrekeksempler på hvordan det kan gå dersom man er for interessert i datamaskinen.

Veldig mange unge, og spesielt gutter, har datamaskinen som sin største interesse. Det største problemet med dette er egentlig helsa. Det er ikke sunnt å tilbringe all sin fritid forran pc'n mens man drikker cola og spiser potetgull. Men slik jeg skjønner det er det ikke dette du er bekymret for.

Datamaskinen kan være en god måte å treffe andre på, spesielt om man er litt sjenert i "det virkelige liv". Så lenge gutten din jevnlig møter andre med samme interesser trenger du ikke være så veldig bekymra. Dersom du har muligheten burde du oppmuntre til at han treffer disse likesinnede vennene så ofte som mulig. Tilby han å kjøre (det er tungt å bære en pc) dersom han har mulighet til å dra på et lan. Tilby han at han kan samle noen venner hjemme hos dere en helg dersom det er plass til det. Kanskje du kan lage litt mat til dem, slik at de får sett hverandre i øynene mens de spiser... Det er ikke noe problem at han er en "nerd", så lenge han har sosial omgang med andre nerder.

Men jeg synes det er fint at du følger med, for det kan også gå veldig galt. Jeg "kjenner" noen gutter som bruker all sin tid på å sitte forran pc'n. Jobber, men bor hjemme og bruker alle pengene på nytt datautstyr og telefonregning. Selv om de på internett hører til i samme "omgangskrets" som meg (vi har sosiale arrangementer og møtes ofte flere ganger i måneden på fest eller andre ting), så er det veldig få av oss som har møtt dem i virkeligheten noen gang, og i alle fall ikke mere enn et par-tre ganger.

Mitt råd til deg må således være å følge godt med. Ikke bekymre deg for mye så lenge han har sosial kontakt med folk, men oppmuntre i stede dette.