Gjest SINI Skrevet 2. november 2002 Del Skrevet 2. november 2002 En varm takk Jeg låner dere to en stund et barn jeg har, sa Gud. Hold av ham, mens han er på jord, og gråt når han får bud - om reise hit til meg igjen. Det kan gå mange år, men også liten stund, og til det skjer, la ham få gode kår! Ham bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort, så lever minnene som sol, og puster sorgen bort. Hans opphold det blir ei "for godt", på jord kan ingen bli, men han har litt å lære der - før turen er forbi. Jeg så rundt den hele jord - og søkte etter lærer god. Og fremst blant kvinner og blant menn, der fant jeg dere to. Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn - og ikke hate meg - når jeg skal ta ham hjem igjen? Jeg syntes da, dem til meg si: "Skje din vilje, Herre kjær! Vi gleder oss til barnet ditt - om sorgen enn blir svær. Vi gir ham ly og kjærlighet - den tid du, Herre, vil. Og takker deg for lykken vår, så lenge vi er til. Og kaller englene på ham - før noen tenkte så, skal vi stå rak i sorgens stund - og prøve å forstå." ~ ukjent amerikansk forfatter Dette er et nydelig dikt som jeg faktisk har funnet noe trøst i 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79966-dikt/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mamama Skrevet 3. november 2002 Del Skrevet 3. november 2002 Ja, det diktet er fint. Jeg fikk det diktet av en mamma som hadde mistet sitt barn 4 år før Martin døde. Jeg finner også trøst i at Martin er i himmelen, og at jeg skal møte han igjen... Jeg kjøpte en bok som heter "Smerten den ubudne gjest" av Inger Marie Aase. Det er ikke dikt, men tanker fra en mamma som har mistet sitt barn. Barnet hennes døde i krybbedød, men jeg kjenner meg igjen i veldig mange av tankene hennes. Her kommer en tanke fra boken: KOMME I GANG... Ja, det er vel best å komme i gang igjen nå - hører jeg. Komme inn i de vante rammer. Og jeg skjønner at du ikke vet hva sorg kan være. Mitt liv blir aldri i den samme ramme. Mitt liv bader i den verste smerte. Og jeg har nettopp begynt på mitt livs tøffeste arbeid. Sorgarbeid. Det er det som betyr mest nå. Jeg er i gang... ---------------------- Her kommer en tanke til: HVORFOR Hvorfor Hvorfor Jeg kommer ingen vei med mine hvorfor. Det er hvordan som er mitt lodd. Hvordan leve uten deg. Her kan jeg finne et svar. Et svar som bare jeg kan finne - for meg. Svaret blir til underveis.... -------------------- Nå er jeg i siget, så her kommer en til: Å FORSTÅ Først trodde jeg alle måtte forstå hvilken vanvittig prosess jeg var i. Så synes jeg nesten ingen kunne forstå hvordan jeg hadde det. Hvem kan forstå - fult ut? Nå er jeg fornøyd med viljen til forståelse. ----------------------- Det er godt å lese dikt, og høre på sanger. Jeg må bare skrive et par vers fra sangen "tøffeste gutten i himmelen" av Ole Paus. Den synes jeg er så bra!! Ikke søk etter meningen, ikke let etter svar. For når du tror at du vet svaret har du glemt hva spørsmålet var. Men det var et liv og det var en gang, så red han inn i soloppgangen. Tøffe folk sier ikke hvor de drar. Jeg er ikke redd for å leve, jeg er ikke redd for å dø. Jeg er ikke redd for å være alene i opprørt sjø. Det er ikke så mye jeg tror på, men jeg tror så det klarer seg. For den tøffeste gutten i himmelen er en venn av meg. ----- Klem fra meg 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/79966-dikt/#findComment-419311 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.