Migrapolis i går

[Gjest wook]

Satt og så på Migrapolis i går kved der temaet var hvor norsk man må være for å bli akseptert som norsk.

Ble litt opptatt av Hanna som ble adoptert fra Etiopia da hun var 16 mnd. Ganske tankevekkende å høre hene fortelle hvor selvfølgelig det var at hun skulle være like norsk som sine tre brødre da hun vokste opp men at hun som 19-åring begynte å reflektere over sin Etiopiske bakgrunn og lete etter sine bilogiske foreldre. Plutselig var hun ikke lenger bare ei alminnelig norsk jente med mor og far og tre brødre.

Hun var ei jente med en biologisk familie på andre av siden av jorden. Det var ganske intressant å høre hvordan hun gradvis ble kjent med sin biologiske familie og nå har kommet så langt at hun skal bosette seg i Etiopia for å lære landt og kulturen å kjenne.

Jeg ble sittende og fundere litt da programmet var slutt. Hvordan vil min 4-åring oppleve å være annerledes enn oss når han blir større? Vil han være som en hvilken som helst norsk gutt eller vil han føle seg utenfor og annerledes?

Det er bare tiden som vil vise hvordan hans oppvekst og ugdomstid blir.

Dette var bare noen tanker og ikke ment som noen diskusjon om våre bars bioloiske opphav.

[forelsket colombiamamma]

Hei wook!

Jeg har akkurat de samme tankene omkring det som du tar opp her! Og det er helt normalt tror jeg at vi adoptivforeldre er mer eller mindre bekymret for hvordan barnet/barna våre vil oppleve det å være adoptert når de vokser til!

Det er som du sier. Det er kun tiden som vil vise det. Og i mellomtiden får vi gjøre barna våre trygge og glade for den de er!

mvh.

[sibadulla]

Jeg så også programmet og hadde samme tanker som deg. Tenk at hun skal bo i Etiopia i et helt år! Det er nok ikke alle adopterte som blir _så_ oppslukt av sitt fødeland, men som adotivforeldre må man jo være forberedt på alle "reaksjoner". Virket uansett som om hun taklet situasjonen sin bra.

mvh