foreldre, følger dere med på matteleksene på gr.kurs?

[Gjest kvitsymra]

Heisann!

Jeg er lærer på videregående, og registrerer at svært mange elever ikke gjøre leksene sine. Vi har omorganisert 4 matteklasser, og jeg har de svakeste elevene. Elevene er konsentrerte og greie i timene, men de stryker fordi de ikke jobber oppgavene når de kommer hjem.

Er elevene for store til at foreldrene følger med om leksene blir gjort? Hvordan ville dere som foreldre likt å få info brev om unnasluntringen?

[Gjest Pås]

Hei:

Nå har jeg ikke så store barn ennå, men jeg blir glad for alle tilbakemeldinger jeg får fra skolen.

Gutten min er 12, og går i 7. klasse. Jeg følger opp leksene så godt jeg kan, men av og til sier han at han har gjort leksene på skolen, og at bøkene derfor ligger igjen der. Han sier selvsagt også at jeg er verdens strengeste mor, som vil sjekke leksene HVER dag..

Jeg synes kontakten med skolen er for dårlig (samtaler på 20 min. to ganger i året) derfor blir jeg glad for tilbakemeldinger utover disse samtalene!

mvh

[Tom Sawyer]

Hei:

Nå har jeg ikke så store barn ennå, men jeg blir glad for alle tilbakemeldinger jeg får fra skolen.

Gutten min er 12, og går i 7. klasse. Jeg følger opp leksene så godt jeg kan, men av og til sier han at han har gjort leksene på skolen, og at bøkene derfor ligger igjen der. Han sier selvsagt også at jeg er verdens strengeste mor, som vil sjekke leksene HVER dag..

Jeg synes kontakten med skolen er for dårlig (samtaler på 20 min. to ganger i året) derfor blir jeg glad for tilbakemeldinger utover disse samtalene!

mvh

Det med tilbakemeldinger virker som er noe de fleste foreldre savner?

Samboeren min er lærer(dog på enda lavere trinn enn dine barn er på).

Og hadde en undersøkelse nå, hvor de fleste mente at tilbakemeldingene er for dårlige.

Men, hvis jeg forsto hun riktig så går det litt begge veier.

De prøver å gi beskjeder hele tiden, skriver lappper som sendes med ungene osv osv.

Og når de så spør om hva de synes...så får de et stort spørsmålstegn til svar..

Og mange av disse beskjedene står klart og tydelig på ukeplaner o.l, men allikevel så er det noen som ikke greier å få dette med seg, og så klager de etterpå at de ikke får beskjed.

Et tilfelle er f.eks at de har spurt noen foreldre om de synes at ungene deres behøver litt ekstra oppfølging, hvorpå de fikk negativt svar...mens nå i undersøkelsen så var det nettop det de ville ha

[laban]

Jeg er i samme situasjon som Pås - har en 7. klassing og forsøker å følge opp. Jeg ser på alle slags tilbakemeldinger som positive - hvordan skal vi ellers få vite noe? Det er ikke vanskelig for så store barn å skjule / sile informasjon for foreldrene.

[Gjest Pås]

Det med tilbakemeldinger virker som er noe de fleste foreldre savner?

Samboeren min er lærer(dog på enda lavere trinn enn dine barn er på).

Og hadde en undersøkelse nå, hvor de fleste mente at tilbakemeldingene er for dårlige.

Men, hvis jeg forsto hun riktig så går det litt begge veier.

De prøver å gi beskjeder hele tiden, skriver lappper som sendes med ungene osv osv.

Og når de så spør om hva de synes...så får de et stort spørsmålstegn til svar..

Og mange av disse beskjedene står klart og tydelig på ukeplaner o.l, men allikevel så er det noen som ikke greier å få dette med seg, og så klager de etterpå at de ikke får beskjed.

Et tilfelle er f.eks at de har spurt noen foreldre om de synes at ungene deres behøver litt ekstra oppfølging, hvorpå de fikk negativt svar...mens nå i undersøkelsen så var det nettop det de ville ha

Det er sikkert noen som synes de får for mye info. også, og det er ALLTID noen som ikke klarer å lese lekseplanen...

Men jeg synes jeg får vite for lite. Den gangen han sluttet i barnehagen, og begynte på skolen, var det er forferdelig overgang for meg. Jeg var vant til å få høre det meste om hvordan dagen hadde vært for gutten min, og plutselig fikk jeg ikke vite noe.

For meg gikk det så langt at jeg ringte til læreren for å få "vite hva som skjer", tror hun syntes jeg var litt underlig...Jeg hadde ikke noe spesielt på hjertet, måtte bare vite hvordan han hadde det på skolen.

Jeg synes også det er vanskelig å få tak i læreren på skolen, dersom jeg ringer, er de alltid på et møte...

mvh

[Tom Sawyer]

Det er sikkert noen som synes de får for mye info. også, og det er ALLTID noen som ikke klarer å lese lekseplanen...

Men jeg synes jeg får vite for lite. Den gangen han sluttet i barnehagen, og begynte på skolen, var det er forferdelig overgang for meg. Jeg var vant til å få høre det meste om hvordan dagen hadde vært for gutten min, og plutselig fikk jeg ikke vite noe.

For meg gikk det så langt at jeg ringte til læreren for å få "vite hva som skjer", tror hun syntes jeg var litt underlig...Jeg hadde ikke noe spesielt på hjertet, måtte bare vite hvordan han hadde det på skolen.

Jeg synes også det er vanskelig å få tak i læreren på skolen, dersom jeg ringer, er de alltid på et møte...

mvh

Tror vel heller at læreren var glad for at du viste interesse i barnet ditt.

Iallefall vet jeg at samboeren min synes det er bra de få gangene en forelder ringer hjem til oss for å spørre om barnet sitt.

Jeg vet også at hun ringer hjem til foreldrene dersom barna har det vanskelig, dersom de har f.eks bedret seg kraftig etter en vanskelig periode osv..

Men det som de opplever som vanskeligst er det som jeg beskrev i eksemplet om hjelp.

Hvor de sier nei, men allikevel er det det de vil ha, og savner tilbakemeldinger fra skolen..

[Gjest mor til en "unnalurer"]

Tror at jeg ville likt å bli informert om at de ikke gjorde leksene sine, men om jeg hadde klart å gjøre annet enn å prate med mitt barn om det og gi beskjed om at han burde skjerpe seg er en annen sak.

Her i huset prøvde jeg å følge opp til vi kom oss gjennom ungdomskolen, men på videregående fikk han ansvaret for det meste selv. jeg fikk beskjed fra skolen om han gjorde leksene, men jeg kunne ikke tvinge en så gammel elev til å gjøre det. Bare prate om konsekvenser dette ville ha for ham selv etc.

Jeg fikk oversikt over prøvene de skulle ha fra læreren på grunnkurs (og vk1 for den saks skyld), og prøvde å påvirke sånn at han i det minste kom forberedt til dem. Men må innrømme at resultatet av min påvirkningskraft var variabel.

Men uansett er det ok å bli informert, og så en ha en sjans til å få retta på ting - men et møte med lærer, foreldre og elev har vi best erfaring med at har virka hos oss. Da skjerpa han seg ivertfall en stund :0)

Han ble litt bedre andre året da han strøk i et fag første, men alikevel så er det ikke lett å være foreldre heller - for når ungene blir så gamle så må de ta en del av ansvaret selv også. Det er ikke enkelt å finne en middelveg, for legger en seg for mye oppi så blir ingen ting gjort det er ivertfall sikkert.

Men jeg tror bestemt at de fleste foreldre vil sette pris på at læreren bryr seg, det er ikke mange lærere som gjør det i dag... er min erfaring.

[Gjest Rusle]

Det er sikkert noen som synes de får for mye info. også, og det er ALLTID noen som ikke klarer å lese lekseplanen...

Men jeg synes jeg får vite for lite. Den gangen han sluttet i barnehagen, og begynte på skolen, var det er forferdelig overgang for meg. Jeg var vant til å få høre det meste om hvordan dagen hadde vært for gutten min, og plutselig fikk jeg ikke vite noe.

For meg gikk det så langt at jeg ringte til læreren for å få "vite hva som skjer", tror hun syntes jeg var litt underlig...Jeg hadde ikke noe spesielt på hjertet, måtte bare vite hvordan han hadde det på skolen.

Jeg synes også det er vanskelig å få tak i læreren på skolen, dersom jeg ringer, er de alltid på et møte...

mvh

Læreren til den yngste foretrekker at foreldrene ringer hjem til henne når det er noe på tapetet. Det blir for knapp tid og for mye støy til å kunne føre en noen lunde samtale.

[Gjest Rusle]

Jeg ville ha satt stor pris på mer info fra skolen. Enten det gjelder manglende lekselesing eller annet.

[vic1365380427]

Heisann! Ser det er lenge siden du skrev innlegget, håper du får svaret allikevel... Jeg er riktignok ikke en forelder, men student på universitetet (hvor jeg tar matte og ex.phil, første semester). Generelt tror jeg rett og slett det ikke er "in" å gjøre lekser, og iallefall ikke mattelekser! De aller fleste elevene på videregående (og før dette også) sier at matte er det verste faget, og at de gleder seg til å bli ferdig med det.

Mulig de ser det som bortkastet tid å gjøre lekser i et fag de ikke skal ha videre allikevel, at de nedprioriter matten. Hvis de bare har ambisjoner om å stå, så hvorfor gidde å legge tid og krefter i det?

Et annet problem med matten er at folk ser på faget som så fryktelig vanskelig. Noen mister nok også motet, kanskje har man hatt mye å gjøre med andre fag (prøver o.l.) og av den grunn lagt matten litt vekk for en stund, og når de tar den opp igjen, oppdager de at mattelæreren driver med ting de ikke har gjort noen oppgaver i, og at de ikke skjønner noen ting.

Jeg har selv spurt mange av mine tidligere klassekamerater om de ikke synes at matte er gøy når de får det til, og de aller fleste liker følelsen av å få til en oppgave som så tilsynelatende vanskelig ut. Å få til oppgavene gir de aller fleste en god følelse, selv om de sier at de ikke liker matte!

Nå skal det sies at det er generelt mange som ikke gjør leksene, også av de "flinke". Selv har jeg stort sett kun gjort det "nødvendige", selv om jeg har jobbet noe mer med realfagene, det er jo tross alt de fagene jeg ønsker å gå vidre med! De gjennomgående "smarteste" i klassen var ikke noe flinkere til å gjøre leksene sine, faktisk var det flere eksempler på seksere i 3MX som ikke hadde gjort en matte-lekse siden barneskolen! (Kanskje de som er litt "flinkere" burde få noen flere utfordringer?)

Når det gjelder oppfølging av matteleksene, så er det nok sjelden at foreldre hjelper barna som går på videregående, de har blitt litt for store på en måte! Men et annet aspekt er at mange elever sliter med matten, de skjønner ikke hvordan de skal løse oppgavene, og ofte har ikke foreldrene nok kunnskap til å gi noen hjelp (det er kanskje noen år siden, eller som hos meg - aldri).

Jeg har også fått høre av en som gikk i den "dårligste" matteklassen at folk var redde for å si at de ikke forstår, at de føler at læreren ikke kan gi rett tilbakemelding. Noen føler seg rett og slett "driti" ut av læreren - fårstår du ikkke det engang????!!!), mens andre føler at læreren ikke forstår hva de spør om - og det blir flaut å spør flere ganger. slev om de fleste elevene i "dårligste" matteklasse sier at de hater matte og at de er helt elendige, kan det være flaut å vise hvor dum du virkelig er for resten av klassen.... Selv om de selvsagt nekter for at de har problemer med dette ovenfor de andre elevene!

Håper dette hjalp noe!

[Gjest ikke undertegnet]

Nei, 'hjelpinga' går nå bare på å spørre om leksene er gjort/burde gjøres. Av og til er det glosehøring og lignende.

Jeg har en sønn som er skoleflink og en som 'ikke er så opptatt av det'.

Han flinke (6'er-kandidat) har opplevd å sette fast læreren. Ikke bare i matte, man også i andre fag. Han gjør det ikke bevisst. men læreren blir satt fast fordi han ikke kan svare hvis min sønn sprø. Det har også hendt at min sønn har hatt svar på andre elevers sprørsmål der læreren har stått fast.

Dette har gjort at læreren har blitt irritert på min sønn. Og min sønn tør (av redsel for represalier) ikke lenger vise hvor kunnskapsrik han egentlig er. DETTE er noe dere lærere burde tenke på og snakke om! Gå i dere selv før dere ødelegger lærelysten for flinke elever.

På videregående er enkelte elever blitt så kunnskapsrike at læreren kan lære noe av dem også. Hvorfor er et så provoserende?

Her burde det en holdningsendring til blant lærerne kanskje?

[Gjest ikke undertegnet]

All info mottas med takk!

Alt for lite av slikt på videregående. Foreldre liker å følge med. I våre dager bor også 'ungene' hjemme mye lenger enn før, og blir da på en måte vårt ansvar. Gjør de ikke en bra innsats i studiene blir vi jo kanskje aldri kvitt dem. Hehe.