Parallellkjøring?

[Gjest barnehåp]

Hei dere! Jeg er helt fersk på disse sidene. Nå kommerjeg til å spørre dere om noe som kanskje er litt vanskelig, men det er kanskje flere som lurer.

Vel, vi har for ikke så lenge siden vært igjennom vårt tredje mislykkede prøverørs-forsøk. Vi vet ikke om vi orker flere, men vi har ett forsøk igjen i en 3-pack. Vi har tatt en pause foreløpig og har ikke bestemt oss for når eller om vi skal ta neste forsøk. Det etr mange utenforsrående som lurer på hvorfor vi ikke starter adopsjonsprosessen slik at vi ikke behøver å vente så lenge hvis det viser seg at vi ikke får det til på egenhånd. Jeg forklarer og forklarer at det er følelsesmessig vanskelig å forholde seg til dette samtidig. Jeg vet ikke om jeg har helt akseptert at jeg ikke skal går med stor mage ennå. Men allikevel har jeg så utrolig lyst til å adoptere. Ambivalent heter det sikkert..

Så til spørsmålet: er det noen av dere som har startet adopsjonsprosessen før dere gjorde dere ferdige med forsøkene? Til slutt: jeg VET at adopsjon ikke er nest best og noen erstatning. Håper ikke at sårer eller støter noen med dette, men jeg lurer så på hvordan dere andre gjorde det.

Veldig takknemlig for svar og synspunkter rundt dette siden alt dette er nytt for meg.

[Brasilmamma..]

Hei.Har selv vært igjennom tre ivf-forsøk, ingen klaffet. Vi bestemte oss før siste forsøk, at gikk det ikke denne gangen, ville vi gå for adopsjon.Vi følte at vi først måtte bli ferdig med ivf-prosessen, før vi kunne begynne med adopsjonsprosessen. Men, det er oss, alle er nok ikke like der. Synes ivf i seg selv var så altoppslukende, at jeg ikke hadde plass til en slik krevende prosess som adopsjon jo er, oppi alt det andre.

Lykke til med valget!!

Klem

[Gjest solstrålene]

Hei!!

Vet hvordan du har det! vi var i den sitasjonen for 4 år siden. Vi hadde 1 siste forsøk igjen, men hadde bestemt oss for å adoptere.

Vi ringte til Sosialkontoret og var helt åpen med sosialkontoret mht. siste forsøk. Hun sa seg villig til å komme å starte på sosialrapporten så den lå ferdig til vi ringte å sa i fra resultatet på førsøket.

Nå sitter vi her med verdens skjønneste lille jente fra Colombia og venter barn nr. 2 derfra også.

Når vi var ferdig med siste forsøket, var det helt greit, da var vi ferdige og klare til å starte på adopsjons prosessen.(hadde snakket om at adopsjon var riktig for oss etter 2 mislykkede forsøk, men jeg var ikke helt klar, så 2 forsøk senere og en positiv sosialkurator startet vi.)

Det tar tid og komme dit. De må føles riktig.

Lykke til uansett hva dere velger.....

Hilsen

[flosshatt]

Sjekk hvor lang tid det tar før sosialkontoret/barnevernet i din kommune tar før de starter opp, også vurder det ut der ifra, er mitt råd. Hvis dere bor i en kommune hvor det tar 6-10 mnd f.eks før de starter, er det jo greit å gi beskjed om at dere ønsker å adoptere. Er det deriomot bare en mnd eller så, da ville jeg ha ventet. Da er det så liten tid å vente at det kanksje er godt å vite at man gjør det rette, og at man ikke starter en ny prosess før den første er ferdig. lykke til!