Å være _sanndrømt_.... langt innlegg

[Gjest tidligere Hummla]

Litt inspirert av noen innlegg lengre ned, fikk jeg lyst til å skrive om hva vi opplevde i forhold til skrivingen av sosialrapporten om oss, -og det å være _sanndrømt_.

Jeg er av de mange menneskene som _ser_ ting før de skjer.

Dessverre ikke på lotto :-(

Jeg _ser_ av og til klare bilder av hendelser som skjer frem i tid.

Jeg kan gi mange eksempler på ting jeg har sett -og som i ettertid har skjedd uten at jeg eller andre har påvirket hendelsene i noen retning.

Et av de seneste hendelsene var at jeg _så_ at noen kom til å falle ned gjennom en åpning i en vegg (i en næringseiendom) og ned på betong-gulvet i underetasjen.

Dette bildet var så klart og _nært_ at jeg sa "Noen kommer til å falle ned der!" Noe jeg for øvrig gjentok flere ganger.

Dette var den vinteren jeg og min mann bodde på hytta i påvente av at huset vi hadde kjøpt skulle bli innflytningsklart. Hytta var uten vann, bilvei og ikke vinterisolert, men friske og raske som vi er, så vi ingen problemer i å bo der vinteren over.

Åpningen i veggen på næringseiendommen ble lukket ,og ei trapp ble satt opp.(ned til produksjonshallen i underetasjen)

Da jeg litt senere skulle gå ned trappa, løsnet den da jeg stod på det øverste trinnet og jeg og en ti år gamme gutt falt tre meter ned på betong-gulvet. Gutten berget med ei utslått tann og jeg slapp unna med bekkenbrudd og litt juling.

Jeg tror ingen vil driste seg til å antyde at jeg påvirket denne hendelsen i retning av at jeg skulle oppleve midtvinters å bo på ei hytte uten vann, bilvei og å ha bekkenbrudd?(?)

Noen vil vel si at det er hallusinasjoner og at jeg trenger behandling for dette(?) Jeg er har vært og er psykisk frisk. For meg er det å se hendelser før de skjer helt naturlig, og jeg har et avslappet forhold til det. Jeg har stor forståelse for at det blir avfeid som tull og tøys av andre.

Tilbake til sosialrapporten.

En av de første gangene jeg traff min mann _så_ jeg et _bilde_ av han med to barn imellom oss. Dette _kunne_ tolkes som om vi fikk barn sammen, -noe jeg ikke har uttalt.Jeg har ikke lagt alvor i dette, -men tenkt at det hadde vært artig om det skjedde.(om vi fikk barn) Fra vi møttes var jeg klar i min tale om at jeg ønsker barn, men kan ikke få dem uten ved prøverør eller adopsjon.

Kort fortalt, vi ble kjærester, kjøpte oss hus på landet med fem soverom så vi hadde plass til barna vi skulle ha, giftet oss, og søkte om adopsjon.

Mot slutten av det andre hjemmebesøket fortalte jeg om _bildet_ jeg hadde sett, og sa: "Det er nå egentlig snedig å tenke på at jeg _så for meg_ mannen min og og to barn imellom oss (for noen år siden) -og nå sitter vi her og har søkt om adopsjon".

Nå må jeg poengtere at jeg sa kun at jeg så for meg et bilde av mannen min og to barn i mellom oss. Jeg sa ingen ting om kjønn på barna, hvems barn det var eller nasjonalitet. Jeg fortalte at det var et _bilde_ og at jeg ikke hadde drømt.

Da vi får sosialrapport nummer to (den første var så full av faktafeil og synsing at de selv uoppfordret tilbød oss å skrive en ny rapport) så hadde konsulenten skrevet i sitt referat om oss:

" Beskrivelse av ekteskap/samliv. Hvordan løse problemer og eventuelle kriser som opp står:

Begge søkerene beskriver ekteskapet sitt som trygt og godt, bygget på gjensidig respekt. De opplever at de kjenner hverandre så godt at de kan tolke hverandres oppførsel. Kvinnelig søker, hevder at hun er sanndrømt, noe hennes mann bekrefter å ha erfart eksempler å. I samtalen uttrykte kvinnelig søker at hun i en drøm hadde sett for seg at hun og hennes mann frem sto som en familie med to døtre fra Kina. Hennes mann uttrykte at han trodde dette ville gå i oppfyllelse"

Jeg har aldri sagt at jeg er sanndrømt.

Jeg sa heller aldri at vi fremsto som en familie på _bildet_ jeg så, og heller ikke at det var to jenter og overhodet ikke at barna var fra Kina.

Dette er jo i og for seg en bagatell, og jeg burde ha visst bedre enn å si dette til barnevernet. Dette er ikke noe som kjennetegner oss som søkere, ei heller preger vårt samliv og jeg anser det er heller ikke som noen god historie å krydre sosialrapporten med. Og jeg hadde nok ikke reagert om dette var det eneste feilsitatet av meg.

Når jeg leser det i ettertid så aner jeg en viss latterliggjøring av meg, spesielt siden de ikke anbefalte adopsjon. Dessverre fikk vi ikke lov til å se barnevernets vurdering av oss

Nå kunne denne historien like gjerne ha vært sendt til _åpent forum_ på DOL, men siden det var om sosialrapporten vår så postet jeg den på dette forumet.

[thaimor]

Jeg tror på både syner og drømmer jeg, selv om jeg ikke har de store selvopplevelsene

Har dere ikke fått gjort _noen_ting_ med saken deres? Hva med advokaten? Hver gang jeg ser nicket ditt blir jeg glad og tror noe positivt har skjedd...

Lykke til videre Hummla. Du har jo _sett_ to barn, så mye kan enda skje

[Gjest det går bra]

Via din advokat kan du få se hva barnevernet har skrevet i sin anbefaling.