er så sliten

[grosiri]

jeg er en ung kvinne men store omsorgs oppgaver.Har en veldig syk mann, et kroniskt sykt barn pluss et barn i barneskolen.Har også syke foreldere og syke sviger foreldre.Jeg jobber full stilling i omsorgsyrket.Nå er jeg så sliten at jeg nesten ikke klarer å stå oppreist.Har mest lyst til å sette meg i en krok å grine, men gjør jeg det så tror jeg at jeg bryter sammen,og det kan jeg ikke tillate meg.Engentelig ønsker jeg meg vekk fra denne verden.Men det kan jeg jo ikke gjøre overfor barna.Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Orker ikke gå til legen min å snakke om det heller.Jeg eg sover heller ikke om natta lenger.Har noen et godt råd om hva jeg skal gjøre.

Huff dette var mye sutring men det hjalp litt å skrive.

grosiri

[ista]

Hei!

Sett deg ned og tenk deg godt om, ta deg en kopp te og bare pust.

For din egen skyld må du ringe til legen og bestille time - sett deg ned og fortell hvordan du føler deg! Jeg vet at det er vanskelig - når alle cellene i kroppen din skriker "Ta deg sammen! Slutt å sutre!" Men det blir ikke bedre før du får en pause, i verste fall blir det værre...

Du trenger noen uker med 100% sykemelding - for å ta deg inn igjen og få alt sammen litt på avstand slik at du kan se forskjell på vanlig liv og utslitthet! Kanskje du kan få en 50% sykemelding etter noen uker hvis du ikke klarer tanken på hel sykemelding lenge.

Akkuratt der er jeg i dag. 50% sykemeldt og jeg merker at akkuratt nå er det nok. Men nå ser jeg også forskjellen på når jeg er sliten og når jeg ikke er det. Før så var jeg konstant sliten og hadde dårlig samvittighet for alt jeg ikke fikk gjort også.

Det er ikke bra - og barna legger merke til forskjellen på en mor som er konstant sliten og en mor som har normalt overskudd.

hilsen og lykke til

[Gjest a b woman]

Hvis du ikke vil ende opp som meg som kronisk sliten og deprimert så går du til legen umiddelbart.

Jeg hadde bare halvparten av dine omsorgsoppgaver, men det tok knekken på meg. Det farlige er at en holder seg oppreist så lenge en må. Pågår dette at 'en må' lenge nok, knekker en totalt sammen når belastningen avtar.

Tror legen din vil anbefale en sykmelding. Helt umenneskelig slik du har det. For ungenes skyld så må du iallefall skaffe deg hjelp.

Vet at det ikke er lett når en er vant til å være den som gir. Men ingen takker deg i ettertid allikevel når du sitter der og orker ingenting. Ser ut som det er glemt alt du har gjort i årevis da. Det som er synlig er at du ikke fungerer der og da. Slik er livet. Så kom deg til legen! Ring i morgen.