I ventetiden

[Gjest har ikke nick ennå]

Vi skal nå starte på prosessen med adopsjon av vårt første barn. Vi har fulgt med her endel og lest mye. Det vi lurer på etter å ha lest noen innlegg her er hvor ille kan det bli å vente? Først må vi vente flere måneder regner vi med på sosialrapporten, så er å vente på godkjenning fra BUFA, og så vente på tildeling og henting. Vi tror dette blir tøft før det er overstått, men hvor ille kan det bli i ventetiden?

[Asksmommy]

først og fremst -- det er jo helt herlig å gå å vente!!! Det som er tøft er de periodene da man plutselig tviler på om hele prosessen kommer til å gå greit. Når dere tviler på om dere blir godkjent i Norge, når dere blir redde for at det skal være noe som gjør at dere ikke godkjennes i samarbeidslandet. Og når det plutselig virker fullstendig uvirkelig at dere noen gang skal kunne sette dere på et fly og reise av gårde til et kanskje nytt og ukjent land og at noen der skal overrekke dere et lite barn dere skal få ta med hjem og være foreldre for for alltid! Det er i de fasene det er tøft. Og siden sund fornuft ofte tar ferie i ventetiden, kan det bli noen runder med tvil og engstelse. Men da er det jo så deilig å ha dol og lignende forum. Så blir man minnet på at adopsjoner faktisk skjer, og de skjer ofte. Og at den tvil og uro man til tider føler er påfallende lik den alle andre opplever.

Mitt råd: Kos dere så mye som mulig hele veien, og unn dere å feire alle oppturer underveis. Ha små markeringer -- kjøp ting til minne om milepæler underveis og gled dere over at dere skal blir foreldre!

[fodi]

først og fremst -- det er jo helt herlig å gå å vente!!! Det som er tøft er de periodene da man plutselig tviler på om hele prosessen kommer til å gå greit. Når dere tviler på om dere blir godkjent i Norge, når dere blir redde for at det skal være noe som gjør at dere ikke godkjennes i samarbeidslandet. Og når det plutselig virker fullstendig uvirkelig at dere noen gang skal kunne sette dere på et fly og reise av gårde til et kanskje nytt og ukjent land og at noen der skal overrekke dere et lite barn dere skal få ta med hjem og være foreldre for for alltid! Det er i de fasene det er tøft. Og siden sund fornuft ofte tar ferie i ventetiden, kan det bli noen runder med tvil og engstelse. Men da er det jo så deilig å ha dol og lignende forum. Så blir man minnet på at adopsjoner faktisk skjer, og de skjer ofte. Og at den tvil og uro man til tider føler er påfallende lik den alle andre opplever.

Mitt råd: Kos dere så mye som mulig hele veien, og unn dere å feire alle oppturer underveis. Ha små markeringer -- kjøp ting til minne om milepæler underveis og gled dere over at dere skal blir foreldre!

Det var kloke ord, Askmommy, og kan bare komme fra en som har gjort det før. Jeg "arkiverer" innlegget ditt et sted i hodet der jeg lett kan finne det fram når ventetiden blir lang. For du har jo helt rett i at det er helt herlig å vente. Tenk på belønningen!!

Lykke til til deg, har ikke nick ennå!

Klem fra

[thaisol]

Gratulerer en masse og god tur !