gråter over deres små engler

[awh]

vil med dette si at jeg selv ikke har mistet.har en sønn på 9 mnd.men dere har lært meg en viktig ting-det er ingen selfølge å få barn.beundrer deres mot å skrive ned deres følelser og tanker.det må jo være det værste som kan hende en mor og far å miste det beste i livet.ett barn.min mor som er 56 år mistet sitt barn for 38 år sden.han ble bare 2 dager.mamma sier hun alltid vil ha et barn for lite.hun orket ikke å gå i begravelsen.pappa og familien var der.hun lå i sengen ville bare dø.hun fikk deprisjoner som varte veldig lenge.orket ikke noe som helst og bare det å se andre barn ble det enda verre.etter noen år,ble hun gravid på nytt.gleden var stor,men hun var livredd for å glede seg for mye.men heldigvis har hun etter det født 8 friske barn.men som hun sier,hun vil aldri glemme og det vil hun ikke heller.hun har ikke bilde av han,men at hun aldri vil glemme hvordan han så ut.vi har en fin grav å gå til.der setter vi blomster og lys.enda det er mange år etter at jeg kom til verden,tenker jeg at jeg har en bror for lite.så når folk spør meg hvor mange søsken jeg har,sier jeg 8 men at vi egentlig var 9.han er jo min bror.jeg spurte mamma om hun tenker mye på han,så sa hun at det gjorde hun.selv om det har gått 38 år siden,vil jeg alltid ha et barn for lite.haper dere vil få lykke en gang for de menneskene som her føler alt er for svart.såret i hjertet deres er stort nå,men det vil gro en vakker dag.men dere vil nok alldri glemme.det sa min mor til meg.

[Nestor sin mamma]

Takk!

Varme tanker til din mor og den broren dere har for lite!

Mvh