Å reise fra lillegullet

[Gjest Mamma til vidunderet]

...er visst ikke mulig for meg enda. Jeg har fått tilbud om å være med på en kjempespennende reise, 10 dager, og har tenkt at det bare er å gi tankene litt tid, så vil det være helt greit å forlate vårt lille Kina-vidunder på 1,5 år. Pappaen skal være hjemme. Men hver gang det er blitt snakk om reisen, har jeg fått flere søvnløse netter og tanken på å forlate henne blir bare værre og værre. Jeg begynner å innse at jeg ikke kommer til å klare det. Det er liten vits i å reise hvis jeg ikke kan nyte det.

Er det noen som har erfaringer med å være så lenge borte fra sine søte små? Jeg har vært borte fra henne to dager tidligere, men da var jeg bare noen timers kjøretur unna, og kunne komme hjem hvis det var noe. Det var helt greit. Men denne gangen er det altså snakk om en lengre tur både i tid og rom.

Nei, det blir nok ikke noe av den turen. Med mindre noen kan overbevise meg om at magefølelsen bare er tull. Det skal det igrunnen mye til, for tankene klarner mens man skriver og jeg blir bare mer og mer overbevist.

[Asksmommy]

Bli hjemme! 10 dager er veldig lenge, og hvis du har lyst på litt avbrekk så ta en dag eller to i nærheten, så du kan kose deg samtidig! Gjør det som føles riktig for deg (Mannen min og jeg har hatt en tur borte fra våre som da var 4,5 og 2,5. tre netter. Jeg gråt hele veien til flyplassen, men vi hadde det flott! Men det var jo ikke 10 dager, da.....

[Mamta]

Jeg tror at man skal ta slike magefølelser på alvor, det er ihvertfall min erfaring.

Det gikk over 2 år fra førstemann kom hjem til jeg reiste fra ham mer enn etpar dager. Jeg fikk da tilbud om en 14 dagers studiereise til India (_vårt_ land) som jeg ikke greide å si nei til.

På forhånd grudde jeg meg endel og var på nippet til å trekke meg bare dager før avreise. Det gikk overraskende bra både for ham og meg. Og jeg ville ikke på noen måte vært den foruten. Men en slik reise kunne jeg ikke foretatt på noe tidligere tidspunkt.

Så konklusjonen må bli at du bare må ta på alvor de følelsene du nå har rundt det å forlate lillegullet for så lang tid.

Hilsen fra en noe "hønemor" - aktig