Hverdagsrasisme

[Gjest ikke undertegnet i dag]

I dag fikk jeg meg et sjokk som jeg vil dele med dere. Jeg kjenner et par, hun er norsk og han er født i Thailand men har bodd i Norge siden han var liten. Han er en veldig hyggelig mann, har 3 barn, ser godt ut og kler seg fint osv. De fortalte meg endel historier som jeg nesten ikke ville tro på. Da han skulle flytte til Oslo hadde han store problemer med å få seg leilighet. Han snakket med utleiere på telefonen og de var veldig positive, men da han møtte opp sa de at de ikke ville ha utlendinger i huset. Siste uken har han blitt nektet 2 butikkjobber med den begrunnelse at de ikke ville ansette "utlendinger". Butikkeierne sa at de ville miste mye kunder ved å ansette ham???? Jeg skjønner ingenting, trodde "norge" var kommet litt lenger. Jeg ble litt skremt av dette. Vi har selv en nydelig liten gutt med akkurat de samme fargene som han, håper ikke han skal møte slike argumenter. Da skal de involverte få med mor å gjøre...

[Gjest moonalisa]

...bortsett fra at han ikke går til mor etter at han er blitt voksen, da...

Det er helt forferdelig at slike ting skjer, og jeg er enig; nesten ikke til å tro at det kan være slik i Norge (også) i dag.

Likevel tror jeg ikke det du forteller om er uvanlig, -slikt har jeg hørt om flere ganger. Har en svigerinne som er thai, -hun liker ikke en gang å komme hit på besøk p.g.a. måten hun blir behandlet på f.eks. i passkontrollen,- og det er enda bare starten(!). En annen spansk bekjent skaffet seg en advokat og fikk unnskyldning fra politimannen som hadde behandlet henne urettferdig. En adoptert venn født i Korea, merker til stadighet forskjellsbehandling fra når han snakker med folk på tlf. og til han kommer på jobb-intervjuet.

Det føles horribelt, men som en dyd av nødvendighet at vi må forberede våre adoptivbarn også på disse realiteter. Vi må nok slutte å tro at det er over med hverdagsrasismen fordi vi er blitt mer "flerkulturelle" etterhvert.

Synd, men sant.

[thaimor]

...bortsett fra at han ikke går til mor etter at han er blitt voksen, da...

Det er helt forferdelig at slike ting skjer, og jeg er enig; nesten ikke til å tro at det kan være slik i Norge (også) i dag.

Likevel tror jeg ikke det du forteller om er uvanlig, -slikt har jeg hørt om flere ganger. Har en svigerinne som er thai, -hun liker ikke en gang å komme hit på besøk p.g.a. måten hun blir behandlet på f.eks. i passkontrollen,- og det er enda bare starten(!). En annen spansk bekjent skaffet seg en advokat og fikk unnskyldning fra politimannen som hadde behandlet henne urettferdig. En adoptert venn født i Korea, merker til stadighet forskjellsbehandling fra når han snakker med folk på tlf. og til han kommer på jobb-intervjuet.

Det føles horribelt, men som en dyd av nødvendighet at vi må forberede våre adoptivbarn også på disse realiteter. Vi må nok slutte å tro at det er over med hverdagsrasismen fordi vi er blitt mer "flerkulturelle" etterhvert.

Synd, men sant.

Vi får være optimister også, og tro på bedre tider.

Noe har da også skjedd. Min far opplevde det samme da han kom til Oslo for over førti år siden. Jobb var en ting, men et sted å bo...!? Det ble en kanossagang fra dør til dør. Han var en skummel, nifs _nordlending_! ;-)

[Mamta]

Vi får være optimister også, og tro på bedre tider.

Noe har da også skjedd. Min far opplevde det samme da han kom til Oslo for over førti år siden. Jobb var en ting, men et sted å bo...!? Det ble en kanossagang fra dør til dør. Han var en skummel, nifs _nordlending_! ;-)

He - he... Da vi kom flyttende sørover i '88, ble vi stort sett tatt imot med åpne armer. Så tidene endrer seg.

Men temaet er alvorlig nok - for dem det NÅ gjelder. Vi kan jo ha et håp om at holdningene endrer seg. Samtidig må vi nok forberede barna våre (og oss selv?) på ulike former for hverdagsrasisme etterhvert som de vokser til.

[bringrid]

...bortsett fra at han ikke går til mor etter at han er blitt voksen, da...

Det er helt forferdelig at slike ting skjer, og jeg er enig; nesten ikke til å tro at det kan være slik i Norge (også) i dag.

Likevel tror jeg ikke det du forteller om er uvanlig, -slikt har jeg hørt om flere ganger. Har en svigerinne som er thai, -hun liker ikke en gang å komme hit på besøk p.g.a. måten hun blir behandlet på f.eks. i passkontrollen,- og det er enda bare starten(!). En annen spansk bekjent skaffet seg en advokat og fikk unnskyldning fra politimannen som hadde behandlet henne urettferdig. En adoptert venn født i Korea, merker til stadighet forskjellsbehandling fra når han snakker med folk på tlf. og til han kommer på jobb-intervjuet.

Det føles horribelt, men som en dyd av nødvendighet at vi må forberede våre adoptivbarn også på disse realiteter. Vi må nok slutte å tro at det er over med hverdagsrasismen fordi vi er blitt mer "flerkulturelle" etterhvert.

Synd, men sant.

Ja, vi må nok forberede oss både som foreldre og besteforeldre.

Jeg fikk et lite sjokk da en ganske ung dame spurte meg om mitt lille barnebarn på 18 mnd fra Colombia snakket norsk.

Jeg oppfatter henne som norsk, men språkutviklingen har ikke kommet så veldig langt, så jeg svarte: "Tja, hun kan jo si både oi og æsj."

Vi har hatt flere innvandrere som leieboere i vår hybelleilighet. En ung iraker gikk det ikke så bra med, han plasserte stadig pappkasser inntil panelovnen så det luktet svidd. Så han måtte flytte.

Men fra Kapp Verdeøyene utenfor Afrika fikk vi en super leieboer. Han lignet dessuten på Harry Belafonte, men det hadde likevel tatt ham to år før han fikk et sted å bo i Oslo.

Jeg ble litt forbauset over reaksjonen hans da jeg sa at han fikk leie hos oss, han trodde meg ikke med en gang og deretter greide han nesten ikke stoppe å takke meg. Det var helt overdeldende.

[Indiamum]

Jeg har hauger av eksempler å komme med, men korter de ned til to uavhengige episoder.

Den ene skjedde da jeg tilfeldig satte meg ved siden av en afrikansk mann og vi startet å prate. Da jeg reiste meg for å gå, takket han for at jeg hadde snakket med ham...

Den andre episoden skjedde med en nabo, også afrikaner, som måtte spørre om jeg var norsk. Bare fordi jeg var hyggelig!!

Og tar du deg bryet med å spørre drosjesjåfører av utenlandsk opprinnelse skal du se det er en ingeniør eller en annet høyt utdannet person som kjører deg.

[Indiamum]

Jeg har hauger av eksempler å komme med, men korter de ned til to uavhengige episoder.

Den ene skjedde da jeg tilfeldig satte meg ved siden av en afrikansk mann og vi startet å prate. Da jeg reiste meg for å gå, takket han for at jeg hadde snakket med ham...

Den andre episoden skjedde med en nabo, også afrikaner, som måtte spørre om jeg var norsk. Bare fordi jeg var hyggelig!!

Og tar du deg bryet med å spørre drosjesjåfører av utenlandsk opprinnelse skal du se det er en ingeniør eller en annet høyt utdannet person som kjører deg.

[Indiamum]

Jeg har hauger av eksempler å komme med, men korter de ned til to uavhengige episoder.

Den ene skjedde da jeg tilfeldig satte meg ved siden av en afrikansk mann og vi startet å prate. Da jeg reiste meg for å gå, takket han for at jeg hadde snakket med ham...

Den andre episoden skjedde med en nabo, også afrikaner, som måtte spørre om jeg var norsk. Bare fordi jeg var hyggelig!!

Og tar du deg bryet med å spørre drosjesjåfører av utenlandsk opprinnelse skal du se det er en ingeniør eller en annet høyt utdannet person som kjører deg.

[Indiamum]

Jeg har hauger av eksempler å komme med, men korter de ned til to uavhengige episoder.

Den ene skjedde da jeg tilfeldig satte meg ved siden av en afrikansk mann og vi startet å prate. Da jeg reiste meg for å gå, takket han for at jeg hadde snakket med ham...

Den andre episoden skjedde med en nabo, også afrikaner, som måtte spørre om jeg var norsk. Bare fordi jeg var hyggelig!!

Og tar du deg bryet med å spørre drosjesjåfører av utenlandsk opprinnelse skal du se det er en ingeniør eller en annet høyt utdannet person som kjører deg.

[bart1365380352]

Vi får være optimister også, og tro på bedre tider.

Noe har da også skjedd. Min far opplevde det samme da han kom til Oslo for over førti år siden. Jobb var en ting, men et sted å bo...!? Det ble en kanossagang fra dør til dør. Han var en skummel, nifs _nordlending_! ;-)

Måtte le litt da jeg leste innlegget ditt. Vi nordlendinger er skumle ja )

Da min svoger flyttet til Oslo for 40 år siden la han om dialekten etter ei uke, og i annonsene om ledig husvære stod det. "ikke nordlendinger"

Det er heldigvis ikke slik lenger og vi krysser fingre og tær for at det samme skjer med den hverdagsrasismen som er nå.

Av og til kommer noen kanskje med en litt uheldig formulering og blir misforstått. Min forhenværende "svigermor" var nettopp og skulle kjøpe julegave til min lille prinsesse og fant en nydelig rød kjole. Til ekspeditrisen fortalte hun så stolt at kjolen skulle være til ei nydelig "kineserjente" Ekspeditrisen svarte henne skarpt "hun er norsk" og var temmelig bisk. Min eks svigermor ble så lei seg og følte at hun ble sett på som rasist noe hun helt sikkert ikke er. En ting var sikkert fortalte hun meg at hun kom aldri mer til å kalle pia vår for "kineserjente". Vet ikke hvorfor jeg nevner denne historien. Jeg syns vel det var litt fornøyelig hvordan man lett kan bli misforstått uten at det ligger noe bak, man er bare uheldig med formuleringen.

God natt !!!

klem fra Bart

[bart1365380352]

Vi får være optimister også, og tro på bedre tider.

Noe har da også skjedd. Min far opplevde det samme da han kom til Oslo for over førti år siden. Jobb var en ting, men et sted å bo...!? Det ble en kanossagang fra dør til dør. Han var en skummel, nifs _nordlending_! ;-)

Måtte le litt da jeg leste innlegget ditt. Vi nordlendinger er skumle ja )

Da min svoger flyttet til Oslo for 40 år siden la han om dialekten etter ei uke, og i annonsene om ledig husvære stod det. "ikke nordlendinger"

Det er heldigvis ikke slik lenger og vi krysser fingre og tær for at det samme skjer med den hverdagsrasismen som er nå.

Av og til kommer noen kanskje med en litt uheldig formulering og blir misforstått. Min forhenværende "svigermor" var nettopp og skulle kjøpe julegave til min lille prinsesse og fant en nydelig rød kjole. Til ekspeditrisen fortalte hun så stolt at kjolen skulle være til ei nydelig "kineserjente" Ekspeditrisen svarte henne skarpt "hun er norsk" og var temmelig bisk. Min eks svigermor ble så lei seg og følte at hun ble sett på som rasist noe hun helt sikkert ikke er. En ting var sikkert fortalte hun meg at hun kom aldri mer til å kalle pia vår for "kineserjente". Vet ikke hvorfor jeg nevner denne historien. Jeg syns vel det var litt fornøyelig hvordan man lett kan bli misforstått uten at det ligger noe bak, man er bare uheldig med formuleringen.

God natt !!!

klem fra Bart

[bart1365380352]

Vi får være optimister også, og tro på bedre tider.

Noe har da også skjedd. Min far opplevde det samme da han kom til Oslo for over førti år siden. Jobb var en ting, men et sted å bo...!? Det ble en kanossagang fra dør til dør. Han var en skummel, nifs _nordlending_! ;-)

Måtte le litt da jeg leste innlegget ditt. Vi nordlendinger er skumle ja )

Da min svoger flyttet til Oslo for 40 år siden la han om dialekten etter ei uke, og i annonsene om ledig husvære stod det. "ikke nordlendinger"

Det er heldigvis ikke slik lenger og vi krysser fingre og tær for at det samme skjer med den hverdagsrasismen som er nå.

Av og til kommer noen kanskje med en litt uheldig formulering og blir misforstått. Min forhenværende "svigermor" var nettopp og skulle kjøpe julegave til min lille prinsesse og fant en nydelig rød kjole. Til ekspeditrisen fortalte hun så stolt at kjolen skulle være til ei nydelig "kineserjente" Ekspeditrisen svarte henne skarpt "hun er norsk" og var temmelig bisk. Min eks svigermor ble så lei seg og følte at hun ble sett på som rasist noe hun helt sikkert ikke er. En ting var sikkert fortalte hun meg at hun kom aldri mer til å kalle pia vår for "kineserjente". Vet ikke hvorfor jeg nevner denne historien. Jeg syns vel det var litt fornøyelig hvordan man lett kan bli misforstått uten at det ligger noe bak, man er bare uheldig med formuleringen.

God natt !!!

klem fra Bart

[bart1365380352]

Vi får være optimister også, og tro på bedre tider.

Noe har da også skjedd. Min far opplevde det samme da han kom til Oslo for over førti år siden. Jobb var en ting, men et sted å bo...!? Det ble en kanossagang fra dør til dør. Han var en skummel, nifs _nordlending_! ;-)

Måtte le litt da jeg leste innlegget ditt. Vi nordlendinger er skumle ja )

Da min svoger flyttet til Oslo for 40 år siden la han om dialekten etter ei uke, og i annonsene om ledig husvære stod det. "ikke nordlendinger"

Det er heldigvis ikke slik lenger og vi krysser fingre og tær for at det samme skjer med den hverdagsrasismen som er nå.

Av og til kommer noen kanskje med en litt uheldig formulering og blir misforstått. Min forhenværende "svigermor" var nettopp og skulle kjøpe julegave til min lille prinsesse og fant en nydelig rød kjole. Til ekspeditrisen fortalte hun så stolt at kjolen skulle være til ei nydelig "kineserjente" Ekspeditrisen svarte henne skarpt "hun er norsk" og var temmelig bisk. Min eks svigermor ble så lei seg og følte at hun ble sett på som rasist noe hun helt sikkert ikke er. En ting var sikkert fortalte hun meg at hun kom aldri mer til å kalle pia vår for "kineserjente". Vet ikke hvorfor jeg nevner denne historien. Jeg syns vel det var litt fornøyelig hvordan man lett kan bli misforstått uten at det ligger noe bak, man er bare uheldig med formuleringen.

God natt !!!

klem fra Bart

[Asksmommy]

He - he... Da vi kom flyttende sørover i '88, ble vi stort sett tatt imot med åpne armer. Så tidene endrer seg.

Men temaet er alvorlig nok - for dem det NÅ gjelder. Vi kan jo ha et håp om at holdningene endrer seg. Samtidig må vi nok forberede barna våre (og oss selv?) på ulike former for hverdagsrasisme etterhvert som de vokser til.

Her kommer jeg med bokanbefaling igjen. I'm Chocolate, You're vanilla. bok skrevet av Amerikansk barnepsykolog om bl.a. å "forberede" barna på rasistiske holdninger. Hun har noen helt fantastiske argumentasjoner for å ignorere, skjerme og på alle måter la barna leve lengst mulig i trygg forvissing om at de på alle måter og i alles øyne er like fantastiske som alle andre. Hennes tanker er at jo lenger selvfølelse og meninger om egne forutsetninger får utvikle seg uforstyrret, jo sterkere og "større" blir de, og jo bedre er barna rustet til å takle disse "nye" ideene når de dukker opp. Dette var jo bare en hyper-komprimert versjon av hva hun sier, men hun anbefales på det varmeste! Hun er selv afro-amerikansk og skriver ufra amerikanske erfaringer. Vi syntes likevel den var utrolig flott lesing for oss her i Norge

[Mamta]

Her kommer jeg med bokanbefaling igjen. I'm Chocolate, You're vanilla. bok skrevet av Amerikansk barnepsykolog om bl.a. å "forberede" barna på rasistiske holdninger. Hun har noen helt fantastiske argumentasjoner for å ignorere, skjerme og på alle måter la barna leve lengst mulig i trygg forvissing om at de på alle måter og i alles øyne er like fantastiske som alle andre. Hennes tanker er at jo lenger selvfølelse og meninger om egne forutsetninger får utvikle seg uforstyrret, jo sterkere og "større" blir de, og jo bedre er barna rustet til å takle disse "nye" ideene når de dukker opp. Dette var jo bare en hyper-komprimert versjon av hva hun sier, men hun anbefales på det varmeste! Hun er selv afro-amerikansk og skriver ufra amerikanske erfaringer. Vi syntes likevel den var utrolig flott lesing for oss her i Norge

Umiddelbart er det tanker som finner gjenklang hos meg. Skulle gjerne hatt tak i den boka, er den å få kjøpt (eller helst lånt) i Norge, tror du?

Dessuten var jo tittelen veldig fin, da...

:-)

[Asksmommy]

Umiddelbart er det tanker som finner gjenklang hos meg. Skulle gjerne hatt tak i den boka, er den å få kjøpt (eller helst lånt) i Norge, tror du?

Dessuten var jo tittelen veldig fin, da...

:-)

Hei, Mamta. Hvor i landet holder du til? Jeg er i Bærum, du kan maile meg på [email protected] hvis du er nær nok til å låne ellers skal jeg finne forfatteren for deg, så er det lettere å finne ut av. Bibiliotekene skaffer jo alt bare et annet bibliotek har boka inne, så da kan du sjekke med de.