Egoistisk?

[Gjest mislykket]

Han kan få sæden sin tilbake... ;-)

Det er ingen grunn til at samfunnet skal overta kvinnens råderett over egen kropp begrunnet med at "det er hans DNA der". Han ga DNAen sin fra seg frivillig.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

[Gjest mislykket]

Han kan få sæden sin tilbake... ;-)

Det er ingen grunn til at samfunnet skal overta kvinnens råderett over egen kropp begrunnet med at "det er hans DNA der". Han ga DNAen sin fra seg frivillig.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

[Gjest mislykket]

Han kan få sæden sin tilbake... ;-)

Det er ingen grunn til at samfunnet skal overta kvinnens råderett over egen kropp begrunnet med at "det er hans DNA der". Han ga DNAen sin fra seg frivillig.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

[Gjest mislykket]

Han kan få sæden sin tilbake... ;-)

Det er ingen grunn til at samfunnet skal overta kvinnens råderett over egen kropp begrunnet med at "det er hans DNA der". Han ga DNAen sin fra seg frivillig.

Med vennlig hilsen

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

[Sør]

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei!

Det siste er jeg ikke enig i. Norsk lov gir ikke kvinnen full råderett over egen kropp - med mindre man innfører en "ad hoc"-hypotese om at embryoen efter en gitt tid plutselig ikke lenger er hennes kropp.

En slik overgang synes jeg er temmelig arbitrært begrunnet.

At du nærmest likestiller en organtransplantasjon med befruktning av egg, får stå for din regning. Jeg har aldri sett d e t argumentet før. Har du et slikt menneskesyn, tror jeg ikke vi kan nå noen "intersubjektiv" forståelse her.

Et av dine argumenter er likevel interessant: at kvinnen ikke kan pålegges å utføre et medisinsk inngrep mot sin vilje.

Til dette må det iallfall sies at kvinnen mister selvråderett etter en viss tid. Da tillater ikke loven henne uten videre å provosere et svangerskapsavbrudd. Her kan man selvsagt hevde at kvinnen burde være i sin fulle rett til å selv bestemme - inntil barnet defacto er født (dvs. utenfor mors kropp).

Problemet er imidlertid at kvinnen - når hun er gravid - i en viss periode kan velge om hun vil ha barnet eller ikke. Denne retten har hun ikke fra naturen, den har hun fått tildelt av samfunnet.

Dette er neppe en debatt om for/mot selvbestemt abort. Det er iallfall ingen debatt jeg tenker å begi meg inn på - spørsmålet kan rimeligvis ikke begrunnes i noe annet en en eller annen form for moral, dvs, metafysiske spekulasjoner.

Mer interessant er for meg det faktum at den asymmetri det fins mellom mann og kvinne mht. "å få barn". SLik jeg tolker deg, "Sør", mener du det er helt rimelig at hun skal kunne (evt. Samfunnet) skal kunne kreve at faren betaler for barnet - helt uavhengig om han vil ha barnet eller ikke. Samtidig skal han ikke kunne ha noe å si dersom hun velger ikke å få barnet. Da blir kvinnen stående med "bukten og begge ender" - helt opplagt en ordning som gjør at mannen har færre rettigheter.

Jeg har skissert følgende løsning: dersom man mener at barnet har rett på en mor/far, bør det gjelde helt fra egget er befruktet og et nytt medlem av arten "homo sapiens sapiens" er et faktum. Skal moren kunne bestemme seg for å ta bort barnet uten fars samtykke, bør det få konsekvenser: da skal ikke far ha noen plikter overfor barnet. Jeg finner det helt urimelig at far ikke skal ha noe å si før fødsel, mens mor i en viss periode skal ha mer makt - uten at det får konsekvenser.

Farskap kan ikke likestilles med betaling av "barnebidrag". De fleste vil sikkert mene at det er rimelig at barnet i utgangspunktet skal kunne ha kjenskap og sosial omgang med sin biologiske far (...kanskje med unntak av barn med homofile foreldre?..), men den retten kan barnet ha UTEN at far må betale...

Å hevde at fars rett/plikt først er realitet efter fødsel, kan ikke være seærlig gunstig for far. I denne sammenhengen er loven opplagt i strid med likestilling. Mener jeg.

Andre mener noe annet. Jeg håper folk som har interesse for denne debatten leser argumentene fra "Sør" og hans/hennes likesinnede og vurderer dem opp mot alternative synspunkter.

Selv om vi ikke kommer til noen enighet, håper jeg vi kan respektere hverandres syn. Og så håper jeg at denne debatten kan være til eftertanke. For noen og hver.

Takk for debatten, "Sør"!

Med stadig like vennlig hilsen

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Ja, kvinnen kan slutte med p-piller, og mannen kan påstå at han er sterilisert.

Videre kan mannen påstå at han vil "stille opp som en god far, og ta vare på barnet", og så stikke av 8 mnd senere.

Med vennlig hilsen

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

Ja, kvinnen kan slutte med p-piller, og mannen kan påstå at han er sterilisert.

Videre kan mannen påstå at han vil "stille opp som en god far, og ta vare på barnet", og så stikke av 8 mnd senere.

Med vennlig hilsen

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

Ja, kvinnen kan slutte med p-piller, og mannen kan påstå at han er sterilisert.

Videre kan mannen påstå at han vil "stille opp som en god far, og ta vare på barnet", og så stikke av 8 mnd senere.

Med vennlig hilsen

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

Ja, kvinnen kan slutte med p-piller, og mannen kan påstå at han er sterilisert.

Videre kan mannen påstå at han vil "stille opp som en god far, og ta vare på barnet", og så stikke av 8 mnd senere.

Med vennlig hilsen

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

eh ... og mannfolka bør bruke kondom om de vil forsikre seg om at det ikke blir barn ut av sexen. Syns du har litt for dårlige tanker om ditt eget kjønn når du kaller mannfolka for "lurt" om dama blir gravid? Den biten om åssen man blir gravid lærer man da ganske tidlig, eller hva?

Vel, kondom er ikke 100 % sikker.

Kan ikke se at argumentet ditt er holdbart, med mindre man synes dagens lovgiving er ok. Det synes ikke jeg, derfor kan ikke jeg ta din innvending seriøst i denne omgang.

Ellers har du et poeng - så lenge Samfunnet gir kvinnen flere rettigheter enn mannen, så bør han være meget forsiktig med hvem han har sex med. Og hvordan...

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

eh ... og mannfolka bør bruke kondom om de vil forsikre seg om at det ikke blir barn ut av sexen. Syns du har litt for dårlige tanker om ditt eget kjønn når du kaller mannfolka for "lurt" om dama blir gravid? Den biten om åssen man blir gravid lærer man da ganske tidlig, eller hva?

Vel, kondom er ikke 100 % sikker.

Kan ikke se at argumentet ditt er holdbart, med mindre man synes dagens lovgiving er ok. Det synes ikke jeg, derfor kan ikke jeg ta din innvending seriøst i denne omgang.

Ellers har du et poeng - så lenge Samfunnet gir kvinnen flere rettigheter enn mannen, så bør han være meget forsiktig med hvem han har sex med. Og hvordan...

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

eh ... og mannfolka bør bruke kondom om de vil forsikre seg om at det ikke blir barn ut av sexen. Syns du har litt for dårlige tanker om ditt eget kjønn når du kaller mannfolka for "lurt" om dama blir gravid? Den biten om åssen man blir gravid lærer man da ganske tidlig, eller hva?

Vel, kondom er ikke 100 % sikker.

Kan ikke se at argumentet ditt er holdbart, med mindre man synes dagens lovgiving er ok. Det synes ikke jeg, derfor kan ikke jeg ta din innvending seriøst i denne omgang.

Ellers har du et poeng - så lenge Samfunnet gir kvinnen flere rettigheter enn mannen, så bør han være meget forsiktig med hvem han har sex med. Og hvordan...

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

eh ... og mannfolka bør bruke kondom om de vil forsikre seg om at det ikke blir barn ut av sexen. Syns du har litt for dårlige tanker om ditt eget kjønn når du kaller mannfolka for "lurt" om dama blir gravid? Den biten om åssen man blir gravid lærer man da ganske tidlig, eller hva?

Vel, kondom er ikke 100 % sikker.

Kan ikke se at argumentet ditt er holdbart, med mindre man synes dagens lovgiving er ok. Det synes ikke jeg, derfor kan ikke jeg ta din innvending seriøst i denne omgang.

Ellers har du et poeng - så lenge Samfunnet gir kvinnen flere rettigheter enn mannen, så bør han være meget forsiktig med hvem han har sex med. Og hvordan...

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

Selvsagt er ikke kondom alltid sikker - det er ingen prevensjon som er 100% sikker, men det betyr ikke at en like godt ka la være liksom.

Hei!

Synes det er fint at du forsøker å være med på debatten.

Jeg enig i det du sier. Det jeg ikke ser er relevans i denne saken i forhold til det tema som diskuteres.

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

Selvsagt er ikke kondom alltid sikker - det er ingen prevensjon som er 100% sikker, men det betyr ikke at en like godt ka la være liksom.

Hei!

Synes det er fint at du forsøker å være med på debatten.

Jeg enig i det du sier. Det jeg ikke ser er relevans i denne saken i forhold til det tema som diskuteres.

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

Selvsagt er ikke kondom alltid sikker - det er ingen prevensjon som er 100% sikker, men det betyr ikke at en like godt ka la være liksom.

Hei!

Synes det er fint at du forsøker å være med på debatten.

Jeg enig i det du sier. Det jeg ikke ser er relevans i denne saken i forhold til det tema som diskuteres.

Beste hilsen

[Gjest mislykket]

Selvsagt er ikke kondom alltid sikker - det er ingen prevensjon som er 100% sikker, men det betyr ikke at en like godt ka la være liksom.

Hei!

Synes det er fint at du forsøker å være med på debatten.

Jeg enig i det du sier. Det jeg ikke ser er relevans i denne saken i forhold til det tema som diskuteres.

Beste hilsen