Egoistisk?

[Taj Mahal]

Ville du tatt abort selv dersom du fikk vite at fosteret hadde vært sterkt funksjonshemmet?

Hva hvær enkelt vil ta på seg av ansvar eller fraskrive seg er ikke opp til meg. Og heller ikke hva man personlig villle ha gjort osv. Det er ikke det som diskuteres her.

Men hvor mange ganger foreldre har fått den meldingen og valgt og ta på seg ansvaret for så og se at barnet ikke var så ille handikappet ol. har skjedd utrolig mange ganger.

Jeg har aldri vært oppe i et slikt "dilemma" og kan derfor ikke komme med noen bastant mening om hva JEG ville ha tatt ansvar for eller fraskreve meg i fra.

Men hadde jeg valgt og ta det bort, så er det helt åpentlyst for meg at jeg da bevisst hadde fraskrevet meg et ansvar.

[Taj Mahal]

Ville du tatt abort selv dersom du fikk vite at fosteret hadde vært sterkt funksjonshemmet?

Hva hvær enkelt vil ta på seg av ansvar eller fraskrive seg er ikke opp til meg. Og heller ikke hva man personlig villle ha gjort osv. Det er ikke det som diskuteres her.

Men hvor mange ganger foreldre har fått den meldingen og valgt og ta på seg ansvaret for så og se at barnet ikke var så ille handikappet ol. har skjedd utrolig mange ganger.

Jeg har aldri vært oppe i et slikt "dilemma" og kan derfor ikke komme med noen bastant mening om hva JEG ville ha tatt ansvar for eller fraskreve meg i fra.

Men hadde jeg valgt og ta det bort, så er det helt åpentlyst for meg at jeg da bevisst hadde fraskrevet meg et ansvar.

[Taj Mahal]

Ville du tatt abort selv dersom du fikk vite at fosteret hadde vært sterkt funksjonshemmet?

Hva hvær enkelt vil ta på seg av ansvar eller fraskrive seg er ikke opp til meg. Og heller ikke hva man personlig villle ha gjort osv. Det er ikke det som diskuteres her.

Men hvor mange ganger foreldre har fått den meldingen og valgt og ta på seg ansvaret for så og se at barnet ikke var så ille handikappet ol. har skjedd utrolig mange ganger.

Jeg har aldri vært oppe i et slikt "dilemma" og kan derfor ikke komme med noen bastant mening om hva JEG ville ha tatt ansvar for eller fraskreve meg i fra.

Men hadde jeg valgt og ta det bort, så er det helt åpentlyst for meg at jeg da bevisst hadde fraskrevet meg et ansvar.

[Taj Mahal]

Ville du tatt abort selv dersom du fikk vite at fosteret hadde vært sterkt funksjonshemmet?

Hva hvær enkelt vil ta på seg av ansvar eller fraskrive seg er ikke opp til meg. Og heller ikke hva man personlig villle ha gjort osv. Det er ikke det som diskuteres her.

Men hvor mange ganger foreldre har fått den meldingen og valgt og ta på seg ansvaret for så og se at barnet ikke var så ille handikappet ol. har skjedd utrolig mange ganger.

Jeg har aldri vært oppe i et slikt "dilemma" og kan derfor ikke komme med noen bastant mening om hva JEG ville ha tatt ansvar for eller fraskreve meg i fra.

Men hadde jeg valgt og ta det bort, så er det helt åpentlyst for meg at jeg da bevisst hadde fraskrevet meg et ansvar.

[Sør]

#Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).#

Noen kan også hevde at det er moralskt og mye annet, uten at det har noen som helst effekt på hva det faktisk er.

#Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det.#

Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse.

Hvor er logikken her?

#Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.#

Jeg trenger ikke og mislike den engang for å se at det er å ta ansvar for ansvarsfraskrivelsen!

Og at noen vil lukke øynene for at det lille som vokser i magen skal bli et menneske er også en fin form for ansvarsfraskrivelse. Uansett hva du kaller det, så er det noe som vokser og som skal komme ut og eksistere...lettere kaldt et menneske

Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie...noe vi alle vet og ikke kan fornekte eller skrive ansvaret fra

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

[Sør]

#Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).#

Noen kan også hevde at det er moralskt og mye annet, uten at det har noen som helst effekt på hva det faktisk er.

#Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det.#

Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse.

Hvor er logikken her?

#Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.#

Jeg trenger ikke og mislike den engang for å se at det er å ta ansvar for ansvarsfraskrivelsen!

Og at noen vil lukke øynene for at det lille som vokser i magen skal bli et menneske er også en fin form for ansvarsfraskrivelse. Uansett hva du kaller det, så er det noe som vokser og som skal komme ut og eksistere...lettere kaldt et menneske

Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie...noe vi alle vet og ikke kan fornekte eller skrive ansvaret fra

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

[Sør]

#Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).#

Noen kan også hevde at det er moralskt og mye annet, uten at det har noen som helst effekt på hva det faktisk er.

#Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det.#

Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse.

Hvor er logikken her?

#Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.#

Jeg trenger ikke og mislike den engang for å se at det er å ta ansvar for ansvarsfraskrivelsen!

Og at noen vil lukke øynene for at det lille som vokser i magen skal bli et menneske er også en fin form for ansvarsfraskrivelse. Uansett hva du kaller det, så er det noe som vokser og som skal komme ut og eksistere...lettere kaldt et menneske

Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie...noe vi alle vet og ikke kan fornekte eller skrive ansvaret fra

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

[Sør]

#Det er selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse. Du kan hevde det er "umoralsk" og mye annet, men selvsagt ikke ansvarsfraskrivelse (da har du ikke forståelse for hva ordet betyr).#

Noen kan også hevde at det er moralskt og mye annet, uten at det har noen som helst effekt på hva det faktisk er.

#Å ta abort er jo nettopp å ta ansvaret og konsekvensene for at man er blitt gravid når man ikke ønsker det.#

Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse.

Hvor er logikken her?

#Du kan "mislike" løsningen, men du kan ikke påstå at det er ansvarsfraskrivelse.#

Jeg trenger ikke og mislike den engang for å se at det er å ta ansvar for ansvarsfraskrivelsen!

Og at noen vil lukke øynene for at det lille som vokser i magen skal bli et menneske er også en fin form for ansvarsfraskrivelse. Uansett hva du kaller det, så er det noe som vokser og som skal komme ut og eksistere...lettere kaldt et menneske

Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie...noe vi alle vet og ikke kan fornekte eller skrive ansvaret fra

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

[Gjest dundra]

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

En kvinne som bærer en menneskespire "under sitt bryst" har selvsagt en helt annet forhold til spiren enn hva en spermgiveren har. Ingen normalt utrustet kvinner tar avgjørelse om svangerskapsavbrudd lett.

Hvis spermgiveren er redd for eventuelt farskap med medfølgende økonomiske forpliktelser, så får han tre på seg dobbelt opp med kondomer.

[Gjest dundra]

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

En kvinne som bærer en menneskespire "under sitt bryst" har selvsagt en helt annet forhold til spiren enn hva en spermgiveren har. Ingen normalt utrustet kvinner tar avgjørelse om svangerskapsavbrudd lett.

Hvis spermgiveren er redd for eventuelt farskap med medfølgende økonomiske forpliktelser, så får han tre på seg dobbelt opp med kondomer.

[Gjest dundra]

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

En kvinne som bærer en menneskespire "under sitt bryst" har selvsagt en helt annet forhold til spiren enn hva en spermgiveren har. Ingen normalt utrustet kvinner tar avgjørelse om svangerskapsavbrudd lett.

Hvis spermgiveren er redd for eventuelt farskap med medfølgende økonomiske forpliktelser, så får han tre på seg dobbelt opp med kondomer.

[Gjest dundra]

Hei!

Ser du ikke gir deg. Fint. Stå på!

Bare en liten kommentar:

Men ga han den til kvinnen - eller til barnet? Er barnet mer hennes enn mannens? Oppbevaringssted medfører da ikke automatisk et eieforhold. I så fall burde kvinnen kunne ta abort helt frem til siste sekund av svangerskapet.

Dessuten: dersom barnet er hennes... hvordan blir det plutselig også farens efter fødsel? Han har jo "gitt" fra seg sæden.

Skal man bruke en slik naiv parabel, så kan man vel si at kvinnen gir fra seg egget og mannen fra seg spermien til barnet. Og barnet er da like mye, eller lite, mannens som kvinnens.

The very best

En kvinne som bærer en menneskespire "under sitt bryst" har selvsagt en helt annet forhold til spiren enn hva en spermgiveren har. Ingen normalt utrustet kvinner tar avgjørelse om svangerskapsavbrudd lett.

Hvis spermgiveren er redd for eventuelt farskap med medfølgende økonomiske forpliktelser, så får han tre på seg dobbelt opp med kondomer.

[Taj Mahal]

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

og embryoet vokser ikke? og embryoet er ikke så farlig og stoppe fordi det ikke ligner et menneske? det er faktisk et menneske under utvikkling!

Ansvarsfraskrivelse igjen...og nå unskylder du den fordi embryoet ikke lissom er noe...men det er faktisk det.

Hvorfor og hvordan og hvem er du som kan skille ut akuratt når dette embryoet er verd noe? og hvorfor er det ikke verd noe så lenge det ikke ligner et menneske? det er jo faktisk et menneske under utvikkling. Og stoppe dette er å ta liv. Det lever uansett hva du kaller det på de forskjellige stadier.

Å ta ansvar for sin ansvarfraskrivelse er det, og intet annet.

[Taj Mahal]

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

og embryoet vokser ikke? og embryoet er ikke så farlig og stoppe fordi det ikke ligner et menneske? det er faktisk et menneske under utvikkling!

Ansvarsfraskrivelse igjen...og nå unskylder du den fordi embryoet ikke lissom er noe...men det er faktisk det.

Hvorfor og hvordan og hvem er du som kan skille ut akuratt når dette embryoet er verd noe? og hvorfor er det ikke verd noe så lenge det ikke ligner et menneske? det er jo faktisk et menneske under utvikkling. Og stoppe dette er å ta liv. Det lever uansett hva du kaller det på de forskjellige stadier.

Å ta ansvar for sin ansvarfraskrivelse er det, og intet annet.

[Taj Mahal]

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

og embryoet vokser ikke? og embryoet er ikke så farlig og stoppe fordi det ikke ligner et menneske? det er faktisk et menneske under utvikkling!

Ansvarsfraskrivelse igjen...og nå unskylder du den fordi embryoet ikke lissom er noe...men det er faktisk det.

Hvorfor og hvordan og hvem er du som kan skille ut akuratt når dette embryoet er verd noe? og hvorfor er det ikke verd noe så lenge det ikke ligner et menneske? det er jo faktisk et menneske under utvikkling. Og stoppe dette er å ta liv. Det lever uansett hva du kaller det på de forskjellige stadier.

Å ta ansvar for sin ansvarfraskrivelse er det, og intet annet.

[Taj Mahal]

Hei,

Du skriver: "Det er ikke en svuls vi snakker om..ei heller en blindtarm ol...men noe som heter et liv som skal bli et menneske som følge av samleie..."

Ja, det "SKAL BLI" et menneske; videre et barn, en voksen, en pensjonist, og et lik. Men alt det er totalt irrelevant, for det som er viktig her er hva det ER "her og nå", og ikke hva det muligvis blir en gang i fremtiden.

Men "nå" er det en embryo.

===

Du skriver: " Hehe Sør...ser du ikke hva du skriver? det du skriver er faktisk at man tar ansvar for sin ansvarsfraskrivelse, og derfor er det ikke ansvarsfraskrivelse. Hvor er logikken her?"

Det er jo ikke ansvarsfraskrivelse hvis man "ordner opp i problemet". Det er "ansvarsfraskrivelse" hvis man bare lar det "skure og gå".

Som sagt, du synes kanskje ikke at det er "en god løsning", men det er en helt annen diskusjon. Ved å ta abort har man tatt ansvar, og har løst "problemet". At du er uenig i løsningen, er en annen sak.

Med vennlig hilsen

og embryoet vokser ikke? og embryoet er ikke så farlig og stoppe fordi det ikke ligner et menneske? det er faktisk et menneske under utvikkling!

Ansvarsfraskrivelse igjen...og nå unskylder du den fordi embryoet ikke lissom er noe...men det er faktisk det.

Hvorfor og hvordan og hvem er du som kan skille ut akuratt når dette embryoet er verd noe? og hvorfor er det ikke verd noe så lenge det ikke ligner et menneske? det er jo faktisk et menneske under utvikkling. Og stoppe dette er å ta liv. Det lever uansett hva du kaller det på de forskjellige stadier.

Å ta ansvar for sin ansvarfraskrivelse er det, og intet annet.

[Gjest mislykket]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg lover at dette er siste innlegg i denne debatten - ellers holder vi sikkert på i "evigheter"...

Jeg ser likevel ikke hvordan man kan tvinge mannen til å betale for et barn han ikke vil ha - så lenge man gir kvinnen rett til å velge om hun vil være gravid eller ikke.

Jeg er ikke per se ute etter å frata kvinnen retten til å ta knekken på fosteret.

Det jeg er ute etter er å la det bli balanse i regnestykket:

Mor kan tvinge far til å være far i minst 18 år... enten han vil eller ikke. Omvendt kan ikke far si noe fra eller til dersom hun blir gravid. Hun kan velge å (ikke) bære frem barnet, far må stå på sideliinjen. Slik sett kan hun kontrollere hans liv på en måte han ikke kan.

Dette er ikke den enkelte kvinnes skyld. Poenget er at dagens lovgiving gir mannen færre rettigheter.

Jeg har aldri signalisert at abort skal være pressmiddel - jeg har sagt at det er ulogisk bare å gi henne noen ukers selvbestemmelse. (Det er likevel mer enn mannes, han har jo ingen.)

Problemet er at kvinnens råderett over egen kropp også innebærer en 3. part: barnet.

Noe pressmiddel er det ikke at kvinnens handling vil få konsekvenser. Hun kan jo la vær å ha sex... eller avtale med mannen at dersom "vi har sex så har jeg all makt, du har ikke noe å si".

Slik er loven idag.

Jeg hevder bare at en lovendring i større grad vil gi menn og kvinner frihet - hun kan velge om hun vil bli far eller ikke... og han kan velge om han vil bli far eller ikke.

Jeg har IKKE foreslått at han skal kunne stikke av (fra moralsk/økonomisk ansvar) etter grensen for selvbestemt abort. Da skal det, selvsagt, være for sent for begge to. Og begge to skal ha plikt/rettigheter.

Mitt syn gir ikke kvinnen noen fordel, men heller ingen ulempe. Hun kan ta abort om hun vil - eller la det være. Og mannen kan la vær å ha retter overfor barnet - da har han heller ingen plikter.

Men når grensen for kvinnens selvråderett er overskredet, er også grensen for hans selvråderett over.

Man kan ikke gjøre så mye med at kvinnen dersom hun ikke oppdager graviditeten før efter grensen vil bli "tvunget" til å være mor, iallfall frem til fødsel. Men omvendt er far helt underlagt kvinnens vilje, og kan "dømmes" til 18 års farskap.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg lover at dette er siste innlegg i denne debatten - ellers holder vi sikkert på i "evigheter"...

Jeg ser likevel ikke hvordan man kan tvinge mannen til å betale for et barn han ikke vil ha - så lenge man gir kvinnen rett til å velge om hun vil være gravid eller ikke.

Jeg er ikke per se ute etter å frata kvinnen retten til å ta knekken på fosteret.

Det jeg er ute etter er å la det bli balanse i regnestykket:

Mor kan tvinge far til å være far i minst 18 år... enten han vil eller ikke. Omvendt kan ikke far si noe fra eller til dersom hun blir gravid. Hun kan velge å (ikke) bære frem barnet, far må stå på sideliinjen. Slik sett kan hun kontrollere hans liv på en måte han ikke kan.

Dette er ikke den enkelte kvinnes skyld. Poenget er at dagens lovgiving gir mannen færre rettigheter.

Jeg har aldri signalisert at abort skal være pressmiddel - jeg har sagt at det er ulogisk bare å gi henne noen ukers selvbestemmelse. (Det er likevel mer enn mannes, han har jo ingen.)

Problemet er at kvinnens råderett over egen kropp også innebærer en 3. part: barnet.

Noe pressmiddel er det ikke at kvinnens handling vil få konsekvenser. Hun kan jo la vær å ha sex... eller avtale med mannen at dersom "vi har sex så har jeg all makt, du har ikke noe å si".

Slik er loven idag.

Jeg hevder bare at en lovendring i større grad vil gi menn og kvinner frihet - hun kan velge om hun vil bli far eller ikke... og han kan velge om han vil bli far eller ikke.

Jeg har IKKE foreslått at han skal kunne stikke av (fra moralsk/økonomisk ansvar) etter grensen for selvbestemt abort. Da skal det, selvsagt, være for sent for begge to. Og begge to skal ha plikt/rettigheter.

Mitt syn gir ikke kvinnen noen fordel, men heller ingen ulempe. Hun kan ta abort om hun vil - eller la det være. Og mannen kan la vær å ha retter overfor barnet - da har han heller ingen plikter.

Men når grensen for kvinnens selvråderett er overskredet, er også grensen for hans selvråderett over.

Man kan ikke gjøre så mye med at kvinnen dersom hun ikke oppdager graviditeten før efter grensen vil bli "tvunget" til å være mor, iallfall frem til fødsel. Men omvendt er far helt underlagt kvinnens vilje, og kan "dømmes" til 18 års farskap.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg lover at dette er siste innlegg i denne debatten - ellers holder vi sikkert på i "evigheter"...

Jeg ser likevel ikke hvordan man kan tvinge mannen til å betale for et barn han ikke vil ha - så lenge man gir kvinnen rett til å velge om hun vil være gravid eller ikke.

Jeg er ikke per se ute etter å frata kvinnen retten til å ta knekken på fosteret.

Det jeg er ute etter er å la det bli balanse i regnestykket:

Mor kan tvinge far til å være far i minst 18 år... enten han vil eller ikke. Omvendt kan ikke far si noe fra eller til dersom hun blir gravid. Hun kan velge å (ikke) bære frem barnet, far må stå på sideliinjen. Slik sett kan hun kontrollere hans liv på en måte han ikke kan.

Dette er ikke den enkelte kvinnes skyld. Poenget er at dagens lovgiving gir mannen færre rettigheter.

Jeg har aldri signalisert at abort skal være pressmiddel - jeg har sagt at det er ulogisk bare å gi henne noen ukers selvbestemmelse. (Det er likevel mer enn mannes, han har jo ingen.)

Problemet er at kvinnens råderett over egen kropp også innebærer en 3. part: barnet.

Noe pressmiddel er det ikke at kvinnens handling vil få konsekvenser. Hun kan jo la vær å ha sex... eller avtale med mannen at dersom "vi har sex så har jeg all makt, du har ikke noe å si".

Slik er loven idag.

Jeg hevder bare at en lovendring i større grad vil gi menn og kvinner frihet - hun kan velge om hun vil bli far eller ikke... og han kan velge om han vil bli far eller ikke.

Jeg har IKKE foreslått at han skal kunne stikke av (fra moralsk/økonomisk ansvar) etter grensen for selvbestemt abort. Da skal det, selvsagt, være for sent for begge to. Og begge to skal ha plikt/rettigheter.

Mitt syn gir ikke kvinnen noen fordel, men heller ingen ulempe. Hun kan ta abort om hun vil - eller la det være. Og mannen kan la vær å ha retter overfor barnet - da har han heller ingen plikter.

Men når grensen for kvinnens selvråderett er overskredet, er også grensen for hans selvråderett over.

Man kan ikke gjøre så mye med at kvinnen dersom hun ikke oppdager graviditeten før efter grensen vil bli "tvunget" til å være mor, iallfall frem til fødsel. Men omvendt er far helt underlagt kvinnens vilje, og kan "dømmes" til 18 års farskap.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Hei!

Jeg lover at dette er siste innlegg i denne debatten - ellers holder vi sikkert på i "evigheter"...

Jeg ser likevel ikke hvordan man kan tvinge mannen til å betale for et barn han ikke vil ha - så lenge man gir kvinnen rett til å velge om hun vil være gravid eller ikke.

Jeg er ikke per se ute etter å frata kvinnen retten til å ta knekken på fosteret.

Det jeg er ute etter er å la det bli balanse i regnestykket:

Mor kan tvinge far til å være far i minst 18 år... enten han vil eller ikke. Omvendt kan ikke far si noe fra eller til dersom hun blir gravid. Hun kan velge å (ikke) bære frem barnet, far må stå på sideliinjen. Slik sett kan hun kontrollere hans liv på en måte han ikke kan.

Dette er ikke den enkelte kvinnes skyld. Poenget er at dagens lovgiving gir mannen færre rettigheter.

Jeg har aldri signalisert at abort skal være pressmiddel - jeg har sagt at det er ulogisk bare å gi henne noen ukers selvbestemmelse. (Det er likevel mer enn mannes, han har jo ingen.)

Problemet er at kvinnens råderett over egen kropp også innebærer en 3. part: barnet.

Noe pressmiddel er det ikke at kvinnens handling vil få konsekvenser. Hun kan jo la vær å ha sex... eller avtale med mannen at dersom "vi har sex så har jeg all makt, du har ikke noe å si".

Slik er loven idag.

Jeg hevder bare at en lovendring i større grad vil gi menn og kvinner frihet - hun kan velge om hun vil bli far eller ikke... og han kan velge om han vil bli far eller ikke.

Jeg har IKKE foreslått at han skal kunne stikke av (fra moralsk/økonomisk ansvar) etter grensen for selvbestemt abort. Da skal det, selvsagt, være for sent for begge to. Og begge to skal ha plikt/rettigheter.

Mitt syn gir ikke kvinnen noen fordel, men heller ingen ulempe. Hun kan ta abort om hun vil - eller la det være. Og mannen kan la vær å ha retter overfor barnet - da har han heller ingen plikter.

Men når grensen for kvinnens selvråderett er overskredet, er også grensen for hans selvråderett over.

Man kan ikke gjøre så mye med at kvinnen dersom hun ikke oppdager graviditeten før efter grensen vil bli "tvunget" til å være mor, iallfall frem til fødsel. Men omvendt er far helt underlagt kvinnens vilje, og kan "dømmes" til 18 års farskap.

Med vennlig hilsen