Egoistisk?

[Gjest mislykket]

Det er akkurat det jeg også mener.

Mange fanatiske abortmotstandere presenterer situasjonen som om at her i landet skjer det daglig at på et rom slåss legene for å redde livet til et for tidlig født barn, mens i rommet ved siden av ligger det et like gammelt friskt foster og dør fordi det er abortert. Dette er en forsøpling av abortdebatten.

Hvis en ser på abortstatistikkene på ssb.no, ser en at det ikke _kan_ være slik medmindre det forekommer utstrakt juks med å rapportere påbegynte svangerskap fra legenes og jordmødrenes side.

De svangerskapsavbruddene som skjer etter uke 18 i svangerskapet er såpass få at hvis en regner disse mot den statistiske forekomsten av misdannelser uforenlige med liv (trisomi 13, 15 og 18, Potters syndrom, anencefali, alvorlig spina bifida etc.), så sier det egentlig seg selv at de aller aller fleste provoserte senaborter skyldes alvorlige misdannelser.

Denne delen av abortdebatten er en av mine kjepphester fordi den ofte ødelegger det som kunne blitt en fornuftig og fruktbar debatt om hvordan vi skal få ned aborttallene.

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

[Gjest mislykket]

Det er akkurat det jeg også mener.

Mange fanatiske abortmotstandere presenterer situasjonen som om at her i landet skjer det daglig at på et rom slåss legene for å redde livet til et for tidlig født barn, mens i rommet ved siden av ligger det et like gammelt friskt foster og dør fordi det er abortert. Dette er en forsøpling av abortdebatten.

Hvis en ser på abortstatistikkene på ssb.no, ser en at det ikke _kan_ være slik medmindre det forekommer utstrakt juks med å rapportere påbegynte svangerskap fra legenes og jordmødrenes side.

De svangerskapsavbruddene som skjer etter uke 18 i svangerskapet er såpass få at hvis en regner disse mot den statistiske forekomsten av misdannelser uforenlige med liv (trisomi 13, 15 og 18, Potters syndrom, anencefali, alvorlig spina bifida etc.), så sier det egentlig seg selv at de aller aller fleste provoserte senaborter skyldes alvorlige misdannelser.

Denne delen av abortdebatten er en av mine kjepphester fordi den ofte ødelegger det som kunne blitt en fornuftig og fruktbar debatt om hvordan vi skal få ned aborttallene.

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

[Gjest mislykket]

Det er akkurat det jeg også mener.

Mange fanatiske abortmotstandere presenterer situasjonen som om at her i landet skjer det daglig at på et rom slåss legene for å redde livet til et for tidlig født barn, mens i rommet ved siden av ligger det et like gammelt friskt foster og dør fordi det er abortert. Dette er en forsøpling av abortdebatten.

Hvis en ser på abortstatistikkene på ssb.no, ser en at det ikke _kan_ være slik medmindre det forekommer utstrakt juks med å rapportere påbegynte svangerskap fra legenes og jordmødrenes side.

De svangerskapsavbruddene som skjer etter uke 18 i svangerskapet er såpass få at hvis en regner disse mot den statistiske forekomsten av misdannelser uforenlige med liv (trisomi 13, 15 og 18, Potters syndrom, anencefali, alvorlig spina bifida etc.), så sier det egentlig seg selv at de aller aller fleste provoserte senaborter skyldes alvorlige misdannelser.

Denne delen av abortdebatten er en av mine kjepphester fordi den ofte ødelegger det som kunne blitt en fornuftig og fruktbar debatt om hvordan vi skal få ned aborttallene.

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

[Gjest mislykket]

Det er akkurat det jeg også mener.

Mange fanatiske abortmotstandere presenterer situasjonen som om at her i landet skjer det daglig at på et rom slåss legene for å redde livet til et for tidlig født barn, mens i rommet ved siden av ligger det et like gammelt friskt foster og dør fordi det er abortert. Dette er en forsøpling av abortdebatten.

Hvis en ser på abortstatistikkene på ssb.no, ser en at det ikke _kan_ være slik medmindre det forekommer utstrakt juks med å rapportere påbegynte svangerskap fra legenes og jordmødrenes side.

De svangerskapsavbruddene som skjer etter uke 18 i svangerskapet er såpass få at hvis en regner disse mot den statistiske forekomsten av misdannelser uforenlige med liv (trisomi 13, 15 og 18, Potters syndrom, anencefali, alvorlig spina bifida etc.), så sier det egentlig seg selv at de aller aller fleste provoserte senaborter skyldes alvorlige misdannelser.

Denne delen av abortdebatten er en av mine kjepphester fordi den ofte ødelegger det som kunne blitt en fornuftig og fruktbar debatt om hvordan vi skal få ned aborttallene.

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

[Gjest enig med deg]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Fornuftig sagt!

[Gjest enig med deg]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Fornuftig sagt!

[Gjest enig med deg]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Fornuftig sagt!

[Gjest enig med deg]

Hei,

Ved å gå til sengs med kvinnen, har mannen allerede signalisert at han er villig til å "løpe risikoen" av å bli far. Og kvinnen til å bli mor.

Og den som blir gravid (altså, som oftest kvinnen! ;-) ) har videre råderett over embryo/foster i den tid samfunnet tillater henne dette. Samfunnets begrunnelse for å frata henne denne råderetten er at embryoen/fosteret på et eller annet stadie har blitt "sitt eget".

Hvis noen blir diskriminert her så er det faktisk kvinnen, som mister råderetten over egen kropp i 6 måneder. Iløpet av disse 6 månedene kan mannen når som helst si "jeg vil ikke være far mer" (selv om han må betale), mens kvinnen kan IKKE si "jeg vil ikke være mor mer", fordi samfunnet forhindrer henne i å ta abort etter 12. uke.

Å bruke abort som "pressmiddel" mot kvinnen er uhørt, og totalt uforsvarlig både etisk og moralsk. Og da mener jeg press enten det er "for" eller "imot" abort. Jeg, som mann, kan selvsagt ikke kreve at en kvinne skal bære frem et foster hun ikke ønsker, og like lite kan jeg kreve at hun skal tvinges til å fjerne det.

Noe annet ville innebære pur misogeni, og at kvinner var mindre verdt enn menn.

Med vennlig hilsen

Fornuftig sagt!

[moi]

Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale. Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far.

Hva med en ordning der

a) mor har selvråderett innen en viss frist (alt fra 1 uke til 8,5. mnd) før fødsel,

i samme periode kan far uttale seg om han vil være far

Velger mor å bli mor uten at far vil bli far, så kan far fraskrive seg rett/plikt...

Dette innebærer at far ikke har noen retter eller plikter - i lovens forstand. Men han kan likefullt være en "far" til barnet, om mor synes det er en god løsning.

Kvinnen skal selvsagt ikke lide noen nød - hun skal få den samme stønad som før. Men ansvaret skal pålegges samfunnet og ikke den enkelte mann (som her faktisk ikke kan hverken pålegge eller forhindre en abort).

På denne måten er både kvinnen og mannen sikret rettigheter. Men kvinnen har ingen kontroll over om far vil bli far eller ikke. På samme måte som far ikke har noen kontroll over hennes liv.

Altså: ja til selvråderett for begge - eller ingen.

Like-stilling.

M.

"Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale."

Barnets rett til foreldre innebærer retten til å bli forsørget.

"Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far."

Og slik må det være. Hadde det vært motsatt, slik at det var mannen som risikerte å bli gravid, så ville jeg innrømmet mannen flere rettigheter enn kvinnen.

I dag har vi kommet så langt at vi kan gjøre noe med det meste, men akkurat i dette spørsmålet, pga biologiske fakta, synes jeg vi bare må akseptere at "slik er det bare."

[moi]

Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale. Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far.

Hva med en ordning der

a) mor har selvråderett innen en viss frist (alt fra 1 uke til 8,5. mnd) før fødsel,

i samme periode kan far uttale seg om han vil være far

Velger mor å bli mor uten at far vil bli far, så kan far fraskrive seg rett/plikt...

Dette innebærer at far ikke har noen retter eller plikter - i lovens forstand. Men han kan likefullt være en "far" til barnet, om mor synes det er en god løsning.

Kvinnen skal selvsagt ikke lide noen nød - hun skal få den samme stønad som før. Men ansvaret skal pålegges samfunnet og ikke den enkelte mann (som her faktisk ikke kan hverken pålegge eller forhindre en abort).

På denne måten er både kvinnen og mannen sikret rettigheter. Men kvinnen har ingen kontroll over om far vil bli far eller ikke. På samme måte som far ikke har noen kontroll over hennes liv.

Altså: ja til selvråderett for begge - eller ingen.

Like-stilling.

M.

"Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale."

Barnets rett til foreldre innebærer retten til å bli forsørget.

"Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far."

Og slik må det være. Hadde det vært motsatt, slik at det var mannen som risikerte å bli gravid, så ville jeg innrømmet mannen flere rettigheter enn kvinnen.

I dag har vi kommet så langt at vi kan gjøre noe med det meste, men akkurat i dette spørsmålet, pga biologiske fakta, synes jeg vi bare må akseptere at "slik er det bare."

[moi]

Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale. Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far.

Hva med en ordning der

a) mor har selvråderett innen en viss frist (alt fra 1 uke til 8,5. mnd) før fødsel,

i samme periode kan far uttale seg om han vil være far

Velger mor å bli mor uten at far vil bli far, så kan far fraskrive seg rett/plikt...

Dette innebærer at far ikke har noen retter eller plikter - i lovens forstand. Men han kan likefullt være en "far" til barnet, om mor synes det er en god løsning.

Kvinnen skal selvsagt ikke lide noen nød - hun skal få den samme stønad som før. Men ansvaret skal pålegges samfunnet og ikke den enkelte mann (som her faktisk ikke kan hverken pålegge eller forhindre en abort).

På denne måten er både kvinnen og mannen sikret rettigheter. Men kvinnen har ingen kontroll over om far vil bli far eller ikke. På samme måte som far ikke har noen kontroll over hennes liv.

Altså: ja til selvråderett for begge - eller ingen.

Like-stilling.

M.

"Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale."

Barnets rett til foreldre innebærer retten til å bli forsørget.

"Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far."

Og slik må det være. Hadde det vært motsatt, slik at det var mannen som risikerte å bli gravid, så ville jeg innrømmet mannen flere rettigheter enn kvinnen.

I dag har vi kommet så langt at vi kan gjøre noe med det meste, men akkurat i dette spørsmålet, pga biologiske fakta, synes jeg vi bare må akseptere at "slik er det bare."

[moi]

Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale. Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far.

Hva med en ordning der

a) mor har selvråderett innen en viss frist (alt fra 1 uke til 8,5. mnd) før fødsel,

i samme periode kan far uttale seg om han vil være far

Velger mor å bli mor uten at far vil bli far, så kan far fraskrive seg rett/plikt...

Dette innebærer at far ikke har noen retter eller plikter - i lovens forstand. Men han kan likefullt være en "far" til barnet, om mor synes det er en god løsning.

Kvinnen skal selvsagt ikke lide noen nød - hun skal få den samme stønad som før. Men ansvaret skal pålegges samfunnet og ikke den enkelte mann (som her faktisk ikke kan hverken pålegge eller forhindre en abort).

På denne måten er både kvinnen og mannen sikret rettigheter. Men kvinnen har ingen kontroll over om far vil bli far eller ikke. På samme måte som far ikke har noen kontroll over hennes liv.

Altså: ja til selvråderett for begge - eller ingen.

Like-stilling.

M.

"Men denne retten til to foreldre har da ikke noe med plikten om å betale."

Barnets rett til foreldre innebærer retten til å bli forsørget.

"Man kan godt betale barnebidrag uten å være en far (i mer moralsk forstand). Når mor tar knekken på fosteret innen fristen, så avgjør hun alene om barnet skal ha begge foreldre ved å forhindre at barnet hverken får mor eller far."

Og slik må det være. Hadde det vært motsatt, slik at det var mannen som risikerte å bli gravid, så ville jeg innrømmet mannen flere rettigheter enn kvinnen.

I dag har vi kommet så langt at vi kan gjøre noe med det meste, men akkurat i dette spørsmålet, pga biologiske fakta, synes jeg vi bare må akseptere at "slik er det bare."

[Gjest aldri mer gravid]

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

Det er nå engang kvinnen som skal gå rundt og være gravid i 9 måneder, hennes kropp som skal forandre seg, det er hun som må ut av arbeidslivet på grunn av fødsel og barseltid. Det er hun som ammer. Det er hun som skal ta sjansen på at han stikker av før fødselen uansett hvor mye han ønsket dette barnet. Det er hun som får bekkenløsning, strekkmerker, hengepupper, sure oppstøt, hovne føtter, ammetåke, gud vet hva.

Hvis kvinnen ønsker dette barnet selv er nok dette bare små bivirkninger av å gå gravid, men hvis hun skal presses til å bære fram et barn hun ikke ønsker kan det i verste fall føre til depresjoner og psykoser etter fødselen.

Tenk før du uttaler deg!

En mann aner ikke hva det vil si å gå gravid

[Gjest aldri mer gravid]

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

Det er nå engang kvinnen som skal gå rundt og være gravid i 9 måneder, hennes kropp som skal forandre seg, det er hun som må ut av arbeidslivet på grunn av fødsel og barseltid. Det er hun som ammer. Det er hun som skal ta sjansen på at han stikker av før fødselen uansett hvor mye han ønsket dette barnet. Det er hun som får bekkenløsning, strekkmerker, hengepupper, sure oppstøt, hovne føtter, ammetåke, gud vet hva.

Hvis kvinnen ønsker dette barnet selv er nok dette bare små bivirkninger av å gå gravid, men hvis hun skal presses til å bære fram et barn hun ikke ønsker kan det i verste fall føre til depresjoner og psykoser etter fødselen.

Tenk før du uttaler deg!

En mann aner ikke hva det vil si å gå gravid

[Gjest aldri mer gravid]

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

Det er nå engang kvinnen som skal gå rundt og være gravid i 9 måneder, hennes kropp som skal forandre seg, det er hun som må ut av arbeidslivet på grunn av fødsel og barseltid. Det er hun som ammer. Det er hun som skal ta sjansen på at han stikker av før fødselen uansett hvor mye han ønsket dette barnet. Det er hun som får bekkenløsning, strekkmerker, hengepupper, sure oppstøt, hovne føtter, ammetåke, gud vet hva.

Hvis kvinnen ønsker dette barnet selv er nok dette bare små bivirkninger av å gå gravid, men hvis hun skal presses til å bære fram et barn hun ikke ønsker kan det i verste fall føre til depresjoner og psykoser etter fødselen.

Tenk før du uttaler deg!

En mann aner ikke hva det vil si å gå gravid

[Gjest aldri mer gravid]

Hei!

Fint vi kan være enig om e n ting.

Siden kvinnen kan velge å ta knekken på fosteret - om hun selv vil - så mener jeg at det burde medføre konsekvenser i de tilfeller hvor mannen ikke vil. Om fosteret har rett på en far, så er det jo betenkelig at mor har rett til å forhindre enhver kontakt mellom barn og far (gjennom å ta bort fosteret).

Jeg gjentar at jeg IKKE per se vil frata kvinnen rett til abort - bare at dersom hun velger ikke å gjøre det, og far ikke vil ha barnet, så skal det ha konsekvenser.

Det er den eneste muligheten til å gi far litt bestemmelsesrett her - slik kvinnen allerede har.

Beste hilsen

Det er nå engang kvinnen som skal gå rundt og være gravid i 9 måneder, hennes kropp som skal forandre seg, det er hun som må ut av arbeidslivet på grunn av fødsel og barseltid. Det er hun som ammer. Det er hun som skal ta sjansen på at han stikker av før fødselen uansett hvor mye han ønsket dette barnet. Det er hun som får bekkenløsning, strekkmerker, hengepupper, sure oppstøt, hovne føtter, ammetåke, gud vet hva.

Hvis kvinnen ønsker dette barnet selv er nok dette bare små bivirkninger av å gå gravid, men hvis hun skal presses til å bære fram et barn hun ikke ønsker kan det i verste fall føre til depresjoner og psykoser etter fødselen.

Tenk før du uttaler deg!

En mann aner ikke hva det vil si å gå gravid

[moi]

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

Fordi det å ta abort er å ta et liv, og det er en fordel å ta så få liv som mulig.

Hvis vi fikk redusert aborttallene, ville vi dessuten fått frigjort ressurser til andre helsemessige tiltak, som f.eks. å redusere antall korridorpasienter eller lengden på ventelistene.

[moi]

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

Fordi det å ta abort er å ta et liv, og det er en fordel å ta så få liv som mulig.

Hvis vi fikk redusert aborttallene, ville vi dessuten fått frigjort ressurser til andre helsemessige tiltak, som f.eks. å redusere antall korridorpasienter eller lengden på ventelistene.

[moi]

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

Fordi det å ta abort er å ta et liv, og det er en fordel å ta så få liv som mulig.

Hvis vi fikk redusert aborttallene, ville vi dessuten fått frigjort ressurser til andre helsemessige tiltak, som f.eks. å redusere antall korridorpasienter eller lengden på ventelistene.

[moi]

Men dersom abort skal være tillatt - hvorfor er det et problem? Hvorfor skal aborttallene ned?

Jeg tenker da på lovlig, provosert abort...

Tall for spontanabort bør selvsagt ned.

Men om det ikke er noe galt i å foreta en provosert abort før den lovfestede "fristen", så ser jeg ikke helt poenget med å få tallene ned... med mindre det koster samfunnet masse penger.

M.

Fordi det å ta abort er å ta et liv, og det er en fordel å ta så få liv som mulig.

Hvis vi fikk redusert aborttallene, ville vi dessuten fått frigjort ressurser til andre helsemessige tiltak, som f.eks. å redusere antall korridorpasienter eller lengden på ventelistene.