Egoistisk?

[Sør]

Nei, det er da helt tydelig, for i hjemmesykepleien tar man ikke liv.

Hei,

Nei, selvsagt ikke. Men så eksisterer ikke pasientene inni kroppen på andre mennesker, samt at de er ikke hjernedøde.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nei, det er da helt tydelig, for i hjemmesykepleien tar man ikke liv.

Hei,

Nei, selvsagt ikke. Men så eksisterer ikke pasientene inni kroppen på andre mennesker, samt at de er ikke hjernedøde.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nei, det er da helt tydelig, for i hjemmesykepleien tar man ikke liv.

Hei,

Nei, selvsagt ikke. Men så eksisterer ikke pasientene inni kroppen på andre mennesker, samt at de er ikke hjernedøde.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Nei, det er da helt tydelig, for i hjemmesykepleien tar man ikke liv.

Hei,

Nei, selvsagt ikke. Men så eksisterer ikke pasientene inni kroppen på andre mennesker, samt at de er ikke hjernedøde.

Med vennlig hilsen

[nanna]

...tenker en mor nødvendigvis annerledes enn en far i forhold til barn?

En far kan ikke bære frem et liv. Det er en gigantisk forskjell.

[nanna]

...tenker en mor nødvendigvis annerledes enn en far i forhold til barn?

En far kan ikke bære frem et liv. Det er en gigantisk forskjell.

[nanna]

...tenker en mor nødvendigvis annerledes enn en far i forhold til barn?

En far kan ikke bære frem et liv. Det er en gigantisk forskjell.

[nanna]

...tenker en mor nødvendigvis annerledes enn en far i forhold til barn?

En far kan ikke bære frem et liv. Det er en gigantisk forskjell.

[nanna]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Og hvor kommer så _barnets_ rettigheter oppi alt dette?

[nanna]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Og hvor kommer så _barnets_ rettigheter oppi alt dette?

[nanna]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Og hvor kommer så _barnets_ rettigheter oppi alt dette?

[nanna]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Og hvor kommer så _barnets_ rettigheter oppi alt dette?

[moi]

Dersom det å ta abort er "å ta liv", hvordan kan det være tillatt? Mener du at aport = drap? I så fall kan jeg forstå hvorfor du vil ha tallene ned. Men da burde man kanskje forby hele praksisen?

M

Ja, jeg mener at det å ta abort er å ta liv, men om en skal kalle det drap kommer helt an på hva en legger i ordet "drap" og hvilket syn en har på abort. Vi har ikke funnet den perfekte løsningen på problemet med uønskede svangerskap, men jeg mener at den lovgivningen vi har i dag er det minste av flere onder.

Vi kan si at det ufødte liv er ukrenkelig og som en følge av dette forby abort uansett hvilken situasjon mor måtte være i.

Det jeg mener er mer fornuftig, er å si at det finnes situasjoner hvor mors situasjon tilsier at svangerskapet skal kunne avbrytes. Og den eneste som vet hvordan denne situasjonen føles for kvinnen, er kvinnen selv, og da er det hun som skal kunne bestemme. Vi er alle forskjellige, og noe som føles helt greit for meg, kan være helt for jævlig for en annen.

På et tidspunkt begynner fosteret å bli så utviklet at det må tas hensyn til. Her mener jeg at 12-ukersgrensen vi har i Norge virker fornuftig.

Så selv om jeg vil ha ned aborttallene, ønsker jeg ikke innstramming av lovgivingen. Jeg synes heller vi bør satse mer på informasjon og tilgjengelighet når det gjelder prevensjon. Og dette har jeg faktisk tenkt å jobbe med den dagen jeg står med min cand. med. i hånden.

[moi]

Dersom det å ta abort er "å ta liv", hvordan kan det være tillatt? Mener du at aport = drap? I så fall kan jeg forstå hvorfor du vil ha tallene ned. Men da burde man kanskje forby hele praksisen?

M

Ja, jeg mener at det å ta abort er å ta liv, men om en skal kalle det drap kommer helt an på hva en legger i ordet "drap" og hvilket syn en har på abort. Vi har ikke funnet den perfekte løsningen på problemet med uønskede svangerskap, men jeg mener at den lovgivningen vi har i dag er det minste av flere onder.

Vi kan si at det ufødte liv er ukrenkelig og som en følge av dette forby abort uansett hvilken situasjon mor måtte være i.

Det jeg mener er mer fornuftig, er å si at det finnes situasjoner hvor mors situasjon tilsier at svangerskapet skal kunne avbrytes. Og den eneste som vet hvordan denne situasjonen føles for kvinnen, er kvinnen selv, og da er det hun som skal kunne bestemme. Vi er alle forskjellige, og noe som føles helt greit for meg, kan være helt for jævlig for en annen.

På et tidspunkt begynner fosteret å bli så utviklet at det må tas hensyn til. Her mener jeg at 12-ukersgrensen vi har i Norge virker fornuftig.

Så selv om jeg vil ha ned aborttallene, ønsker jeg ikke innstramming av lovgivingen. Jeg synes heller vi bør satse mer på informasjon og tilgjengelighet når det gjelder prevensjon. Og dette har jeg faktisk tenkt å jobbe med den dagen jeg står med min cand. med. i hånden.

[moi]

Dersom det å ta abort er "å ta liv", hvordan kan det være tillatt? Mener du at aport = drap? I så fall kan jeg forstå hvorfor du vil ha tallene ned. Men da burde man kanskje forby hele praksisen?

M

Ja, jeg mener at det å ta abort er å ta liv, men om en skal kalle det drap kommer helt an på hva en legger i ordet "drap" og hvilket syn en har på abort. Vi har ikke funnet den perfekte løsningen på problemet med uønskede svangerskap, men jeg mener at den lovgivningen vi har i dag er det minste av flere onder.

Vi kan si at det ufødte liv er ukrenkelig og som en følge av dette forby abort uansett hvilken situasjon mor måtte være i.

Det jeg mener er mer fornuftig, er å si at det finnes situasjoner hvor mors situasjon tilsier at svangerskapet skal kunne avbrytes. Og den eneste som vet hvordan denne situasjonen føles for kvinnen, er kvinnen selv, og da er det hun som skal kunne bestemme. Vi er alle forskjellige, og noe som føles helt greit for meg, kan være helt for jævlig for en annen.

På et tidspunkt begynner fosteret å bli så utviklet at det må tas hensyn til. Her mener jeg at 12-ukersgrensen vi har i Norge virker fornuftig.

Så selv om jeg vil ha ned aborttallene, ønsker jeg ikke innstramming av lovgivingen. Jeg synes heller vi bør satse mer på informasjon og tilgjengelighet når det gjelder prevensjon. Og dette har jeg faktisk tenkt å jobbe med den dagen jeg står med min cand. med. i hånden.

[moi]

Dersom det å ta abort er "å ta liv", hvordan kan det være tillatt? Mener du at aport = drap? I så fall kan jeg forstå hvorfor du vil ha tallene ned. Men da burde man kanskje forby hele praksisen?

M

Ja, jeg mener at det å ta abort er å ta liv, men om en skal kalle det drap kommer helt an på hva en legger i ordet "drap" og hvilket syn en har på abort. Vi har ikke funnet den perfekte løsningen på problemet med uønskede svangerskap, men jeg mener at den lovgivningen vi har i dag er det minste av flere onder.

Vi kan si at det ufødte liv er ukrenkelig og som en følge av dette forby abort uansett hvilken situasjon mor måtte være i.

Det jeg mener er mer fornuftig, er å si at det finnes situasjoner hvor mors situasjon tilsier at svangerskapet skal kunne avbrytes. Og den eneste som vet hvordan denne situasjonen føles for kvinnen, er kvinnen selv, og da er det hun som skal kunne bestemme. Vi er alle forskjellige, og noe som føles helt greit for meg, kan være helt for jævlig for en annen.

På et tidspunkt begynner fosteret å bli så utviklet at det må tas hensyn til. Her mener jeg at 12-ukersgrensen vi har i Norge virker fornuftig.

Så selv om jeg vil ha ned aborttallene, ønsker jeg ikke innstramming av lovgivingen. Jeg synes heller vi bør satse mer på informasjon og tilgjengelighet når det gjelder prevensjon. Og dette har jeg faktisk tenkt å jobbe med den dagen jeg står med min cand. med. i hånden.

[moi]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Hvis mor ikke vil ha barnet, så blir det ikke noe barn. Hvis far ikke vil ha barnet, blir det et barn som må klare seg uten far hele oppveksten.

Og hvis Du og Jeg (som Samfunnet består av) skal ta ansvaret for at Per setter unge på Kari, hvor mange tusen i året er du villig til å betale mer i skatt for at Per skulle kunne få si fra seg det økonomiske ansvaret for sitt biologiske avkom?

[moi]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Hvis mor ikke vil ha barnet, så blir det ikke noe barn. Hvis far ikke vil ha barnet, blir det et barn som må klare seg uten far hele oppveksten.

Og hvis Du og Jeg (som Samfunnet består av) skal ta ansvaret for at Per setter unge på Kari, hvor mange tusen i året er du villig til å betale mer i skatt for at Per skulle kunne få si fra seg det økonomiske ansvaret for sitt biologiske avkom?

[moi]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Hvis mor ikke vil ha barnet, så blir det ikke noe barn. Hvis far ikke vil ha barnet, blir det et barn som må klare seg uten far hele oppveksten.

Og hvis Du og Jeg (som Samfunnet består av) skal ta ansvaret for at Per setter unge på Kari, hvor mange tusen i året er du villig til å betale mer i skatt for at Per skulle kunne få si fra seg det økonomiske ansvaret for sitt biologiske avkom?

[moi]

Et gripende vitnesbyrd. Takk skal du ha.

Men bare et kort spørsmål: hvorfor er du imot en ordning der far kan fraskrive seg ansvaret - både rett og plikt i forhold til barnet. I vår tid er det jo slik at den eneste plikte far har er å betale en viss sum. Hva som Samfunnet sto for dette. Da ville far - i likhet med mor - kunne velge om han ville være far. Idag er det bare mor som kan velge dette.

M.

Hvis mor ikke vil ha barnet, så blir det ikke noe barn. Hvis far ikke vil ha barnet, blir det et barn som må klare seg uten far hele oppveksten.

Og hvis Du og Jeg (som Samfunnet består av) skal ta ansvaret for at Per setter unge på Kari, hvor mange tusen i året er du villig til å betale mer i skatt for at Per skulle kunne få si fra seg det økonomiske ansvaret for sitt biologiske avkom?