Har dere hatt dåp for barnet?

[Gjest Zina]

Er det vanlig å døpe barn som er 1-2 år? Har dere gjort det?

Hvordan gikk det?

Holdt dere selskap etterpå?

Hvem var fadder til barnet/barna?

[brilleslangen]

Jeg venter ikke tildeling før neste høst, men det er sannsynlig at jeg får et barn i alderen 1- 1 1/2 år.Er godkjent for 0-2 år, men de fleste barna er rundt 1 eller eldre ved ankomst til Norge. Jeg har bestemt meg for å få barnet døpt. Så får heller barnet velge selv ved konfirmasjonsalder hva det vil senere.

Tror ikke alderen på barnet har noe å si ved dåp. Har hørt folk si det er ganske sjarmerende når barnet er så stort at det kan gå når det blir døpt. sÅ dermed tror jeg det er ganske vanlig med dåp. av adoptivbarn.

Selv om det er lenge til jeg kan vente barn, har jeg allerede begynt arbeidet med faddere.

Har allererede spurt et vennepar i nabolaget om å være faddere. Og de har gitt uttrykk for at de ble kjempeglade og at de så på det som en ære at de ble spurt. Og har svart at de vil.

(Jeg forklarte det at jeg spurte så tidlig med at jeg syntes det var greit å få klarhet i slikt i god tid)

Ellers er det vel ikke uvanlig at barnets tanter og onkler også kan være faddere. Altså enten venner eller slekt.

Jeg leste engang at man må ha fra 2-5 faddere. Antallet velger man visst selv.

Jeg skal ha iallfall en fadder til i tillegg til det venneparet som har sagt ja.

Lykke til!

[Mamta]

Jada, vi har døpt begge barna våre hhv. 22mnd. og 26 mnd. gamle. Det har gått helt fint, ingen gråting eller problemer av noe slag. Selvsagt kan det jo ha betydning at barna har vært vant til å være i kirken og har sett andre barn bli døpt før deres egen dåp.

Fadderne valgte vi fra familien, to par til hvert av barna.

Vi holdt også selskap etter dåpen, med familie og gode venner tilstede. Og det blir jo en helt annen form for dåpsselskap med dåpsbarnet løpende rundt på gulvet sammen med fettere og kusiner enn et delvis sovende dåpsbarn, da. Bare festlig!

Når barna er så store, er det ekstra viktig å ha en skikkelig samtale med presten om hvordan selve dåpshandlingen skal foregå og å forberede barna godt på det som skal skje i forkant. F.eks. kan man velge å la barnet stå på en stol/skammel ved siden av døpefonten eller også at foreldrene holder barnet i en mer loddrett posisjon istedenfor vannrett, hvis du skjønner.

Vel, det var våre erfaringer.

[Gjest ChiengMai]

Storebror var 3 år og 1 mnd da vi døpte ham. Han var da inne i en periode hvor han plutselig kunne slå seg vrang, så for å være på den sikre siden hadde vi dåp med bare nærmeste familie og faddere til stede før gudstjenesten 2. juledag i fjor. Det gikk helt fint, han og prosten fikk en kjempefin kontakt. Prosten var hjemme hos oss på forhånd og satt da på gulvet og lekte med Storebror mesteparten av tiden, det var full klaff. :-)

Selvfølgelig hadde vi selskap etterpå! Vi hadde alle i nærmeste familie som bor i nærheten i selskapet, pluss faddere utenom familien og min mor som hadde kommet helt fra Bodø for å få være med på dåpen til barnebarn nr 14.

Faddere var et vennepar av oss, de er også nærmeste naboer. I tillegg var yngste søstra til mannen min fadder. Gudmor var Storebrors søskenbarn som er adoptert fra India. Jeg og mannen min er faddere på henne og syntes det var en fin anledning til å vise hvor beæret vi var da vi fikk det ærefulle oppdrag for flere år siden. Ho var nemlig så stor da ho kom at ho selv bestemte at tante skulle være _hennes_ gudmor og fortelle presten navnet hennes. :-)

[bangkok]

Våre gutter ble døpt da de var nesten to år gamle,(tvillinger) og det var en skikkelig lystig opplevelse :-)

Vann er nemlig veldig gøy !!

Den første av de to var rolig og fattet på pappas arm, og lot presten "sprute" vann og legge hånda på hodet, og alt gikk veldig fint.

Men nr to, som hadde beskuet sin brors dåp, hadde nok allerede begynt å legge planer for hva han skulle gjøre med dette spennenden vannet i døpefonten.

Jeg bærer ham, og i det vi kommer bort til døpefonten, så klasker han en hånd ned i vannet. Jeg får "fanget" ham inn og klarer å få svart på spørsmålene om navn og om vi vil at ... skal døpes,men i det presten skal ta vann på hodet hans, så skjer det igjen - to små hender plasker av full kraft i vannet så spruten står rundt oss :-) presten mister i beflippelsen boka si, og det oppstår masse latter og liv i resten av menigheten :-)

Jeg begynner å bli temmelig svett av dette her - men etter at presten har fått boka si på plass, og jeg har fått sånn nogenlunde kontroll på en 12 kg tung og sprellende liten kar, så får vi gjennomførtdåpen:-)

Der og da var jeg rimelig stressa, men i ettertid så er dette bare morro ! Presten sa etterpå at dette var den morsomste dåpen han noengang hadde forrettet - og det tror jeg så gjerne :-)

Vi er forøvrig også vante kirkegjengere, men det hjalp tydeligvis ikke på "oppførselen" her i gården :-)

Når det gjelder faddere, så hadde vi to vennepar.

Vi hadde selskap hjemme etter dåpen.

Ønsker dere lykke til !

[Gjest Cebuano]

Ja vi hadde dåp ca 3 mnd. etter at vi kom hjem. Vi hadde stort selskap med Filippinsk mat og masse kaker til kaffèn.

[Gjest Brasilmamma.....?]

Ser at de fleste her inne skal døpe barna sine.

Jeg er en av de som ikke kommer til å gjøre det.

Er av den oppfatning at barna skal få velge dette selv når de blir gamle nok til å forstå hva dette innebærer.

Men, det må vel legges til at jeg selv ikke er kristen og derfor er dette et naturlig valg for meg/oss.

MEN, jeg har full forståelse for at andre velger å døpe barna sine.

Lykke til.

Klem

[Gjest ikke undertegnet]

Ser at de fleste her inne skal døpe barna sine.

Jeg er en av de som ikke kommer til å gjøre det.

Er av den oppfatning at barna skal få velge dette selv når de blir gamle nok til å forstå hva dette innebærer.

Men, det må vel legges til at jeg selv ikke er kristen og derfor er dette et naturlig valg for meg/oss.

MEN, jeg har full forståelse for at andre velger å døpe barna sine.

Lykke til.

Klem

Vil ikke lage noen diskusjon om dette, men du velger akkurat like mye for ungene dine ved å la være å døpe dem.

Har elever som godt kunne tenke seg å komfirmere seg kirkelig, men velger borgerlig fordi de ikke ble døpt som barn.

Blir ungene døpt står de mye friere til å velge senere.

De kan selvfølgelig velge å døpe seg før de komfirmeres, men det skal mye mot til for å gjennomføre det.

[Noraførr]

Joda, vi har døpt LilleLan - og det skjedde bare 4 uker etter at vi kom hjem fra Kina. LilleLan var da 11 mnd. gammel. Dåpen gikk helt fint.

Vi hadde selskap - kombinert dåps- og hjemkomstfest for nærmeste familie + en del venner.

Til faddere hadde vi eldste søster til LilleLan + 2 tanter (én fra hver side i familien) + inngift onkel.

Lykke til med valget!

klem fra

[ruffe]

Vil ikke lage noen diskusjon om dette, men du velger akkurat like mye for ungene dine ved å la være å døpe dem.

Har elever som godt kunne tenke seg å komfirmere seg kirkelig, men velger borgerlig fordi de ikke ble døpt som barn.

Blir ungene døpt står de mye friere til å velge senere.

De kan selvfølgelig velge å døpe seg før de komfirmeres, men det skal mye mot til for å gjennomføre det.

Dåp eller ikke dåp - det som jeg synes er viktig er å gjøre som man ville gjort om barnet er egenfødt. Da er det iallefall greit å vite at kirken arrangerer dåp og Human-Etisk forbund arrangerer navnefest som er godt tilrettelagt for adopterte også. Så blir valget utfra ens egen tro, holdning til tradisjoner etc. Selv går vi ofte i kirka, så for oss var det helt naturlig å døpe.

Kan nevne at det hender enkelte ganger at barnet er døpt FØR det kommer til Norge. En fin ting da er navnevelsignelse, som r et kirkelig rituale der alt unntatt selve dåpshandlingen er med. Sånn sett får man både arrangert fest, hatt faddere, etc - samtidig som selve dåpen er en fin link til opprinnelseslandet.

[Gjest heller ikke undertegnet]

Vil ikke lage noen diskusjon om dette, men du velger akkurat like mye for ungene dine ved å la være å døpe dem.

Har elever som godt kunne tenke seg å komfirmere seg kirkelig, men velger borgerlig fordi de ikke ble døpt som barn.

Blir ungene døpt står de mye friere til å velge senere.

De kan selvfølgelig velge å døpe seg før de komfirmeres, men det skal mye mot til for å gjennomføre det.

Oisann...jeg tenker litt annerledes.

Jeg er ikke kristen, og har ikke døpt eget barn. For meg fremstår det å ikke døpe barnet som basic/best utgangspunkt å velge ut i fra for barnet.

Jeg vil bli lettet dersom barnet mitt velger en borgerlig konfirmasjon når den tid kommer.

Dersom han/hun 'mot formodning' vil konfirmere seg i kirken, synes jeg han hun bør tro og derfor tåle det ekstra 'bestyret' det er å la seg døpe i forkant.

Ellers har jeg full forståelse/respekt for at troende døper barna sine. Jeg har liten forståelse for de som døper barna sine uten å være troende.

[Anka]

Ser at de fleste her inne skal døpe barna sine.

Jeg er en av de som ikke kommer til å gjøre det.

Er av den oppfatning at barna skal få velge dette selv når de blir gamle nok til å forstå hva dette innebærer.

Men, det må vel legges til at jeg selv ikke er kristen og derfor er dette et naturlig valg for meg/oss.

MEN, jeg har full forståelse for at andre velger å døpe barna sine.

Lykke til.

Klem

Pga. vår (mest min) overbevisning var det aldri et tema om vi skulle døpe barna våre, så ingen av de er døpt. Oldemor synes nok det er litt fælt at barna ikke er døpt, men hun har ikke sagt noe til oss, hvertfall.

Viktig at barna selv får velge når de er modne for det!!

....men jeg har en mistanke om at storebror kan være "snikinnført" i statskirken, for vi fikk innkallelse til utdeling av kirkebok for 4-åringene her om dagen. Det provoserte meg faktisk litt. Hensikten med å _ikke_ døpe er jo at de skal være fristilt fra kirken.

Men han aksepterte greit at han ikke skulle likevel når han fikk forklaringen......vi skal reise å kjøpe en bok han ønsker seg i steden, vi;-)

......det er nok best at jeg sjekker ut om det er en misforståelse.

[Gjest Brasilmamma...]

Oisann...jeg tenker litt annerledes.

Jeg er ikke kristen, og har ikke døpt eget barn. For meg fremstår det å ikke døpe barnet som basic/best utgangspunkt å velge ut i fra for barnet.

Jeg vil bli lettet dersom barnet mitt velger en borgerlig konfirmasjon når den tid kommer.

Dersom han/hun 'mot formodning' vil konfirmere seg i kirken, synes jeg han hun bør tro og derfor tåle det ekstra 'bestyret' det er å la seg døpe i forkant.

Ellers har jeg full forståelse/respekt for at troende døper barna sine. Jeg har liten forståelse for de som døper barna sine uten å være troende.

Må bare svare litt til..det er dette (sitert fra sidene til statskirken ang. dåp) jeg ikke er enig i, og hvordan kan man døpe et barn om man ikke står for og faktisk skal gjøre det man "skriver under på" ved dåpen...?? sitat;

Dere som i dag bringer dette barnet til Kristus, skal være vitner om at han er døpt til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Sammen med denne menighet og hele vår kirke får dere del i et hellig ansvar: å be for barnet, lære ham selv å be, og hjelpe ham til å bruke Guds ord og Herrens nattverd, for at han kan bli hos Kristus når han vokser opp, likesom han ved dåpen blir forenet med ham.

[Brasilmamma..]

Oisann...jeg tenker litt annerledes.

Jeg er ikke kristen, og har ikke døpt eget barn. For meg fremstår det å ikke døpe barnet som basic/best utgangspunkt å velge ut i fra for barnet.

Jeg vil bli lettet dersom barnet mitt velger en borgerlig konfirmasjon når den tid kommer.

Dersom han/hun 'mot formodning' vil konfirmere seg i kirken, synes jeg han hun bør tro og derfor tåle det ekstra 'bestyret' det er å la seg døpe i forkant.

Ellers har jeg full forståelse/respekt for at troende døper barna sine. Jeg har liten forståelse for de som døper barna sine uten å være troende.

Mitt forrige innlegg skulle liksom være etter første "ikke undertegnede" da..

[Gjest ChiengMai]

Oisann...jeg tenker litt annerledes.

Jeg er ikke kristen, og har ikke døpt eget barn. For meg fremstår det å ikke døpe barnet som basic/best utgangspunkt å velge ut i fra for barnet.

Jeg vil bli lettet dersom barnet mitt velger en borgerlig konfirmasjon når den tid kommer.

Dersom han/hun 'mot formodning' vil konfirmere seg i kirken, synes jeg han hun bør tro og derfor tåle det ekstra 'bestyret' det er å la seg døpe i forkant.

Ellers har jeg full forståelse/respekt for at troende døper barna sine. Jeg har liten forståelse for de som døper barna sine uten å være troende.

Da tilhører nok jeg den gruppen du ikke respekterer. Vårt valg om å døpe Storebror var _ikke_ tatt ut fra en personlig tro, mer ut fra tradisjon og det faktum at vi tok hensyn til guttens bestemor fordi vi visste at for henne var dette svært viktig. Hun var selv ikke døpt som barn, og hadde svært traumatiske opplevelser fordi hun selv måtte ordne med dåp før hun kunne bli konfirmert. Såpass betyr ho for alle oss at vi tok det som en selvfølgeat vi skulle ha dåp slik at ho får sove godt om nettene. :-)

Når sant skal sies holdt hele dåpen på å ikke bli noe av, for måte på stivbenthet og manglende lydhørhet for våre ønsker angående dåpen har jeg knapt sett maken til. For meg som ikke selv er kristen føltes det som en provokasjon at sannheten om "la de små barn komme til meg, hindre dem ikke" var mer avhengig av kontortiden til prestene enn hensynet til en til tider noe trassig treåring.

Nå vel, da min mor kunne fortelle at ho likevel kom nedover for å feire jul sammen med oss, og at ho hadde kjøpt ny kjole i anledning barnedåpen, ja, da berget ho nattesøvnen til svigermor i lang tid fremover. :-)

[Anka]

Vil ikke lage noen diskusjon om dette, men du velger akkurat like mye for ungene dine ved å la være å døpe dem.

Har elever som godt kunne tenke seg å komfirmere seg kirkelig, men velger borgerlig fordi de ikke ble døpt som barn.

Blir ungene døpt står de mye friere til å velge senere.

De kan selvfølgelig velge å døpe seg før de komfirmeres, men det skal mye mot til for å gjennomføre det.

der er jeg helt uneig med deg. Det er da fullt mulig å døpe seg som tenåring dersom barnet tar et standpunkt om at det tror såpass

mye på kristendommen at de ønsker å døpe segi kirken.

Men dersom barnet ikke har noen formening

om hva det tror på er jo borgelig komfirmajon en fott måte å gjøre det på!!

Det er en flott semoni, og ikke minst, så er det mange barn som velger den løsningen. Og dersom barnet mener det viktigste med konfirmasjon er alle pengene (og man kan ikke komme bort fra at det er begrunnelsen for de fleste som konfirmerer seg) Da er ikke en kirkelig konfirmasjon det riktige valget.

Min overbevisning med å ha valgt bort dåpen er at jeg ønsker at mitt barn skal ta et mer aktivt valg når den tid kommer. Da må jo vi forldre være med på å drøfte problemstillingene rundt ulik tro sammen med barnet, og ikke minst være åpne for at barnet kan velge en annen tor enn oss.

Jeg har lite til overs for de som velger dåp som en løsning bare fordi de skal "hjelpe" barnet, eller bare følge tradisjoner fordi det er "koselig"uten egentlig å tro.

JEg har faktisk såpass stor respekt for de som vikelig har en relgiøs overbevisning - dåp er etter min mening veldig viktig valg!

[Troya1365380348]

Hei

Vi har hatt navnfest for vår datter. Det er også et godt alternativ. Hadde en kjempekoselig familiefest etterpå. En opplevelse å tenke tilbake på :-)

[thaimor]

Jada, begge er døpt, sånn ca. 1/2 år etter hjemkomst - da var ungene bortimot 2,5 år.

Selv om vi er kirkegjengere valgte vi en litt annen vri enn det vanlige. Vi ønsket nemlig å ha dåp en lørdags ettermiddag. Da presten ikke gikk med på det, snudde vi flisa og holdt dåpen hjemme. Bestefar (min far) tok jobben som prest, en stor suppeterrin i tinn fungerte som døpefont og ellers hadde vi pyntet med blomster og lys. Det var riktig så stemningsfylt og høytidelig. Bestefar brukte det samme dåpsritualet som kirken (vel, nesten da... litt frihet må man ha)

Siden dette var så vellykket valgte vi samme opplegg for minstemann.

PS) Presten ble underrettet på forhånd, og dåpsattest har vi fått på begge!

Vi har totalt brukt 7 mennesker som faddere - gode venner og familie, og vi hadde selvfølgelig selskap etterpå med god mat og kaker.

Bestefar levde bare 1/2 år etter lillebrors dåp, og i ettertid er jeg enda mer glad for at vi lagde vår helt personlige vri

[Gjest heller ikke undertegnet]

Da tilhører nok jeg den gruppen du ikke respekterer. Vårt valg om å døpe Storebror var _ikke_ tatt ut fra en personlig tro, mer ut fra tradisjon og det faktum at vi tok hensyn til guttens bestemor fordi vi visste at for henne var dette svært viktig. Hun var selv ikke døpt som barn, og hadde svært traumatiske opplevelser fordi hun selv måtte ordne med dåp før hun kunne bli konfirmert. Såpass betyr ho for alle oss at vi tok det som en selvfølgeat vi skulle ha dåp slik at ho får sove godt om nettene. :-)

Når sant skal sies holdt hele dåpen på å ikke bli noe av, for måte på stivbenthet og manglende lydhørhet for våre ønsker angående dåpen har jeg knapt sett maken til. For meg som ikke selv er kristen føltes det som en provokasjon at sannheten om "la de små barn komme til meg, hindre dem ikke" var mer avhengig av kontortiden til prestene enn hensynet til en til tider noe trassig treåring.

Nå vel, da min mor kunne fortelle at ho likevel kom nedover for å feire jul sammen med oss, og at ho hadde kjøpt ny kjole i anledning barnedåpen, ja, da berget ho nattesøvnen til svigermor i lang tid fremover. :-)

Jeg sa at jeg har liten forståelse for de som døper barna sine uten å være troende :-)

[Gjest kinamamsen]

Våre barn er begge døpt henholdsvis 20 og 16 mndr. gamle. Det var veldig stemningsfullt og koselig. Vi hadde nær slekt og gode venner som faddere. Første gangen hadde vi mange faddere for regnet med at det ble vårt første og eneste barn; men dengang ei. Vår MeiMei fikk også sine faddere som hun har et spesielt forhold til. Heldigvis har vi familie og gode venner som har støttet oss og engasjert seg i våre adopsjoner - og som det var naturlig å spørre om å være faddere. Jeg føler et stort behov for at våre barn også har andre voksenpersoner som er viktige for de, og som føler ansvar for de, og det føler jeg at vi har fått gjennom dåpen og fadderne. Kanskje spesielt fordi barna våre var så store da de ble døpt og fordi fadderne deres er så engasjerte. Veldig hyggelig!! Det gjør at vi holder ekstra tett og nær kontakt, i en ellers travel hverdag; spesielt til våre venner som er faddere, og som bor i nærheten. Dagen ble en festdag sammen med fam. og venner for å feire at vi hadde fått et barn i familien. De to søndagene er av de dagene som betyr mest for meg og som jeg tenker tilbake på med stor glede, og takknemlighet.