Hva tenkte du...

[Gjest Pottit]

...første gang du så barnet ditt?

Tildeling er like rundt hjørnet nå, og jeg må si jeg er spent på hvordan barnet ser ut??? Hva om jeg ikke får følelser for barnet?? Hva om jeg blir skuffet. Jeg er veldig redd for at dette skal skje.

Tenker også på barnets helse. Hva om barnet feiler noe som de ikke har opplyst om, eller rett og slett ikke oppdaget??

Hjeeelp! Har andre følt det samme? Er dette normalt?

[Nyco]

Jeg tenkte hvem faen er du og hvor kom du fra..???? For da var jeg så sliten og ferdig.

Andre gangen tenkte jeg GUSKJELOV nå er det over ikke en gang til...og så faen enda en gutt...

[Nyco]

Hm..*huske på å se hvilket forum jeg er i neste gang....*

[Mamta]

Først av alt vil jeg si at tankene dine nok er helt normale sånn rett før det Store skal skje. Men de aller fleste opplever nok likevel at "brikkene faler på plass" idet de får høre om sitt barn. Veldig klisjè, men sant likevel.

Her kommer noen av de erfaringene jeg har gjort meg:

Første gang tenkte jeg: "For en skjønn liten gutt, kan det være mulig at jeg skal få lov til å bli mammaen hans?"

Andre gang tenkte jeg: "Næmmen for en skjønn og betuttet liten dame, skal du bli vår, tro?"

Følelsene var der med det samme, men vokste seg sterkere og dyper ettersom tiden gikk. Jeg var faktisk aldri redd for å bli skuffet mht. utseendet (eller andre egenskaper hos) på barnet.

Hvis du har sett bilder av andre barn fra giverlandet, har du vel en viss peiling? Det kan ihvertfall være til stor hjelp, jeg kunne sitte i dagesvis å studere indere - og særlig indiske barn før vi fikk vår første tildeling.

Når det gjelder spørsmålet om helse, så er det vel alltid et "sjansespill". Vi har ingen garantier mht. helse, enten barna våre kommer fra India, Kina eller magen vår. De aller fleste giverlandene har gode rutiner mht. å oppdage og diagnostisere evt. helseproblemer. Så sjansen for at barnet skal ha helseproblemer man ikke vet noe om, er svært usannsynlig.

D.v.s. enkelte helseproblemer regnes i givelandene som så vanlige at det ikke beskrives som helseproblemer, f.eks. skabb, lus, jernanemi og tarmparasitter. Dette er jo også i de fleste tilfeller en smal sak å bli kvitt/ gjøre noe med.

Ønsker dere lykke til, det går helst bra!

[trompet]

Helt klart , det er normalt, både når du adopterer og når du føder selv.

Den gang jeg skulle føde første gang hadde jeg en drøm om det alle sa"Bare det er velskapt!"

I drømmen hadde jeg fått et barn uten føtter og ben og noen sa "stakkars " meg som hadde fått et slikt barn. Da og der fikk jeg føle morsinstingtet, ingen skulle si noe slikt om MITT barn, Et barn som var seg selv lik og dermed unik. Forsvarsinstingtet har siden alltid stått sterkt hos meg.

Så slapp fulstendig av, du blir helfrelst uansett hvem ditt barn er. Mine har foresten fått både ben og armer.

[Hilla]

Hei...

Før tildeling brukte jeg nesten "hele dagen" på nettet og "slukte" alt jeg kom over av tildelingsbilder..

Jeg var veldig nervøs for at kjemien ikke skulle stemme..

Men da vi fikk bildet, var hun akkurat den jeg hadde drømt om og når vi fikk se henne første gangen var hun den nydeligste jeg noen gang hadde sett ;o))

Så bare gled deg sammen med alle sommerfuglene dine... og lykke til videre..

[Gjest ChiengMai]

Da jeg fikk se bilder av Storebror ble jeg helt slått ut av hvor nydelig han var. Det jeg ikke var forberedt på, var sorgen jeg følte fordi verden var slik at noen måtte gi fra seg en så skjønn unge. Vi hadde forresten allerede bestemt navn, og Storebror så akkurat ut som en R....

Da jeg _så_ ham aller første gang var det første som slo meg "Hva i alle dager skal vi kalle ham, det der er jo ikke R....", men navnet passer perfekt. :-) Og så tenkte jeg "Næmmen, er det virkelig mulig at han er så mye finere i virkeligheten enn på bildene?". Han var rett og slett skjønnere enn noe annet barn jeg hadde sett noen gang.

Da jeg så første bildet av Lillebor tenkte jeg at han må da være den fineste lillebroren noen kan få, snakk om å ha flaks _to_ ganger.

Angående helse: Storebrors rapporter fortalte om en gutt som er sunnheten selv, men som har lett for å bli forkjølet. Stemmer på en prikk. Lillebror er også en frisk krabat, og omtrent i en bisetning i et par rapporter står det at han har navlebrokk. Dette regnes ikke som helseproblem. Etter all sansynlighet vil det ha leget seg selv før vi får hente ham.

Uansett, struttende friske barn har vi vel ingen garanti for uansett, men de fleste barn som blir tildelt på vanlig måte er vel friske.

[Noraførr]

heisann Pottit,

kan trøste deg med at du er heeeelt normal )

Da vi fikk bildene i posten måtte mannen min åpne for jeg turde ikke se. ....Hadde imidlertid ingen grunn til det ... jenta var bare heeeelt nydelig. Følelsene var der nesten med det samme, men etter hvert som tiden har gått så har de natulig nok blitt dypere.

Da vi traff henne 'live' første gangen var min første tanke: "Hun har forandret seg mye fra bildene vi fikk!" Hun presenterte seg ikke som spesielt fint da vi fikk henne - nesten barbert på hodet og svært lita og tynn. Hodet var så stort i forhold til resten av kroppen ... men hun var definitivt min/vår.

Nå er hun en skjønnhet (myrsnipa?!?) - hun har lagt på seg ca. 1,5 kg på 2 mnd, så nå har hun rundere former, selv om hun fortsatt er meget slank.

Det med helse tenkte jeg også mye på. Papirene vi fikk fra Kina ser ut tilå stemme bra - og hun er frisk og rask. Vi har faktisk vært så heldig at hun ikke har vært sjuk etter at vi kom hjem med henne - selv om det både går det ene og det andre i nabolaget.

Prøv å nyt den siste spenningen fram mot tildelingen - den får dere ALDRI tilbake igjen!

Lykke til!

klem fra

[Gjest ikke undertegnet]

Da jeg så bildet, tenkte jeg at det kunne ikke være mulig at den vidunderlige, billedskjønne ungen skulle bli vår.

Da vi så fikk se ham "live" noen måneder etterpå tenkte jeg: "Nei...? Det der kan ikke være...? Han er jo så svær! Og rund - og ikke så skjønn i det hele tatt."

Men nå er han snart 6, og vidunderlig vakker