Er så bekymret...

[Gjest sommerfugler i magen]

Er blitt så bekymret den siste tiden..... Kan noen her skrive om erfaringer med å få et barn på nærmere 2 år. Hvordan gikk den første tiden? Er det vanskelig å få et såpass "stort" barn? Hva slags reaksjoner kan man forvente? Hvor lang er tilpasningsperioden? Hva kan man gjøre for å gi best mulige tiltak? Er det vanskeligere å knytte seg til et barn i den alderen/ at barnet knytter seg til nye foreldre? Vet at det er forskjell fra barn til barn, men ønsker å høre erfaringer.

På svenske nettsider er det for tiden debatt omkring akkurat dette med at et barn over ett år er et "stort" barn man kan regne med å streve med i begynnelsen, og de fleste der har godkjenning 0 - 12 mnd.

[nordlyset]

Ved henting,var vårt barn nesten 3 år, og det har gått helt smertefritt. H*n knytta seg til oss fra første dag.

Men for å gjøre alt lettere, satsa vi alt på å bygge opp en bunnsolid tilværelse rundt h*n,- vi holdt oss den første tiden mest hjemme, dro på korte besøk, lot kun en voksen storebror( med kone) overnatte - så det var ikke tvil om hvor og til hvem h*n tilhørte.

Dette gjorde vi pga. h*n flere ganger tidligere hadde mistet sine omsorgspersoner, og at h*n skulle føle seg trygg i sitt nye hjem.

Og til tross for at vi fikk et stort barn, var tilknytninga 100 % - og gjensidig. Og permisjonstida utrolig lærerik -- og morsom!

Gled deg- dette kommer til å gå så bra-

LYKKE TIL!!

[Gjest ChiengMai]

Min erfaring er i alle fall udelt positiv. Storebror var 2,5 år da vi hentet ham og overgangen gikk smertefritt.

[thaimor]

Jeg må bare samstemme i det de to andre skriver - ingen problemer overhodet!!! Begge var ca. to år ved hjemkomst, og gled bare rett inn i systemet. Kommunikasjonsproblemer har vi heller aldri hatt, selv om lillebror var sen med språket. Storebror derimot startet med norsken allerede på hentereisa

...men som sagt før, barn er forskjellige. Akkurat det gjelder for _alle_ alderstrinn.

Personlig synes jeg svenskenes debatt er sludder og vas. Skal vi kutte ut barn over ett år fordi noen tror og mener det er problemfritt og mer behagelig med babyer? Nei, send dem til meg så skal jeg fortelle dem ett og annet ;-)

[Mamta]

Som de andre her sier, har du ingen grunn til å være bekymret.

Begge våre barn har vært mellom 1,5 og 2 år ved ankomst til Norge. Tilknytningsprosessene har vært forskjellige, men har gått veldig fint for begge to. Førstemann var svært utadvendt og godtok oss begge med det samme. Mens minstegullet kun godtok mamma de første ukene før hun slapp andre innpå seg.

En 2 åring ER ikke så stor, selvom han/ hun slett ikke er baby lengre. De har fortsatt behov for massevis av kos og fysisk omsorg likevel. Også er det svært givende å tilbringe dagene med en 2 åring i huset!

Det man imidlertid skal være oppmerksom på ved adopsjon (enten nå barna er 2 mnd. eller 2 år), er mulighetene for evt. relasjonsskader. Dette kan du lese mer om bl.a. her:

http://www.adoptera.nu/anknyt.jsp

http://www.rainbowkids.com/1102tiger.htm

http://www.rainbowkids.com/1102subtle.htm

Men mitt inntrykk er at dette er et mye mindre problem enn man kan få inntrykk av i ulike diskusjonsgrupper, både i Sverige og USA.

Dessuten, som du kan lese i èn av artiklene, kan mye forebygges og rettes opp ved å ta enkle forholdsregler. Bl.a. skjerme det nyankomne barnet for å pleie relasjonen mellom foreldre og barn før mange andre slipper til.

Det er ihvertfall bekymringsfullt å høre at svenske adopsjonsmyndigheter oppfordrer til å ikke skulle ta imot barn over 12 mnd. alder, av redsel for evt. skader. "Større" barn har også behov for (og krav på) en egen familie, på lik linje med babyer.

Ønsker dere lykke til med det barnet dere får - uansett alder!

[selly]

Hei!

Jeg kjenner meg litt igjen. Vi tenkte også mye på dette før vi fikk lillegutt fra Colombia. Vi var godkjent for barn fra 0 til 12 mnd og ble litt forskrekket da vi fikk en gutt på drøye 2 år. Men det har gått helt supert. Han knyttet seg til oss begge fra første dag. Vi har ikke hatt noen problemer siden vi fikk ham i mai. Vi går i åpen barnehage hvor vi treffer mange andre barn og foreldre, og junior er vel så tillitsfull og trasser mindre enn de fleste egenfødte på hans alder. Jeg vet vi har vært heldig med gutten og at andre sliter mer, men det tror jeg ikke skyldes alder på barnet. Vi skal hente en søster eller bror så snart som mulig, og vi håper på et barn på over 1 1/2 år. Så du kan bare slappe av!