Adopsjon eller fosterbarn først?

[Gjest midt i PRIDE-kurs for tiden og grubler i natten]

Vi lurer på å bli fosterforeldre. Men akkurat nå er vi litt i tvil om hva som er det mest fornuftige å søke om først, adopsjon eller godkjenning som fosterforeldre. Vi tenker at får vi et fosterbarn eller to først, kan det ta så lang tid før disse slår seg til ro i familien, at vi blir for gamle for å søke om adopsjon. Noe annet vi tenker på er at det vil være bedre for fosterbarn å komme inn i en allerede etablert familie slik at deres tilværelse ikke blir mere ustabil enn nødvendig og tilknytningen til oss ikke blir forstyrret. Fosterbarn trenger jo særdeles stabile familier å forholde seg til.

Har noen her tanker dere kan dele med oss om dette? Noen fosterforeldre her som kan komme med synspunkter eller erfaringer?

[Gjest krabben]

Det er eit vanskeleg spørsmål. Sjølv har me aldri gått PRIDE-kurs, men under utgreiinga til sosialrapporten vår spurde med saksbehandlaren ved barnevernet om det same.

Ho rådde oss til å gå for adopsjon fyrst, om me visste me ville det. Ho meinte at så lenge ein ikkje har eigne ungar og ynskjer dette, vil det vera ekstra vanskeleg dersom eit forsterbarn etter ei tid vert plassert hjå foreldra att.

På den andre sida er det jo gjerne anbefalt at fosterbarn skal vera yngre enn eventuelle eigne ungar, så det kan jo ta ei stund før det vert aktuelt etter adopsjon.

Me valde adopsjon fyrst, i og med at det var noko me sterkt ynskte, men eg ser slett ikkje vekk frå at me vil kunna bli fosterheim når me vel er etablert som adoptivfamilie.

Lukke til med grublingane vidare!

[thaisol]

Hei! Vi vurderte også fosterbarn, men innså etterhvert at grunnen til at vi gjorde dette var at vi ønsket familieforøkelse. Dermed ble adopsjon mer rett for oss. Dersom dere har bestemt dere for at dere vil adoptere - tror jeg det mest fornuftige er å gå for dette først og deretter vurdere om dere vil bli fosterforeldre når den nye situasjonen har gått seg til (antar at reglene for dette er omtrent som reglene for ny adopsjon - ett år etter hjemreisen ?) Dersom dere velger fosterbarn først kan det faktisk tenkes at barnevernet vil hevde at dere har nok med dette barnet dersom det er særlig ressurskrevende (= ikke ressurser og overskudd til å adoptere). Det kan jo være ganske tøft for ethvert barn å få søsken, og en må huske på at det skal "mye til" før barnevernet i Norge bruker omsorgsovertakelse. De fleste fosterbarn vil dermed vanligvis ha ekstra store omsorgsbehov. Barnevernet vil dermed kunne stå i en situasjon hvor det å anbefale dere som adoptivforeldre kan medføre at fosterbarnet mister sine omsorgspersoner.

Har forøvrig hørt mye bra om PRIDE-kursene - en del av dette kan vel være nyttig å ha i bakhodet ved adopsjon også.