2. gang lettere...???

[piura]

Hei

Dette er altså bare et tegn på at ventetiden begynner å bli uforholdsmessig lang.... Tror det kan telles på en hånd de gangene jeg har startet en tråd etter at vi fikk nr 1, men altså...

Alle sier jo at ventetiden blir lettere med nr 2. Jeg har vel egentlig tenkt det samme selv. Og det stemte frem til godkjenning i giverlandet. MEN - det er nesten verre nå! Dette har jeg tenkt en del på, for egentlig så skulle det vel ikke være sånn??? Vi koser oss glugg i hjel med nr 1, det er jo ikke det... Jeg er likevel veldig utålmodig.

Derfor gikk det et lys opp for meg i natt! Jeg lengter enda mer denne gangen fordi jeg faktisk vet hva jeg venter på!

Sist gang viste jeg jo egentlig ikke det. Hadde nok gjort meg opp en mening om hva som ventet oss, men var også utrolig usikker.

Er det bare meg?

Hvem er du, hvor gammel er du, hvor bor du, hvordan har du det, når får vi vite om deg, og når får vi reise til deg?

Jeg kunne fortsatt i det uendelige. Huff, konsentrasjonen er det heller dårlig med i jobbsammenheng for tiden, og enda kan vi risikere å vente et halvt år til!!!

Jeg krysser fingrene for alle oss ventende jeg....!

[Gjest Tobarnmamsen]

Kjære piura -

Jeg er enig med deg, jeg....... Lengter for 3. gang. Og lengtingen blir ikke lettere for hver gang! Som du sier; man vet at man lengter etter noe så forferdelig godt!

En annen side er selvsagt at man har to (eller en!) skjønne små som er der, trenger en, som fyller dagene med enorm mye glede (og av og til frustrasjon.......). Å nyte 110% at man allerede har fått bli mamma utelukker ikke at man igjen lengter etter barnet "som mangler".......

To ganger har vi nå fått oppleve det helt store, få bli mamma og pappa til et lite barn. Ventetiden var, spesielt sett i etterkant, en veldig spennende og god tid, også! Jeg har bestemt meg for å ta godt vare på den, den kommer aldri tilbake.......

Lykke til, du er jo et godt steg på vei!

[tålmodig sjel]

Hei!

Jeg deler din oppfatning når det gjelder å vente på 2.mann.

Vi vet nå hva vi går til og derfor er man kanskje enda mer utålmodig.

Når jeg ser tilbake 3 år i tiden, da vi adpoterte 1. gang, var jeg mere ubevisst på hva som skjedde og hva vi hadde i vente.

Og særlig nå som jeg er inne på DOL flere ganger i uken, stiger spenningen og utålmodigheten, tross nicket mitt!

Lykke til videre!

[Gjest krabben]

Eg har jo slett ikkje noko godt svar, sidan me ventar tolmodig (?) på nummer ein. Men ventetida er jammen lang nok no og! Og til meir me ventar, til meir uverkeleg blir det! Du har jo opplevd å få Telefonen ein gong, og veit at det vil skje, men eg trur mindre og mindre på det - ventar meg ny stopp i landet, kanskje full stopp og byte av land, nye papirrundar og godkjenningar...

Nei, det er ikkje lett! Uansett kva nummer det er me ventar på. Ville no i alle fall berre senda ei helsing til deg og dine i ventetida - kanskje me får reisa samstundes når det endeleg skjer? Det hadde vore noko!

Såg fint bilete av deltakarane på treffet på dei nye heimesidene forresten. Så stor 'nummer 1' har blitt!

Tolmodsklem frå

[fei1365380229]

Hei

Kan skrive under på at den siste ventetiden er tung, samme hvilket land man venter på.

Har liksom gått ganske bra til nå, men når vi vet at det er vår tur neste gang så er jeg blitt utålmodig.

Det er første gang vi adopterer, men vi har egenfødte barn fra før av. Har nok å henge fingrene i, men nå venter vi bare på å få vite hvem som skal bli vår datter/sønn, lillesøster/bror.

Når tiden nærmer seg må jeg også innrømme at "ulovlige" tanker dukker opp. Tenk om jeg ikke liker den lille på bildet, tenk om vi får beskjed om at vi ikke får adoptere allikevel.... og masse andre "dumme" tanker.

Må bare si at jeg syns det er godt med støtte her inne fra, det gjør ventetiden kortere, og så er det deilig å vite at andre har hatt og har det på samme måte.

Venteklem og trøst fra

[piura]

Eg har jo slett ikkje noko godt svar, sidan me ventar tolmodig (?) på nummer ein. Men ventetida er jammen lang nok no og! Og til meir me ventar, til meir uverkeleg blir det! Du har jo opplevd å få Telefonen ein gong, og veit at det vil skje, men eg trur mindre og mindre på det - ventar meg ny stopp i landet, kanskje full stopp og byte av land, nye papirrundar og godkjenningar...

Nei, det er ikkje lett! Uansett kva nummer det er me ventar på. Ville no i alle fall berre senda ei helsing til deg og dine i ventetida - kanskje me får reisa samstundes når det endeleg skjer? Det hadde vore noko!

Såg fint bilete av deltakarane på treffet på dei nye heimesidene forresten. Så stor 'nummer 1' har blitt!

Tolmodsklem frå

Kjære Krabben

Måtte berre spørje deg om ein ting - kva for heimesider???? Eg har venta så tolmodig, men ikkje tale om at eg får opp noko i søk på nettet!

Kan du hjelpe meg..

Ja, eg håpar virkeleg me kunne reist saman, men då må me vel ha flaks... Me kryssar fingrane...

klem