Prioritert barnehageplass for adoptivbarn?

[Mamta]

Mener å huske at det for en tid tilbake var et innlegg fra noen som har opplevd å få en prioritert barnehageplass med bakgrunn i at barnet var adoptert. Gjorde noen søk på dette emnet uten å lykkes.

Har nemlig en treåring som ville hatt godt av å få være noen timer i barnehage i uka. Imidlertid er det kamp om plassene i kommunale barnehager, så derfor hadde det vært en fordel å ha noe konkret å vise til i søknaden.

Blir veldig takknemlig for å høre om erfaringer andre har gjort!

Hilsen fra

[ruffe]

Dette er ikke lovpålagt, men opp til den enkelte kommune. Der hvor det er god barnehagedekning skulle det være mulig, der hvor det ikke er det (som hos oss) er det ikke like sikkert. Vi fikk overhode ingen prioritet fordi vi hadde adoptert.

Kontakt kommunen din (eller bydelen hvis du bor i Oslo) og hør med dem.

[vannkastanje]

Heisann Mamta )

Mener å ha hørt at man kan søke om barnehageplass til adopterte barn på samme kvote som innvandrerbarn.

Ha en fin helg

klem fra

[molli]

Hvorfor skulle et adoptert barn gå foran i køen? Jeg kan skjønne det dersom man adopterer f.eks. et tre år gammel barn som kun prater fremmed språk og trenger språkhjelp o.l. Men ikke en baby som har vært hjemme med mor i vanlig permisjon o.l., og som liksom skal ha noen fortrinnsrett bare fordi mamma skal ut i arbeidslivet igjen?

Kan tenke meg at en del hykler frem diverse problemer, vanskeligheter, "tung bagasje" å dra på fra barnets start her i livet osv....Noen tilfeller er sikkert sanne, men ikke mer enn alle andre unger som trenger prioritert plass av diverse årsaker? Jeg mener, man får vel ikke plass BARE FORDI ungen er adoptert? Men heller på grunnlag av et eller annet problem!?

Hvis ikke, finnes det en dyp urett her.

[thaimor]

Tror det er mye opp til kommunene og hvordan de prioriterer. Vi fikk beskjed av vår helsesøster - på fireårs-kontrollen - at hvis vi ønsket barnehageplass, skulle hun legge inn et godt ord for oss. Dette var pga. lillebrors språk, altså _en grunn_ Molli! ;-)

...og ellers har vi det bare bra, Mamta ;-)

[WeiAiLin]

Min erfaring er at adoptivbarn ikke får særbehandling i noen sammenheng. Dette kan synes urettferdig sammenlignet med f.eks. innvandrerbarn og fosterbarn som ofte har lignende problematikk. Dersom ditt barn skal prioriteres, må han ha store problemer sosialt/emosjonelt eller språklig. Generelt har det blitt vanskeligere og vanskeligere for barn å få spesialpedagogisk hjelp eller annen ekstra støtte. Kommuneøkonomien betemmer, tror jeg.

Barnet mitt var 6 år ved adopsjon, men fikk ingen ekstra hjelp hverken når det gjelder i klassesituasjonen eller morsmålsopplæring.

[Gjest Tobarnmamsen]

Hei!

Jeg vet at minst èn, kanskje flere bydeler i Oslo prioriterer adopterte ref. det vannkastanje sier; på bakgrunn av flerkulturell (sikkert noen finere/mer riktige ord og vendinger.........).

Alle adoptivbarn kan søke å få denne prioriteringen uavhengig av alder når de kom, problemer, språk etc.

Såvidt jeg har skjønt har hver kommune/bydel mulighet til å tolke barnehageloven dithen at det kan gjøres. Altså opptil den enkelte kommune/bydel.

Jeg tror ikke det er uten gode grunner de har valgt å gjøre det slik........

[Gjest ChiengMai]

Hvorfor skulle et adoptert barn gå foran i køen? Jeg kan skjønne det dersom man adopterer f.eks. et tre år gammel barn som kun prater fremmed språk og trenger språkhjelp o.l. Men ikke en baby som har vært hjemme med mor i vanlig permisjon o.l., og som liksom skal ha noen fortrinnsrett bare fordi mamma skal ut i arbeidslivet igjen?

Kan tenke meg at en del hykler frem diverse problemer, vanskeligheter, "tung bagasje" å dra på fra barnets start her i livet osv....Noen tilfeller er sikkert sanne, men ikke mer enn alle andre unger som trenger prioritert plass av diverse årsaker? Jeg mener, man får vel ikke plass BARE FORDI ungen er adoptert? Men heller på grunnlag av et eller annet problem!?

Hvis ikke, finnes det en dyp urett her.

Nå var ikke Mamtas Lillegull baby da hun kom til Norge, og jeg kan tenke meg flere grunner til at et barn som er ca. to år når det kommer bør prioriteres i barnehagekøen.

En toråing har allerede en språkforståelse, om enn ikke veldig avansert. Dette barnet må begynne på null igjen ved adopsjonen, og det kan være en fordel for barnet å få "ta igjen det tapte" sammen med andre som ligger språkmessig på samme nivå. Det er på denne måten barnet lærer språket best.

En toåing skal begynne på skolen omtrent fire år etter at barnet kom til Norge. For læringssituasjonen på skolen er det en fordel at språket er godt og funksjonelt ved skolestart.

Hvis man følger tanken om at adoptivbarn skiller seg ut utseendemessig, så tror jeg det er en fordel for barnet å være integrert sammen med jevnaldrende så tidlig som mulig. Det å være i miljøet h*n vil tilhøre når h*n begynner på skolen vil muligens minske "annerledesheten" og gjøre overgangen til skolen enklere.

Jeg ville skrevet et brev til kommunen der jeg argumenterte for fordelene ved at barnet får begynne i barnehagen. Det kan også være en fordel for kommunen i det lange løp.

[Mamta]

Nå var ikke min hensikt å debattere hvorvidt adoptivbarn har behov for prioritert barnehageplass eller ikke. Men når det nå engang ble slik, så ser jeg klarere hvilke argumenter både jeg - og andre kan bruke overfor kommunen ved søknad om barnehageplass.

Til orientering så er min yngste datter vel 3 år og kom hjem for drøyt ett år siden, altså nærmere to år gammel. Der er nok i denne sammenhengen en viss forskjell på å komme hjem til sine nye foreldre 3 mnd. gammel kontra 2 år gammel.

Chieng Mai har allerede kommet meg i forkjøpet og satt fingeren på de vesentligste argumentene FOR at adoptivbarn faktisk bør kunne prioriteres i barnehagekøen nettopp med bakgrunn i adopsjonen. Jeg sier ikke med dette at ALLE adoptivbarn har de samme behov, all den tid ethvert barn har sin unike historie.

Slik jeg ser det, finns der minst tre gode argumenter for å gi adoptivbarn prioritet i barnehagekøen:

* Språkbytte. Selv en ettåring har en god del grunnleggende språkkunnskap inne selvom barnet ikke er istand til å uttrykke seg på samme måte som eldre barn verbalt. Barnet MÅ altså starte fra scratch uansett.

I tillegg til det Chieng Mai sier, vil jeg fremheve (i denne sammenhengen) et adoptivbarns behov for ekstra språkstimulering i en lek - kontekst. Det har også sammenheng med sosialisering, for uten 'lekespråket' kan ikke barnet delta på lik linje med de andre på lek - arenaen. Trening i disse ferdighetene kan barnet kun få gjennom et tilbud i barnehagen. Hjemme - tilværelsen sammen med mor/ far kan ikke gi barnet det samme språkmiljø, enten man vil eller ikke.

* Integrering. Språklige ferdigheter, sosialisering og integrering henger nøye sammen. Jo tidligere denne prosessen kommer igang, jo mer profitterer barnet - og samfunnet rundt - på det.

* Stabilt omsorgsmiljø.

Alle adoptivbarn har det til felles at de har minst to mer eller mindre traumatiske omsorgsskifter bak seg. Å sikre at nettopp disse barna får en trygg og stabil omsorgssituasjon i sitt nye hjemmemiljø vil være med og forebygge evt. senskader som følge av de relasjonsbrudd som barnet har opplevd tidlig i livet.

I forhold til fosterbarn blir slike ting tatt hensyn til, det skulle da bare mangle. Og jeg håper at man kan komme dithen at også adoptivbarns forhistorie blir tatt på alvor i den forstand at man fra det offentlige setter inn tiltak som kan forebygge evt. problemer i skolealder.

Jeg har ihvertfall planer om å sende disse argumentene (i en bearbeidet form, selvsagt)til kommunens barnehagekontor, for om mulig å få fortgang i plasstildelingen for vår datter.

Hilsen fra

[Mamta]

Min erfaring er at adoptivbarn ikke får særbehandling i noen sammenheng. Dette kan synes urettferdig sammenlignet med f.eks. innvandrerbarn og fosterbarn som ofte har lignende problematikk. Dersom ditt barn skal prioriteres, må han ha store problemer sosialt/emosjonelt eller språklig. Generelt har det blitt vanskeligere og vanskeligere for barn å få spesialpedagogisk hjelp eller annen ekstra støtte. Kommuneøkonomien betemmer, tror jeg.

Barnet mitt var 6 år ved adopsjon, men fikk ingen ekstra hjelp hverken når det gjelder i klassesituasjonen eller morsmålsopplæring.

Til deg WeiAiLin vil jeg si at det er trist å høre at dere ikke har fått noen form for hjelp når barnet ditt var så stor ved adopsjonen. Vet ikke om du har sett det, men her er link til erfaringer fra noen som har fått morsmålsundervisning til et noe eldre adoptivbarn: http://forum.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=1441814

Uansett, takk til deg og dere andre!

Hilsen fra

[muangthai]

Hei

Heldigvis fikk vi barnehageplass gjennom min manns jobb,da de har kjøpt opp endel komunale plasser.

Vi brukte rammeplan for barnehagen som henvisning når vi søkte om to-språklig assistent.

Vi henviste til punkter der.

Der står det nemlig masse fint om intensjon med barnehage.

Og så kan man arrgumentere utifra de behov man ser sitt eget barn har.

Som andre tidligere har nevnt er språk, sosialisering, lære å leke, forstå signaler viktige faktorer.

Har også funnet ut at det er viktig å være formell og gjerne henvise til lovverk, intensjoner etc. når man søker.

Ta kontakt på [email protected] så forteller jeg gjerne mer om erfaringer.

Lykke til !

mvh

[Gjest Koreamor]

Hei!

Som de andre sier, så fins det ikke regler for å prioritere adopterte barn. Så vi fikk avslag, selv om barnet var fylt tre år, og vi tenkte det var på tide at omverdenen ble kjent med ham.

Men så snakket jeg med styreren i den barnehagen vi hadde øverst på ønskelisten, og hun forstod veldig godt mine argumenter for å få ham inn. Etter den samtalen gikk det ikke lang tid før han hadde fått plass

Så hvis du tar en prat med noen som bestemmer, så kan det hende ditt barn går foran under ellers like vilkår.

Lykke til!

[Mamta]

Hei

Heldigvis fikk vi barnehageplass gjennom min manns jobb,da de har kjøpt opp endel komunale plasser.

Vi brukte rammeplan for barnehagen som henvisning når vi søkte om to-språklig assistent.

Vi henviste til punkter der.

Der står det nemlig masse fint om intensjon med barnehage.

Og så kan man arrgumentere utifra de behov man ser sitt eget barn har.

Som andre tidligere har nevnt er språk, sosialisering, lære å leke, forstå signaler viktige faktorer.

Har også funnet ut at det er viktig å være formell og gjerne henvise til lovverk, intensjoner etc. når man søker.

Ta kontakt på [email protected] så forteller jeg gjerne mer om erfaringer.

Lykke til !

mvh

Tusen takk for at også dere delte deres erfaringer. muanthai, jeg sender deg en mail!

:-)

[Gjest ChiengMai]

Hei!

Som de andre sier, så fins det ikke regler for å prioritere adopterte barn. Så vi fikk avslag, selv om barnet var fylt tre år, og vi tenkte det var på tide at omverdenen ble kjent med ham.

Men så snakket jeg med styreren i den barnehagen vi hadde øverst på ønskelisten, og hun forstod veldig godt mine argumenter for å få ham inn. Etter den samtalen gikk det ikke lang tid før han hadde fått plass

Så hvis du tar en prat med noen som bestemmer, så kan det hende ditt barn går foran under ellers like vilkår.

Lykke til!

Storebror ble også satt på venteliste, og vi fikk beskjed om at han kunne få plass 1. januar 2002 (søknaden vår ble sendt tidlig i oktober 2001). I kommunen hadde de stor forståelse for argumentene mine ettersom Storebror var 2.5 år da vi hentet ham, men de kunne lite gjøre.

Ad omveier fikk jeg samtidig som vi fikk svar på søknaden fra kommunen vite om at det var ledige plasser i barnehagen vi hadde satt på førsteplass. Stakk innom skole- og barnehagekontoret og Storebror fikk deltidsplass på dagen. :-)