7 mndr og mareritt???

[Gjest juliansmamma]

Sønnen vår ble hentet av oss da han var tre mndr gammel, så han husker vel ikke så mye. Har allikevel hørt at så små barn preges av fortiden sin. I natt våknet han (for tredje gang siden vi kom hjem til Norge) av en voldsom gråt, og når han ble tatt opp, sluttet ikke gråten, og det var umulig å få kontakt med ham. Han var helt i transe, og alle kroppsdeler var slappe.

Har noen opplevd slike mareritt hos så små barn?

Hva gjør dere for å få kontakt med barnet? Har hørt at man ikke skal vekke barn som går i søvne....men dette faller vel ikke inn under den regelen, eller???

Hva kan jeg gjøre for ham i fremtiden?

Mvh

[Noraførr]

heisann,

dette hørtes kjent ut. Vi kom hjem med vår Kina-prinsesse den 13/9 - og da var hun 10 mnd. gammel. I løpet av de første ukene hadde hun helt tydelig mareritt og hun var nesten umulig å få kontakt med.

Vi tok henne opp og bar henne, mens vi snakket til henne ... uten at noe hjalp. Så fant vi ut at vi bare mått prøve å få vekket henne. Når hun fikk disse 'anfallene' så tok vi henne opp, slå på med alle lysene i rommet og å snakke fast (men ikke høyt) til henne. Vi opplevde da at hun roet seg.

Etter som tiden har gått ble det lenger og lenger mellom marerittene og nå er de borte ... men vi er forberedt på at de evt. kan komme igjen.

Lykke til!

[trompet]

Til og med et lite barn på bare en uke fikk "redselsgråt".

Jeg hadde dagen før sittet med barnet på fanget i fire timer. Et barn som var vandt til å ha forskjellige pleiere til å mate seg og stelle seg.

Dagen etter kom jeg igjen , og barnet hadde hele tiden vært i "ubalanse" sa pleieren og ingen ting var bra nok for det.

Men da jeg tok barnet inn til meg så sukket det og sovnet direkte, helt avslappet.

Pleieren som hadde gått fram og tilbake med det da jeg kom ble så forbauset. og fant ut at, selv om barnet bare var en uke gammel så hadde det tatt min lukt til seg og roet seg derfor når jeg tok det.pga. fire timer dagen før.

Derfor så har så små barn en "antenne" som sier ifra at ting kan være skummelt, selv om det er i drømmeverden og de ikke kan si hva som er galt.

La ditt barn få tid på seg, vekk det og la det forstå at det er mamma og pappa som er den trygge verden, noe det ikke merker hvis det sover.

Et av mine adopt. barn kom til oss når det var to år, og hadde tydlig mareritt en formiddagslur. Jeg tok ham opp og sang for ham og da våknet han og klynget seg fast til meg som om jeg hadde reddet ham fra noe stort og skummelt.

Urolig som jeg ble , kontaktet jeg en psykolog som roet meg med at nå var nok det som lå latennt av frykt, borte, han hadde fått det ut av hodet trodde han, Og det ble aldri noen flere mareritt heller.

[Mortens mamma]

Sønnen vår på to år har hatt mareritt siden han var 3 mnd gammel. Vi pleier å slå på et lite lys og stryke han over ryggen og hodet. Samtidig sier vi at det bare er en vond drøm, og at mamma/pappa er her og passer på. Det tar ett minutt eller så før han våkner såpass at han roper på mamma/pappa. Først da tar vi han opp.

den første gangen han hadde mareritt tok vi han opp med en gang, men da illskrek han. det var tydelig at vi vekte han og at han ble redd. Etter dette har vi vært forsiktige med å løfte han rett opp, uten at han har fått våkne litt først.