Om bestevenner og faddere.....

[Dorthe]

Ja jøss.Litt å holde orden på.

Men likevell så har du en unge som er døpt i kirken.Hadde dere faddere til den? Og står du og din mann i statskirka? Akkurat den biten forteller mye...

Jeg står ikke i statskirken men faren gjør det. Jeg hadde noen skikkelig lange diskusjoner med presten fordi jeg måtte si ja til den kristne oppdragelsen. Jeg kunne ikke si nei for da ville han ikke døpe ham.

Men nå har jeg jo sendt ham på privatskolen og da måtte jeg skrive under på at jeg ikke skulle motarbeide dem når det gjaldt kristendommen. Greit nok. Jeg skal ikke gjøre det.

I hvert fall har jeg latt de to eldste bestemme hva de ville selv.

[leenie]

Selvfølgelig skal man være den man er.Hun har heller aldri gitt "uttrykk" for å være personlig kristen.Men vi kjenner hverandre så godt,har gjort det i mange år.Fortalt det meste om det meste,så jeg er desverre ikke helt med...

Men,du kan svare meg på en ting til,nei,forresten to ;-) : -dette med grove sms'er,mailer o.l Det er noe jeg virkelig _ikke_ forbinder med en person som kaller seg personlig kristen....

Og:-er det greit at min venninne sa ja til å være fadder for min sønn,-til et,i hennes øyne,- ikke kristent par,for å snu det på hodet?

Oi, oi, oi... Om det å være kristen utelukker grove vitser og sms'er, da har jeg en del syndsforlatelse jeg skal be om...

Nei, spøk til sides. Slike ting tror jeg du finner like mange forskjellige meninger om blant kristne, som det finnes kristne.

Selv mener jeg at det må være et personlig valg. Om jeg sendte slike sms'er, men stadig følte at jeg gjorde noe galt, så ville jeg jo konkludert med at jeg gjorde noe som ikke var riktig for meg.

Det blir jo det samme som med alkohol-spørsmålet. Noen kristne er total-avholds, samtidig som det også finnes ikke-kristne avholdsmennesker. Andre kristne drikker alkohol, uten at noen skal kunne si at det gjør dem mindre kristne!

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan en kristen skal være og ikke være. Det er opp til den enkelte å sette grenser for seg selv. Men om et menneske for eksempel drikker skadelige mengder alkohol, kristen eller ikke, så vil jeg jo mene at vedkommende har satt grensen for alngt ut... Men som sagt, det er jo uavhengig av tro.

Angående for eksempel grove vitser, så anser jeg det for å være relativt harmløst. Om jeg som kristen skulle "forby" slike ting for meg selv, og gjøre dem til "tabu", da har jeg gjort dem langt grovere og inntrykksfulle enn det de faktisk er. Gjør en grov vits meg til et dårligere menneske? Jeg mener "nei".

Men det finnes en grense for alt, også vitser.

Det at hun har sagt ja til å være fadder for barnet til et ikke-kristent ektepar sier jo bare at hun også aksepterer andre fadder-syn enn sitt eget. Slev om hun ønsker noe annet for sitt barn, kan hun jo meget godt bidra med noe annet for et annet barn.

Hun har respektert foreldrenes ønske. Det er det du også må gjøre. Du må rett og slett bare godta at dere har forskjellig og syn på saken. Og jeg tror kanskje du har litt lett for å sette "kristen" i en spesiell bås.. Som sagt; det finnes like mange forskjellige kristne som det finnes kristne.

Om hun har et særpreget ønske for sitt barns faddere, så er vi vel enige om at det er hun i sin fulle rett til å få?

[Pappa Bjørn]

Ja,nemmelig!! Akkurat det der glemte jeg å nevne.Før i tiden var det de som var best skikket og hadde god nok økonomi,som gjerne ble spurt om å være faddere,med tanke på at noe skulle skje med foreldre.

Når du først er inne på det,så hadde de kunnet gjort et bra kupp der... *s*

Ja, ikke sant? Nå er det ikke så farlig med økonomi, utdannelse, boforhold eller sosiale forhold i det hele tatt.

En skikkelig god gammel fyllik som får seg en matbit fra frelsesarmeens suppekjøkken deromot, det kan være en flott fadder for han er jo troende.

Ikke misforstå, jeg mener ikke å gjøre narr av mennesker ulykke eller se ned på fattige mennesker, men satt på spissen så ville vel ikke dette være den oprimale fadder uansett hvor sterk han var i troen?

[leenie]

Mulig det, men å sette troen foran vennskap virker latterlig.

Hun har ikke valgt troen framfor vennskap! Hun har rett og slett valgt en annen fadder. Verre enn det er det ikke. Om "Bestevenn" setter det som et kriterium for vennskap at man velger hverandre et fadder, så er jo problemet på hennes side. Ikke alle velger fadder på det grunnlaget.

[SierDuDet]

Hun har ikke valgt troen framfor vennskap! Hun har rett og slett valgt en annen fadder. Verre enn det er det ikke. Om "Bestevenn" setter det som et kriterium for vennskap at man velger hverandre et fadder, så er jo problemet på hennes side. Ikke alle velger fadder på det grunnlaget.

Hun velger en annen som fadder fordi bestevenninna ikke er kristen enda hun vet at det betyr mye for venninna.

Jeg fatter som sagt ikke at det er noe å mase om, men jeg kan heller ikke fatte at noen lar troen styre ens valg på den måten.

[leenie]

Hun velger en annen som fadder fordi bestevenninna ikke er kristen enda hun vet at det betyr mye for venninna.

Jeg fatter som sagt ikke at det er noe å mase om, men jeg kan heller ikke fatte at noen lar troen styre ens valg på den måten.

Vel, jeg vil si at det å bli valgt som fadder betyr for mye for venninna, men det er meg. Det er da ikke verre å velge fadder fordi vedkommende er kristen, enn fordi vedkommende er rik.

[Gjest Bestevenninnen]

Oi, oi, oi... Om det å være kristen utelukker grove vitser og sms'er, da har jeg en del syndsforlatelse jeg skal be om...

Nei, spøk til sides. Slike ting tror jeg du finner like mange forskjellige meninger om blant kristne, som det finnes kristne.

Selv mener jeg at det må være et personlig valg. Om jeg sendte slike sms'er, men stadig følte at jeg gjorde noe galt, så ville jeg jo konkludert med at jeg gjorde noe som ikke var riktig for meg.

Det blir jo det samme som med alkohol-spørsmålet. Noen kristne er total-avholds, samtidig som det også finnes ikke-kristne avholdsmennesker. Andre kristne drikker alkohol, uten at noen skal kunne si at det gjør dem mindre kristne!

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan en kristen skal være og ikke være. Det er opp til den enkelte å sette grenser for seg selv. Men om et menneske for eksempel drikker skadelige mengder alkohol, kristen eller ikke, så vil jeg jo mene at vedkommende har satt grensen for alngt ut... Men som sagt, det er jo uavhengig av tro.

Angående for eksempel grove vitser, så anser jeg det for å være relativt harmløst. Om jeg som kristen skulle "forby" slike ting for meg selv, og gjøre dem til "tabu", da har jeg gjort dem langt grovere og inntrykksfulle enn det de faktisk er. Gjør en grov vits meg til et dårligere menneske? Jeg mener "nei".

Men det finnes en grense for alt, også vitser.

Det at hun har sagt ja til å være fadder for barnet til et ikke-kristent ektepar sier jo bare at hun også aksepterer andre fadder-syn enn sitt eget. Slev om hun ønsker noe annet for sitt barn, kan hun jo meget godt bidra med noe annet for et annet barn.

Hun har respektert foreldrenes ønske. Det er det du også må gjøre. Du må rett og slett bare godta at dere har forskjellig og syn på saken. Og jeg tror kanskje du har litt lett for å sette "kristen" i en spesiell bås.. Som sagt; det finnes like mange forskjellige kristne som det finnes kristne.

Om hun har et særpreget ønske for sitt barns faddere, så er vi vel enige om at det er hun i sin fulle rett til å få?

Joda,klokere ble jeg,på sett og vis,men...

Man lærer så lenge man lever!

Selv om det du skriver høres så klokt ut som det kan gå an,og at du også er en klok kvinne,mildner meg litt,men klumpen er ikke borte.Jeg mente å kjenne henne så godt,at dette ble for mye å svelge for meg.Hvorfor gjør det vondt når jeg tenker på grunnen hun gav meg? Det var som om jeg fikk en knyttneve rett i fleisen...

Vet ikke hvordan det vil bli fremover,men uansett,takk for ditt syn og kloke ord :-)

[Gjest Bestevenninnen]

Ja, ikke sant? Nå er det ikke så farlig med økonomi, utdannelse, boforhold eller sosiale forhold i det hele tatt.

En skikkelig god gammel fyllik som får seg en matbit fra frelsesarmeens suppekjøkken deromot, det kan være en flott fadder for han er jo troende.

Ikke misforstå, jeg mener ikke å gjøre narr av mennesker ulykke eller se ned på fattige mennesker, men satt på spissen så ville vel ikke dette være den oprimale fadder uansett hvor sterk han var i troen?

Godt sagt,men det var vel å sette det litt _vel_ mye på spissen da.

Det er jo en grunn til at uteliggere er uteliggere.Nettop fordi at de ikke har venner..i allefall ikke noen med penger...

Men dett var en annen sak!

[leenie]

Joda,klokere ble jeg,på sett og vis,men...

Man lærer så lenge man lever!

Selv om det du skriver høres så klokt ut som det kan gå an,og at du også er en klok kvinne,mildner meg litt,men klumpen er ikke borte.Jeg mente å kjenne henne så godt,at dette ble for mye å svelge for meg.Hvorfor gjør det vondt når jeg tenker på grunnen hun gav meg? Det var som om jeg fikk en knyttneve rett i fleisen...

Vet ikke hvordan det vil bli fremover,men uansett,takk for ditt syn og kloke ord :-)

Nå spekulerer jeg vilt her, men la gå... Kan det at grunnen hun oppga såret deg sånn ha noe med at du ikke selv har avklart ditt forhold til kristen tro...???

Jeg bare spør, fordi jeg vet at tidligere, da jeg ikke selv følte meg sikker på hva jeg var og ikke var, så ble jeg ofte såret når folk satte meg i en bås. For eksempel om noen sa at jeg ikke var kristen.

Nå som jeg selv føler meg trygg på mitt standpunkt, så gjør det meg ikke noe om folk mener jeg er for lite ditt eller for mye datt. De kan mene hva de vil, jeg vet jo selv hvem jeg er og hva jeg står for. Om de velger å anta noe om meg som ikke er riktig, så er det deres problem, først og fremst.

Jeg vet at det ikke er så enkelt som jeg vil ha det til her, og såret blir vi fra tid til annen uansett. Det at hun såret deg er jo egentlig i bunn og grunn et tegn på at dere står hverandre nær, for ellers ville det ikke plaget deg å ikke bli valgt som fadder.

[Gjest Bestevenninnen]

Vel, jeg vil si at det å bli valgt som fadder betyr for mye for venninna, men det er meg. Det er da ikke verre å velge fadder fordi vedkommende er kristen, enn fordi vedkommende er rik.

Den med å være rik,var vel ikke SierDuDet sine ord.Det var vel en liten "avsporing" med en viss bjørn tror jeg.

Men han skjønner i allefall litt av det jeg mener selv også.

Alder spiller kansje en rolle i forhold til synspunkter her.Man får muligens et bredere spekter etterhvert?

[leenie]

Joda,klokere ble jeg,på sett og vis,men...

Man lærer så lenge man lever!

Selv om det du skriver høres så klokt ut som det kan gå an,og at du også er en klok kvinne,mildner meg litt,men klumpen er ikke borte.Jeg mente å kjenne henne så godt,at dette ble for mye å svelge for meg.Hvorfor gjør det vondt når jeg tenker på grunnen hun gav meg? Det var som om jeg fikk en knyttneve rett i fleisen...

Vet ikke hvordan det vil bli fremover,men uansett,takk for ditt syn og kloke ord :-)

Glemte foressten å takke for rosende ord! )

Jeg er foressten ikke noe kvinne... jeg er jente, knapt karra meg over tenårene...

Ville bare minne deg på at gode vennskap ofte er dyrekjøpte...

[Gjest Bestevenninnen]

Nå spekulerer jeg vilt her, men la gå... Kan det at grunnen hun oppga såret deg sånn ha noe med at du ikke selv har avklart ditt forhold til kristen tro...???

Jeg bare spør, fordi jeg vet at tidligere, da jeg ikke selv følte meg sikker på hva jeg var og ikke var, så ble jeg ofte såret når folk satte meg i en bås. For eksempel om noen sa at jeg ikke var kristen.

Nå som jeg selv føler meg trygg på mitt standpunkt, så gjør det meg ikke noe om folk mener jeg er for lite ditt eller for mye datt. De kan mene hva de vil, jeg vet jo selv hvem jeg er og hva jeg står for. Om de velger å anta noe om meg som ikke er riktig, så er det deres problem, først og fremst.

Jeg vet at det ikke er så enkelt som jeg vil ha det til her, og såret blir vi fra tid til annen uansett. Det at hun såret deg er jo egentlig i bunn og grunn et tegn på at dere står hverandre nær, for ellers ville det ikke plaget deg å ikke bli valgt som fadder.

Nei!

Det som plager meg er at jeg ikke er god nok for henne,selv om vi har vært bestevenninner i 14 år,og at jeg ikke skjønte hvor kristen hun var,før jeg fikk den midt i panna.

Det med at det ikke ble meg som ble fadder,er en annen side av saken.Som jeg har nevt før,er ikke det det verste,men nettop _grunnen_ hun ga.

Er jeg vanskelig å forstå?

Ja!-Det er enklere å ta det muntlig i allefall ;-)

[Gjest Bestevenninnen]

Glemte foressten å takke for rosende ord! )

Jeg er foressten ikke noe kvinne... jeg er jente, knapt karra meg over tenårene...

Ville bare minne deg på at gode vennskap ofte er dyrekjøpte...

Som om jeg ikke har funnet ut det i løpet av de fjorten årene...?! I tykt og i tynt,du vet.

Vel,vel.Vi får se hvor det ender.

Bare hyggelig,forretsen ;-)

[leenie]

Nei!

Det som plager meg er at jeg ikke er god nok for henne,selv om vi har vært bestevenninner i 14 år,og at jeg ikke skjønte hvor kristen hun var,før jeg fikk den midt i panna.

Det med at det ikke ble meg som ble fadder,er en annen side av saken.Som jeg har nevt før,er ikke det det verste,men nettop _grunnen_ hun ga.

Er jeg vanskelig å forstå?

Ja!-Det er enklere å ta det muntlig i allefall ;-)

Du er god nok for henne, hun bare ønsker seg noe annet av en fadder enn det du kan gi.

Og hva betyr det egentlig å være fadder i navnet? Jeg har vært mye sammen med barna til søskenbarnet mitt. Jeg ble ikke valgt som fadder for dem, men jeg har antagelig hatt langt mer å si for deres oppdragelse enn fadderene. Så hva om de er faddere? JEG er en del av barnas liv.

[Gjest Bestevenninnen]

Jeg står ikke i statskirken men faren gjør det. Jeg hadde noen skikkelig lange diskusjoner med presten fordi jeg måtte si ja til den kristne oppdragelsen. Jeg kunne ikke si nei for da ville han ikke døpe ham.

Men nå har jeg jo sendt ham på privatskolen og da måtte jeg skrive under på at jeg ikke skulle motarbeide dem når det gjaldt kristendommen. Greit nok. Jeg skal ikke gjøre det.

I hvert fall har jeg latt de to eldste bestemme hva de ville selv.

Men lærer ikke bibelen oss noe om at man skal ta vare de som er rundt oss.Går ikke det inn under kristendommen det jeg står for også da,at jeg tar meg av fadderungene mine,jeg lærer dem hva som er rett og galt,jeg forteller historier og forteller dem at de har en spesiell plass i hjertet mitt.Jeg overrasker dem på navnedager og halvt års dager.Kort og godt: jeg viser dem at jeg er glad i dem,men desverre jeg kan ikke kalle meg personlig kristen,for jeg tviler,men det er såppass at jeg står i statskirka.

Hvor mange ganger har ikke jeg fått høre hun snakke om meg og mitt spesielt store hjerte.

Kjære vene,fortell meg forskjellen her.Venninna mi har gitt sønnen min bursdagsgaver..

Hva er egentlig forskjellen??

[Gjest Bestevenninnen]

Du er god nok for henne, hun bare ønsker seg noe annet av en fadder enn det du kan gi.

Og hva betyr det egentlig å være fadder i navnet? Jeg har vært mye sammen med barna til søskenbarnet mitt. Jeg ble ikke valgt som fadder for dem, men jeg har antagelig hatt langt mer å si for deres oppdragelse enn fadderene. Så hva om de er faddere? JEG er en del av barnas liv.

Jeg har også gode venninner som har unger,og som jeg omtrent er tante for.Men ikke sorgtung pga jeg ikke er spurt som fadder.Jeg har allerede to,så jeg er ikke blitt helt snytt da.Poenget mitt er fremdelses den biten med kristendommen,ikke det at jeg ikke skulle være fadder.

Les gjerne det siste jeg skrev til Dorthe.

Uhh..det begynner å bli sent,så tastene danser nesten av seg selv.

[leenie]

Men lærer ikke bibelen oss noe om at man skal ta vare de som er rundt oss.Går ikke det inn under kristendommen det jeg står for også da,at jeg tar meg av fadderungene mine,jeg lærer dem hva som er rett og galt,jeg forteller historier og forteller dem at de har en spesiell plass i hjertet mitt.Jeg overrasker dem på navnedager og halvt års dager.Kort og godt: jeg viser dem at jeg er glad i dem,men desverre jeg kan ikke kalle meg personlig kristen,for jeg tviler,men det er såppass at jeg står i statskirka.

Hvor mange ganger har ikke jeg fått høre hun snakke om meg og mitt spesielt store hjerte.

Kjære vene,fortell meg forskjellen her.Venninna mi har gitt sønnen min bursdagsgaver..

Hva er egentlig forskjellen??

Kjære deg, jeg tror du tar deg selv litt for høytidelig... Jeg tviler ikke på at du ville vært en god fadder, men tror du at du ville vært den beste, uansett?

Og angående å ta vare på, er det ikke det hun gjør når hun skryter av din gode evne til å glede andre? Tar du vare på henne du da, som ikke kan akseptere at hun har tatt et valg du er uenig i? Er det ikke din oppgave som venn å støtte henne?

Og hvorfor tilegner du Bibelen så stor betydning hvis du ikke selv er kristen?

Du slår stort opp om dine gode gjerninger som gudmor, men hva med å stilltiende godta at venninna di har gjort et annerledes valg... DET er storsinnet...

[leenie]

Jeg har også gode venninner som har unger,og som jeg omtrent er tante for.Men ikke sorgtung pga jeg ikke er spurt som fadder.Jeg har allerede to,så jeg er ikke blitt helt snytt da.Poenget mitt er fremdelses den biten med kristendommen,ikke det at jeg ikke skulle være fadder.

Les gjerne det siste jeg skrev til Dorthe.

Uhh..det begynner å bli sent,så tastene danser nesten av seg selv.

Jeg ville blitt enda mer såret om noen la til grunn økonomiske årsaker, eller noe sånn, for å refusere meg som fadder. Har det egentlig noe å si? Hvis du alikevel er fornøyd med å ikke bli valgt som fadder, synes jeg du slår det litt stort opp.

Og samme hva grunnen hennes var, hun har tatt et valg. Det må du som venn akseptere. Ellers er det du som har et problem, og ikke henne...

[Dorthe]

Men lærer ikke bibelen oss noe om at man skal ta vare de som er rundt oss.Går ikke det inn under kristendommen det jeg står for også da,at jeg tar meg av fadderungene mine,jeg lærer dem hva som er rett og galt,jeg forteller historier og forteller dem at de har en spesiell plass i hjertet mitt.Jeg overrasker dem på navnedager og halvt års dager.Kort og godt: jeg viser dem at jeg er glad i dem,men desverre jeg kan ikke kalle meg personlig kristen,for jeg tviler,men det er såppass at jeg står i statskirka.

Hvor mange ganger har ikke jeg fått høre hun snakke om meg og mitt spesielt store hjerte.

Kjære vene,fortell meg forskjellen her.Venninna mi har gitt sønnen min bursdagsgaver..

Hva er egentlig forskjellen??

Nå er jeg veldig streng når det gjelder religion, det er enten eller. Jeg har tatt mitt valg og er ikke troende. Likevel vet jeg hva som er rett og feil og prøver å være et bra menneske. Dette er moral, ikke religion.

Du er ikke noe dårligere menneske fordi om du ikke er veldig religiøs og det mener nok ikke venninnen din heller selv om hun har valgt en fadder som er mer religiøs enn deg. Tydeligvis er den delen viktig for henne. Jeg synes ikke du skal ta dette valget personlig, antagelig har det ingen ting med din personlighet å gjøre.

[Gjest Bestevenninnen]

Kjære deg, jeg tror du tar deg selv litt for høytidelig... Jeg tviler ikke på at du ville vært en god fadder, men tror du at du ville vært den beste, uansett?

Og angående å ta vare på, er det ikke det hun gjør når hun skryter av din gode evne til å glede andre? Tar du vare på henne du da, som ikke kan akseptere at hun har tatt et valg du er uenig i? Er det ikke din oppgave som venn å støtte henne?

Og hvorfor tilegner du Bibelen så stor betydning hvis du ikke selv er kristen?

Du slår stort opp om dine gode gjerninger som gudmor, men hva med å stilltiende godta at venninna di har gjort et annerledes valg... DET er storsinnet...

Sier jeg at jeg er den beste?

-Og hvorfor tar jeg meg selv for høytidelig? Det er vel det livet går ut på,-å lære.

Akseptere gjør jeg vel etterhvert når jeg har latt ting synke ned,og om jeg tar vare på henne?-Du skulle bare ha visst...

Tilegner bibelen gjør jeg for at jeg faktisk har hatt kristendom på skolen,og kan endel av den.Hvorfor i alle dager skal jeg ikke få snakke om den?? Jeg gjør det for å finne ut hva er en personlig kristen og forskjellene der.

Jeg har en annen venninne som også er kristen,og pga ulikheten mellom dem,har jeg tydeligvis ikke dratt en linje mellom dem.Jada,alle er forskjellige,men man må vel få tid til å lære å kjenne de nye sidene uten at du skal rakke ned på meg slik som du gjør...

Hvordan skal jeg kunne bare godta sånn uten videre,når man ikke helt er med på notene?