Om selvmordsforherligelse

[tnr]

Havnet i en nokså opphetet diskusjon rundt hvilken rolle oppmerksomheten rundt et selvmord spiller, for videre selvmord og en evt. "selvmordsbølge".

Den jeg diskuterte med var fast bestemt på at noen særlig grad av fokusering på et selvmord bare ville "påtvinge" mange flere depresjoner og/eller selvmordstanker.

Jeg er av den oppfatning av at det skjer en økning i antall selvmord ikke bare etter et selvmord, men også tragiske dødsfall generelt, når kjente personer omkommer, osv, og at selvmord som følger er i større grad en følge av andre forhold enn selve oppmerksomheten som vies.

Det være seg f.eks. at de potensielle selvmordere kan identifisere seg med de omkomne, og derfor finner det lettere å ta selvmord. Selvfølgelig - jo større fokusering, jo lettere er det å identifisere seg. Men jeg synes likevel ikke det er noen god idé å opprettholde tabuer mot selvmord som en bremse på antallet, mest av hensyn til de etterlatte.

Mitt syn er altså at det er selve dødsfallet, og ikke oppmerksomheten rundt det, som skaper denne økningen i antall.

Jeg prøvde også å sidestille selvmord som konsekvens av alvorlig depresjon med død som følge av alvorlig kreft, men dette ble så ettertrykkelig angrepet med at "ting vil alltid bedre seg, og folk må lære seg å innse det."

Synspunkter? Jeg vil gjerne vite om noen er enige eller uenige med meg. Tar gjerne også innspill fra NHD om han har tid.

P.S: jeg vil presisere at jeg er en sterk motstander av selvmord, og synes det er en unødvendig måte å forlate denne verden på. Ting vil bli bedre. Jeg tror bare ikke at man kan be noen som er deprimert om å "få det inn i skallen".

[neuni]

depresjon er ein livsfarlig sjukdom, og "pfriske" mennesker må sjå til å få det inn i skallen.

[Gjest Alven]

Eg har vudert selvmord flere ganger, kjenner ingen som har gjort det selv, men har hørt om folk der eg bor og da vil ag alltid finne mest mulig au om det, er nok veldig nysjerig av meg også.

Eg kunne aldri tatt selvmord rett etter en annen fordi da ville folk tro at eg var "smitett" av den andre.

Plus at når det ble min tur skulle det være et sjokk, som forårsaket sorg og oppmerksomhet mot meg.

Eg tror ikke det er en stor fare med de fleste selvmordskanidater å høre om andre, eg synest faktisk at man skal ta bort litt av tabuet rundt det, bare tenk for et par år siden av kreft, aids og spiseforstyrelser tabu, se hvor mye bedre vi har det nå som det er åpent.

Eg tror hadde venlige folk i sammfunnet, også syke visst hvor vanlig selvmord er så hadde de blitt mer oppmerksom mot symtomer og forhindret flere.

Men akkurat som med spiseforstyrelser, den mest syke og kyniske ser på slike dokumentarer der temaet blir nevnt for å fange opp ideer, kansje den mest "trengte" selvmordskanidaten ville gjøre det samme, men i så fall så tror eg at denne personen er så langt nede at han alikevel hadde gjort det før eller siden. Og undskyld om dette høres grotesk ut, men hvilken rolle spiller det om han tar livet rett etter en annen eller venter et havlt år han han alikevel hadde gjort det, dersom det hadde forhindret mellom en til ti å ta livet sitt bare ved å høre om denne første?

Selvmord er tragisk ja, men det er tabu også..