Tiden går........

[Gjest maria- Marius sin mamma]

Hei!

Det er nå veldig lenge siden jeg sist skrev her. I en lang periode etter at jeg mistet min sønn Marius i januar i år, skrev jeg jevnlig her inne på DOL. Det var godt og en nødvendighet for meg å skrive av meg min sorg og mine tanker, fikk uendelig mye trøst og forståelse for hvordan jeg hadde det. Jeg fant også mye trøst i andres innlegg og prøvde så godt jeg kunne å gi trøst og råd.

For de som ikke kjenner meg så mistet jeg min sønn 4 januar i år- han ble født i uke 42- en stor og velskapt gutt på 4600 gr og 58 cm lang. Han døde en uke gammel som følge av for lite surstoff til hjernen under fødselen.

Jeg har de siste månedene ikke orket å logge meg på her, ønsket å prøve å "koble" av litt fra sorgen som rev og slet i meg. Jeg har på ingen måte fortrengt eller glemt min sorg og tap, men har jobbet med meg selv videre. Sorgprosessen er en tung jobb å ta fatt i- det er nesten så man i perioder ikke orker mer. Men så er det jo slik at livet går sin gang og vi må leve videre. Jeg har, som mange andre her inne, andre barn som krever sitt- jeg er takknemlig for de- de har gitt meg styrke til å komme meg videre i livet.

I lang tid var jeg sykemeldt, jobbet meg igjennom dagen- syntes alt var et ork- hadde ingen livsglede.

Til slutt var jeg nødt til å gjøre noe- jeg begynte å trene litt. Var mye ute- og på denne måten fikk jeg mer energi og det trengte kroppen- den var helt tom for det på dette tidspunktet.

Jeg begynte i sommer å jobbe fullt igjen- grudde meg til det, men det var faktisk godt å få tankene over på noe annet noen timer. Arbeidsgiveren min har heldigvis stor forståelse for min psykiske helse, og har tilrettelagt arbeidsdagen min deretter. Det gjorde det lettere for meg å gå tilbake til arbeidet.

Jeg går til psykolog en gang per uke og det har jeg gjort siden Marius døde, det er til god hjelp for meg. Godt å kunne få pratet om det som har skjedd, få tømt hodet for tanker.

I ukene etter at Marius døde ønsket jeg å bli gravid igjen fort- ville helst prøve med en gang. Vi valgte å vente med prøvingen og jeg er glad for det nå- jeg ville ikke vært klar for et nytt svangerskap så tidlig etter at han døde.

Ønsket om å bli gravid igjen så fort var vel egentlig et ønske om å få Marius tilbake- noe vi aldri vil få.

Nå er det gått 10 1/2 mnd siden han døde og jeg har fortsatt ingen ønske om å bli gravid igjen. Men jeg vet at jeg en dag vil få et barn til- vi vil det- men tiden er ennå ikke inne. Ingen vil noengang erstatte Marius- men et barn til vil kunne gi oss litt livsglede tilbake- og det trenger vi sårt.

Ettersom tiden går får man ting mer på avstand, hver dag er ikke like vondt lenger. Jeg kan nå tenke på Marius uten å gråte og det er godt. Men når jeg ser på bildene av han kommer tårene- jeg savner han uendelig mye- han var en nydelig gutt- som ikke fikk vokse opp med sine foreldre og storesøsken som hadde gledet seg slik til å gi han masse kjærlighet. Det er vondt.......

Det var godt å igjen få skrevet av seg tanker- takk til dere som tok dere tid til å lese dette.

Klem fra Maria- Marius sin mamma

[Lottemor1365380387]

Hei maria.

Uff jeg fikk helt pels av å lese dette.

Enkelte ganger aner man ikke hvor heldig man er,til man leser slik som det du skrev.

Jeg har ingen gode råd men ønsker deg lykke til og håper at tiden heler noen sår.

Lykke til

m.v.h

[Iroe]

Hei maria.

Uff jeg fikk helt pels av å lese dette.

Enkelte ganger aner man ikke hvor heldig man er,til man leser slik som det du skrev.

Jeg har ingen gode råd men ønsker deg lykke til og håper at tiden heler noen sår.

Lykke til

m.v.h

Kjære Maria - Marius sin mamma

Jeg husker deg godt. Jeg leste flere av dine innlegg etter at jeg mistet min sønn, Christoffer 18.januar iår. Min sønn ble født etter 30 svangerskapsuker og døde 14 timer gammel av en alvorlig hjertefeil.

Som deg var jeg borte fra arbeid noen måneder - ønsket ikke annet enn å sørge. Etterhvert ble hverdagen lettere og jeg kom meg sakte, men sikkert tilbake på jobb.

Jeg er gravid igjen - ble det bare tre måneder etter at vi mistet Christoffer. Jeg har nå termin 08.januar 03. Jeg gleder meg, men er samtdig livredd for å miste ennå et barn.

Håper du har flere gode enn vonde dager i vente Maria.

En god klem fra Ingrid