colombiasøkere og andre

[Gjest tankefull i kveld]

Hei!

I helga har jeg hatt så mange rare tanker i hodet...hadde lyst til å høre litt med dere. Vi skal adoptere fra Colombia-. gleder oss masse og drømmer om at tildelinga snart skal komme!!! ( Misunner dere som drar nå!!) Men, nå surrer så mange tanker rundt det med "hvem " barnet er rundt i hodet. jeg har problemer med å "se" for meg barnets rase og hudfarge. (Misforstå meg rett- vi er åpne for alt!!) Men andre Colombiasøkeer- hvordan forbereder dere dere på at barnet kan være av hvilken som helst rase? jeg er litt redd for å danne meg et bilde fordi da "utelukker" jeg andre muligheter. er redd for at jeg da skal håpe på noe fremfor noe annet Mannen min synes det er kjempespennende å ikke vite og sier selvsagt at vi bare må være tolmodige..mens jeg grubler og grubler. Er det andre som har det slik??Innbiller meg at det er lettere fra et annet land der barnet ser "indisk/kinesisk/etiopisk" ut eller lignenede.Colombiabarna er jo som regnbuensfarger.... En annen ting jeg har tenkt på er ang. distrikt..mange her virker så godt informerte..er det slik at noen distrikt er det størst sannsynlighet for å få enrase fremfor en annen- og at dere etter å vite distriktet ser for dere barnet? Jeg ser selv at det høeres rart ut og at spørsmål om rase kan virke provoserende..men jeg håper at dere skjønner hva jeg mener. :-))

Hilsen tankefull og lengtende Colombiamor

[Asksmommy]

Hei, tankefull! Kan ikke akkurat svare på det du spør om, men ville bare si at jeg skjønner problemstillingen din. Men, barn ser jo forskjellig ut, uansett om de har samme hudfarge eller ikke, så sannsynligvis lurer vi oss selv om vi tror vi kan forestille oss barnet på forhånd. Både vår adopterte sønn og vår egenfødte datter var nye og ukjente for oss. Og det at vi ikke hadde forestillt oss dem riktig på forhånd (de var jo bare så ufattelig mye deiligere!!) bidrar bare til vår ydmykhet i forhold til å bli kjent med disse fantastiske små personene. Lykke til videre i prosessen, og med å forestille deg livet med din ukjente lille sønn eller datter. Og husk at du kan forestille deg masse om hvordan ting blir, uten å se farven på barnet.... Tilværelsen med barn er stort sett fargeblind. Håper dette ble sagt riktig!

[Mamta]

Hei, du!

Jeg svarer selvom jeg ikke har noen som helst erfaring med Colombia:-)

Vi har derimot fått to barn fra India, og selv derfra kommer det barn i alle regnbuens farger, bare så det er sagt!

Det er helt normalt å undre seg på hvordan ens fremtidige barn vil se ut og være som person. Men kanskje særlig dette med utseende blir viktig fordi det eneste vi "vet" om barnet er at han/ hun _ikke_ vil likne oss selv.

Jeg tror - inntil det motsatte er bevist - at det er sunt å tenke på og forestille seg ens fremtidige barn. (Mener at jeg leste det i boken om adopsjon av Madeleine Katz) Om du forestiller deg en mørk liten skjønnhet med krusete hår, betyr ikke det at du _ikke_ er åpen for eller vil komme til å elske ditt barn derom det viser seg å være en lyshåret og 'blek' liten krabat.

Tvert imot opplevde jeg dette som noe av det viktigste i den mentale forberedelsen på adopsjonen, det å tenke på barnet, forestille meg hvordan han/ hun ville være. Bl.a. var det mest vanlig å få jenter fra India da vi startet vår første prosess, så da var det mest naturlig for meg å se for meg ei lita tulle. Men så fikk vi telefonen om en skjønn liten gutt... Tror du jeg ble skuffet da? Så langt derifra!

Andre gangen var det på mange måter enklere å forestille seg hvordan barnet ville være, fordi vi hadde vært i landet og også sett mange indiske barn som hadde kommet til Norge. Men da var "problemet" heller om nr.2 kom til å likne nr.1 og hvis den yngste var mindre vakker enn den første, ville jeg komme til å bli like glad i ham/ hun da og vice versa?

(Denne gangen drømte jeg faktisk min datter noen måneder før tildelingen, men det visste jeg jo ikke da...)

Så, konklusjonen min må bli at jeg tror ikke du skal legge noe som helst bånd på deg selv mht. å forestille deg hvordan deres fremtidige barn vil se ut. Finn frem gamle og nye Adopsjonsforum - blader og studer alle de ulike - og nydelige Colombia - barna som er avbildet. Barnet deres vil sannsynligvis likne på noen av dem...

Hilsen fra

[Gjest Tobarnmamsen]

Kjære deg -

Jeg skjønner deg kjempegodt. Det er helt normalt å ha slike tanker. Og helt "lovlig". Godt, og viktig, å tenke gjennom ulike aspekter ved denne måten å få barn på.

Ang. distrikter: jeg kan ikke snakke for så mange, men jeg vet at fra "mitt" distrikt, Cali, er det forholdsvis mange mørke barn som kommer. Men jeg har samtidig utallige eksempler på skjønne barn i hele "regnbuens farger" fra samme by.......

Jeg kan vel nesten ikke huske hva jeg tenkte før vi fikk førstemann, enda det ikke er mer enn 4 år siden vi gikk å ventet. Men det var veldig spesielt, og flott, å få en kort beskrivelse av AF på telefonen da den endelig kom: "Det er en liten negergutt", sa de med "glimt" i stemmen......... Han var så liten, han var så nydelig (viste det seg da bildet kom), øynene var så brune, kloke og varme. Han var rett og slett den eneste ene for oss, uansett hva vi hadde forestilt oss på forhånd.

Så tenk tankene dine du, prøv å vend det til noe positivt, selv om det er ukjent og nesten uutholdelig spennende. Gled deg, jeg håper og tror at du umiddelbart eller etter en kort stund, er sjeleglad for at du fikk akkurat h*n!

Lykke til!

beste hilsner

[Betty]

Hei, tankefull! Kan ikke akkurat svare på det du spør om, men ville bare si at jeg skjønner problemstillingen din. Men, barn ser jo forskjellig ut, uansett om de har samme hudfarge eller ikke, så sannsynligvis lurer vi oss selv om vi tror vi kan forestille oss barnet på forhånd. Både vår adopterte sønn og vår egenfødte datter var nye og ukjente for oss. Og det at vi ikke hadde forestillt oss dem riktig på forhånd (de var jo bare så ufattelig mye deiligere!!) bidrar bare til vår ydmykhet i forhold til å bli kjent med disse fantastiske små personene. Lykke til videre i prosessen, og med å forestille deg livet med din ukjente lille sønn eller datter. Og husk at du kan forestille deg masse om hvordan ting blir, uten å se farven på barnet.... Tilværelsen med barn er stort sett fargeblind. Håper dette ble sagt riktig!

De andre her har svart klokt syns jeg Og dine tanker er helt normale. Våre papirer ble sendt til colombia for 2-3 måneder siden, og jeg syns ennå at det er rart å ikke ha en anelse om hvordan barnet vårt vil se ut. Men jeg vet at vi vil elske det uansett og at det garantert vil føles helt riktig når tildelingen kommer. (høres litt ut som en klisje..) Vil bare si at tankene dine er helt normale

[seinfeld]

Heisan,

den tiden dere er inne i nå er akkurat tiden for mange og lange tanker - om både dette og hint. Vi har to skjønne gutter fra Colombia, og jeg husker godt at jeg dagdrømte i det uendelige om hvordan vårt barn ville se ut. Av en eller annen merkelig grunn var jeg forferdelig opptatt av at barnet ikke måtte ha det vi flåsete kan kalle for "tenna på tørk"! Har du hørt noe SÅ idiotisk?! Som om jeg ikke ville ha elsket mine gull om de ikke hadde hatt "perfekt" tannstilling? Det sier jo bare noe om hvor rare tankene kan bli når man går der og lengter. (Bare så det er sagt, tennene sitter som de skal...).

Colombiabarna kommer jo i alle slags "kulører", nettopp DET er jo noe av sjarmen med å adoptere fra Colombia. Jeg synes Mamta sitt forslag om å studere medlemsbladet er godt. Der ser du hvor mange varianter det er - og ikke minst - at alle barn har sitt eget unike og flotte utseende. Det er nemlig ikke slik at f.eks negroide er en ensartet gruppe rent utseendemessig. Det er minst like mange varianter der som hos alle andre.

Våre gutter er afro- colombianere. Begge kommer fra distrikt hvor det tradisjonelt kommer en stor andel av mørke barn til Norge. Med storebror visste vi ikke at papirene var sendt til Cali før vi fikk tildeling. "Dere har fått en nydelig gutt" var saksbehandlerens første ord til oss. Jeg var mest opptatt av om han var frisk. Og det var han. Først lengre ut i samtalen kom hudfargen opp. Dette var i riktig "gamle" dager, dvs vi måtte vente på snail mail for å få se ham. Ba derfor saksbehandleren vår beskrive ham på telefon så godt hun kunne. Da kunne hun fortelle at det var en stor og nydelig toåring, medium brun og av afro colombiansk avstamming. Vi gledet oss vilt til å få se bildet og fikk MASSE gode følelser i oss da vi så ham på bildet. Hudfargen var bare et pluss!

Lillebror kommer fra et område som er alt overveiende befolket av afro colombianere. Vi visste på fohånd hvor papirene var sendt og var ganske sikker på at det neste barnet også ville være mørkt. Denne gangen hadde data- alderen inntatt oss og bare sekunder etter at jeg hadde fått saksbehandleren på tråden, tikket det inn på mail bilde av verdens nydeligste lille, brune bror. Hva tenkte jeg da jeg fikk se bildet? - Se de øynene! - Stakkar, han ser litt trist ut! - Litt av en kraftkar! - Skikkelige arbeidhender! Å, de øynene! - Nydelig brunfarge! Poenget mitt er at når du får se bildet av barnet ditt, er det BARNET du ser - ikke først og fremst hudfargen.

Gled deg til å bli colombiamamma!

[olga]

Hei på deg

Jeg kjenner meg godt igjen, fra tiden vi gikk å venta på tildeling.

Vi har en nydelig gutt Colombia; brun og fin. Jeg var også i perioder i ventetiden svært opptatt av utseendet på barnet, og studerte bildene i AF-bladet nøye mens tankene svirret.

Da tildelingen vår kom, og bildet endelig kom på mail var det bare en ting å si; her er gutten vår og han er skjønn! Han har vel omtrent de peneste øyne, de lengste øyenvipper og den herligste "kyssemunnen" du kan tenke deg.:-)

Han kommer fra Cali han også, og vi ser godt at han er av "god blanding". Og akk så skjønn.

(Det sies forressten av verdens vakreste kvinner kommer fra Cali.....)

Som de andre her sier, tankespinnet ditt er helt normalt og sikkert nødvendig i prosessen. Det skulle bare mangle, det vi går i møte er jo både spennende, nytt, ukjent og kanskje litt skremmende også.

Lykke til videre.

[Gjest anonymus]

Vårt barn er fra Asia og man skulle tro at det da skulle være enklere å se for seg barnet på forhånd. Helt feil! Det eneste som er så godt som sikkert er at barnet vil være mørkøyd og ha svart hår. Ellers er asiatene også et utallig mangfold utseendemessig. Det var faktisk noe av det som slo oss på hentereisen.

Må bare forene meg til resten av skrytekoret: Vårt barn ER det fineste i verden, og jeg hadde ikke forestilt meg barnet slik det var på tildelingsbildet, likevel VAR det barnet vårt fra første sekund.

Forresten har jeg en venninne med to barn fra Colombia. De er fra samme distrikt og samme barnehjem, Det ene er helt lyst og det andre er en "vakker blanding" og ganske brun.