30 år - krise?

[Gjest andreaa]

Refererer til innlegget under ang. 30 års dag. Jeg står også på terskelen til 30. Det føles rart. Nå har jeg blitt ordentlig voksen liksom. Selv om trangen til å være uforsvarlig også gjør seg litt gjeldende. Jeg får lyst til å gjøre et par sprell ekstra, bare for å bevise at jeg fortsatt er veldig ung.

Mål. Mål jeg har satt meg som liten, men mål jeg aldri har nådd. Eller vil nå. Som alle andre småjenter ville, skulle jeg nå være gift og bo i et stort hus ganske landlig sammen med min mann, datter, hest og hund. Jeg skulle være litt skrukkete og begynne å få litt grå hår. Jeg skulle se og føle meg voksen. I stedet føler jeg tvert om.

Jeg bor alene i byen med katten min. Jeg har ingen kjæreste, og overraskelses partyet jeg trodde jeg kom til å få som tenåring ser ikke ut til å finne sted. Jeg må innrømme at jeg har et par oppgjør med meg selv, fordi jeg rett og slett føler meg ved et veiskille. Ikke visste jeg at livet mitt kom til å bli så annerledes, dog bra, som jeg trodde.

Alder er et tall sies det. Ok, men hvorfor føler jeg slik jeg gjør akkurat nå, og hvorfor er 30 et så vanskelig tatt å svelge. Jeg skulle ønske jeg visste. Men jeg har gruet meg og telt måneder til bursdagen min i det siste året. Jeg vil fortsatt være i 20 årene, antageligvis fordi jeg føler at jeg fortsatt har så mye uoppgjort. Rebellen i meg har ikke fått utfoldet seg helt enda og nekter å forsvinne.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men det var godt å sette tankene ut i livet. De har surret lenge nok i hodet mitt nå.

[Carlina]

Hehe, om ikke annet skal du visstnok nå din seksuelle topp når du fyller tredve..

Litt trøst?

[Gjest andreaa]

Hehe, om ikke annet skal du visstnok nå din seksuelle topp når du fyller tredve..

Litt trøst?

Og etter det daler det ja? M-m, kjempetrøst.

[Carlina]

Og etter det daler det ja? M-m, kjempetrøst.

Tredve er ingen alder og sørge over.....Det ER bare ett tall!!

[libra]

Og etter det daler det ja? M-m, kjempetrøst.

Neida, det fortsetter å stige til du fyller 40 - deretter holder det seg på et høyt nivå leeenge :-)

[Gjest andreaa]

Neida, det fortsetter å stige til du fyller 40 - deretter holder det seg på et høyt nivå leeenge :-)

Jeg tror det gjør meg litt deppa å fylle 30. Vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det er fordi jeg har en del yngre venner og fordi samfunnet krever at du skal se ung og stå på som en 19 åring.

[mrxx]

Skjønner ikke helt hvorfor dette er så ille. Tenk så mange det er som ikke blir 30 og som så inderlig ville ha levd? Min nevø døde for ett par år siden, han ble bare 29 år.

Jeg tror heller ikke at du ville ha blitt 20 år igjen. Jeg kjenner faktisk ingen som plutselig ville ha blitt 10 år yngre eller mer. Jeg tror ikke du ville leve opp igjen de årene som har gått, selv om du fortsatt vil være i 20-årene.

En trøst er at alle aldre har sin sjarm, jeg er nå 45 og har aldri hatt det så godt som etter at jeg ble 40. Det må være en trøst vel?

Nyt heller livet enn å tenke på alder:-))

[Gjest andreaa]

Skjønner ikke helt hvorfor dette er så ille. Tenk så mange det er som ikke blir 30 og som så inderlig ville ha levd? Min nevø døde for ett par år siden, han ble bare 29 år.

Jeg tror heller ikke at du ville ha blitt 20 år igjen. Jeg kjenner faktisk ingen som plutselig ville ha blitt 10 år yngre eller mer. Jeg tror ikke du ville leve opp igjen de årene som har gått, selv om du fortsatt vil være i 20-årene.

En trøst er at alle aldre har sin sjarm, jeg er nå 45 og har aldri hatt det så godt som etter at jeg ble 40. Det må være en trøst vel?

Nyt heller livet enn å tenke på alder:-))

Du har rett.

[libra]

Jeg tror det gjør meg litt deppa å fylle 30. Vet ikke helt hvorfor, men jeg tror det er fordi jeg har en del yngre venner og fordi samfunnet krever at du skal se ung og stå på som en 19 åring.

Samfunnet krever ikke at du skal være som en 19-åring. Se deg omkring så får du kanskje øye på alle som er både 40, 50 og 60 som slett ikke er avfeldige.

Jeg syns livet var brukbart da jeg var 30, men nå er det myyyye bedre, og jeg runda nettopp 41. Føler meg slett ikke utstøtt fra samfunnet fordi jeg ikke er 19 lengre :-)

Ta 30-årskrisa og depp litt, deretter kan du heller fokusere på alt som er bra med å bli eldre.

[Tornerose]

Samboeren min hadde ingen 30-årskrise. Men han har jo forsåvidt alt han ønsker og trenger uansett. Selv har jeg leeenge igjen til 30 og tar det med knusende ro. :-)