Hva feiler denne gutten?

[Gjest Nabokjerringa.]

Det gjelder min nabo og venn til min sønn. Han går i fjerde klasse, og helt siden 1. klasse har det vært et helvete for hans mor, uten at man har kommet noe videre.

Det startet i 1. klasse med at lærerne tok kontakt med barnevernet fordi gutten ikke fungerte sosialt (+ mye annet pissprat som ikke har noe med saken å gjøre) De mente altså at det var noe galt i hjemmet. Noe det ikke var og saken ble henlagt. Jeg mente allerede dengang at det kunne være ADHD eller noe lignende,men man har ikke kommet noe videre.

Gutten har helt klart problemer,til og med barna mine sier at han er annerledes enn de andre, og blir ofte flau over han.

Jeg skal prøve og beskrive noen av symtomene. Han har ett veldig slurvete språk og mange har problemer med å forstå hva han sier. Han har lenge hatt problemer med lesing og skriving. Dette har kommet seg i det siste ,men han fortsatt ligger langt etter de andre og skriften er uforståelig.La meg legge til at han er kjemmpegod i matte og elsker dataspill. Han veiver mye med armene, hodet er urolig, og blikker flakker når man prater til han. Men det verste er likevel sinnet hans. Han kan få noen voldsomme utbrudd, selv om det ikke skjer

så ofte hos oss og hjemme som på skolen og andre steder.

Moren har gitt meg fullt innsyn i hva som har skjedd siden første klasse, og det er så vondt å se at hun i 4 år bare har blitt bombadert med sinte brev fra skolen uten at man finner ut hva som er galt.

Forrige uke skjedde det mye på skolen, og det toppet seg med at gutten banket opp en syvendeklassing på skoleveien. Han ble lagt ned i bakken og sparket gjentatte ganger i ansiktet, slik at han måtte til legen.

Jeg vet at det ikke kan være lett for skolen heller.

PPT har tidligere vært inne i bildet, men mor ville ikke ha mer innblanding i fra dem.

Det har vært så mye møter med BUP, skolen,ppt, logoped at det eneste hun ønsker er fred til å bygge opp selvtilliten hans. Hun mener problemene hans kommer av mobbing.

Men det er slik at han selv begynner og skylder på alle andre, derfor får han mange i mot seg.

Slik står saken nå, og det er så frustrende å se at årene går uten at man kommer videre.

Vi har blitt veldig glad i gutten her i huset, han har gått inn og ut her siden han var liten.

Jeg er nok den som kjenner han best, da familien er liten, og nettverket generelt er lite.

Jeg vil så gjerne hjelpe, men hvis man prøver å antyde til mor om en mulig diagnose, blir man møtt med aggresjon. og det tror jeg skolen blir også.

Hva tror dere feiler han, og hva sier man til en mor som helst ikke vil vite?

[favn]

At en diagnose som du antyder er 'vanlig' i dag og at disse barna får hjelp til å leve et liv i harmoni med seg selv og omgivelser.

Ellers ville jeg nok tatt en telefon til lærer og spes.ped. ved skolen og sagt det du sier her. Sladrekjerring eller ikke.

Såvidt jeg vet er dessverre ikke statistikk over risikoen for kriminalitet spesielt hyggelig for barn / ungdommer i denne gruppen.

[vin]

Det der er ikke lett !

jeg har selv en datter med AD/HD , men jeg har kjempet for å få henne utredet!

Synes det er litt rart at denne moren ikke vil få en skikkelig utredning ?!

Jenta mi får nå den hjelpen hun trenger ; både av medisin og oppbakking!

Før slet hun med alle fagene ( - matte) og hadde ekstra assistent på full tid!

Allikevel lå hun laaangt bak de andre og hadde heller ingen venner!

Nå ; en av de beste i klassen og havnet på 5 plass av de mest populære jentene på skolen.Ikke for å skryte , men for henne og oss er det STORT!

Hva med å be henne på en kopp kaffe og fortelle deg at du bryr deg om gutten hennes og bare vil hjelpe til?

Du kunne kanskje også få tak i noen av brosjyrene "Stå På" , og gi dem til henne.

Dette er blader AD/HD foreningen gir for dem med barn av denne diagnosen .

http://www.mbd.no/

Lykke til

[Gjest Nabokjerringa.]

Det der er ikke lett !

jeg har selv en datter med AD/HD , men jeg har kjempet for å få henne utredet!

Synes det er litt rart at denne moren ikke vil få en skikkelig utredning ?!

Jenta mi får nå den hjelpen hun trenger ; både av medisin og oppbakking!

Før slet hun med alle fagene ( - matte) og hadde ekstra assistent på full tid!

Allikevel lå hun laaangt bak de andre og hadde heller ingen venner!

Nå ; en av de beste i klassen og havnet på 5 plass av de mest populære jentene på skolen.Ikke for å skryte , men for henne og oss er det STORT!

Hva med å be henne på en kopp kaffe og fortelle deg at du bryr deg om gutten hennes og bare vil hjelpe til?

Du kunne kanskje også få tak i noen av brosjyrene "Stå På" , og gi dem til henne.

Dette er blader AD/HD foreningen gir for dem med barn av denne diagnosen .

http://www.mbd.no/

Lykke til

Hei!

Godt å høre at det går så bra med jenta.

Vi drikker forresten kaffe ved kjøkkenbordet hver eneste dag.

Men det er lenge siden jeg har nevnt noe om en mulig diagnose nå, for hun vil at jeg skal være på hennes "parti" hvis du skjønner hva jeg mener. Hun sier at jeg er den eneste hun kan stole på og at jeg er den eneste som vet så mye.

Men hvis jeg antyder at jeg er enig med skolen , blir hun jo rasende. Derfor er dette så vanskelig.

[Gjest Nabokjerringa.]

At en diagnose som du antyder er 'vanlig' i dag og at disse barna får hjelp til å leve et liv i harmoni med seg selv og omgivelser.

Ellers ville jeg nok tatt en telefon til lærer og spes.ped. ved skolen og sagt det du sier her. Sladrekjerring eller ikke.

Såvidt jeg vet er dessverre ikke statistikk over risikoen for kriminalitet spesielt hyggelig for barn / ungdommer i denne gruppen.

Ja, akkurat dette som du her sier har jeg sagt til henne, men det er lenge siden nå.

Jeg sier også at gutten kommer til å få det mye bedre hvis han får hjelp.

Jeg er glad for at du sier at jeg burde ringe til skolen.

For jeg har nemlig sendt ett brev til læreren i dag og jeg har hatt det ganske fælt. Har lurt på om det var dumt eller lurt. Jeg føler meg jo slem ovenfor naboen, hun tror jo at hun kan stole på meg. Men hva skal man gjøre da?

Jeg er jo også redd for at det skal skje noe alvorlig en dag, og da må det være grusomt og vite at man ikke har gjort noe.

[sonjaone]

Ja, akkurat dette som du her sier har jeg sagt til henne, men det er lenge siden nå.

Jeg sier også at gutten kommer til å få det mye bedre hvis han får hjelp.

Jeg er glad for at du sier at jeg burde ringe til skolen.

For jeg har nemlig sendt ett brev til læreren i dag og jeg har hatt det ganske fælt. Har lurt på om det var dumt eller lurt. Jeg føler meg jo slem ovenfor naboen, hun tror jo at hun kan stole på meg. Men hva skal man gjøre da?

Jeg er jo også redd for at det skal skje noe alvorlig en dag, og da må det være grusomt og vite at man ikke har gjort noe.

Hei nabokjerring!

Jeg må si du har vært modig som har gjort det du nå har gjort. Tror du kan være anonym når det gjelder bekymringsmeldinger slik at ikke moren mistenker deg med en gang. Du skrev at moren fort ble rasende hvis du antydet en diagnose, det tyder jo på at det kanskje kan være noe arvelig. Min sønn har mitt eksplosive temperament, men etter at vi begynte på medisiner har livet blitt mye lettere.

Kanskje du må utdanne moren litt, slik som med ståpå-bladet som en nevnte, eller med filmer. De har en del filmer du kan få tak i gjennom kompetanseenhet for ADHD.

Lykke til med naboforholdene!!

klem fra

[Gjest Nabokjerringa.]

Hei nabokjerring!

Jeg må si du har vært modig som har gjort det du nå har gjort. Tror du kan være anonym når det gjelder bekymringsmeldinger slik at ikke moren mistenker deg med en gang. Du skrev at moren fort ble rasende hvis du antydet en diagnose, det tyder jo på at det kanskje kan være noe arvelig. Min sønn har mitt eksplosive temperament, men etter at vi begynte på medisiner har livet blitt mye lettere.

Kanskje du må utdanne moren litt, slik som med ståpå-bladet som en nevnte, eller med filmer. De har en del filmer du kan få tak i gjennom kompetanseenhet for ADHD.

Lykke til med naboforholdene!!

klem fra

Takk for svar. Jeg jeg har tenkt å få tak i noen brosjyrer.

[Gjest lykke til]

Hei!

Jeg er en jente i begynnelsen av 20-årene, som til tider har slitt med ligenede problemer. Jeg hadde adfredsvansker, var ekstremt lett antennelig, banket alle guttene på skolen når jeg ennå bare gikk i andre klasse.

Har slitt med store konsntrasjonsvansker, litt lesevansker osv. Men IQen har det aldri vært noe i veien med, og jeg har vært heldig og alltid blitt respekert og hatt mange venner.

Selv har jeg Tourettes syndrom og lever i dag flott med det. Er legestudent på tredje året, og det går helt flott. Problemene har stort sett ordna seg for meg altså.