"dum" av seroxat?

[mAd]

Har nå mer eller mindre slutta på seroxat. Gikk på det i to år, og gikk ned til en halv hver dag i fire uker, og deretter skulle jeg ta en halv annahver dag i fire uker til. Dette gav jeg etterhvert opp, fordi jeg ble så "ustabil" de dagene jeg ikke tok. Begynte å gråte for den minste ting og følte at hele verden var imot meg. Og så svimmel. Så sinnsykt svimmel. Så jeg fortsatte å ta en halv hver dag. Men så ble det liksom sjeldnere og sjeldnere, og nå har jeg ikke tatt noe på ei uke.

Men jeg føler meg så... dum.. Jeg klarer ikke komme på de enkleste ting og de enkleste ord. Nå nettop hadde jeg store problemer med å komme på ordet "kasse" !!? Føler innimellom at jeg holder på å bli lettere GAL og at min demente mormor har bedre husk enn meg. Jeg bare lurer på om dette kan ha sammenheng med seroxaten? Er så redd for at jeg har skada hjernen min på no vis (ok, det hørtes dumt ut, men..). Den bare.. kortslutter innimellom. Og jeg er redd jeg vil forbli "smårar"...

[Gjest ikke undertegnet]

Hukommelsessvikt skal visstnok være en mulig bivirkning av lykkepiller, og særlig ved nedtrapping. Selv brukte jeg cipramil ca 1 år og var og er borti noe lignende, kanskje ikke fullt så ille. Jeg sluttet for 2-3 mndr. siden, og jeg synes jeg gradvis blir bedre. Så jeg tror du skal slå deg til ro en stund og håpe på at dette går over.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg kjenner meg igjen i dine bekymringer. Kunne skrevet det selv.

Men jeg har brukt Cipramil og Efexor. Noe er nok pillene og noe er nok 'psykdommen'.

Ellers så har jeg vært ustabil etter at jeg sluttet på pillene jeg også. Det gav seg først etter mange måneder.

Husker jeg leste en artikkel i bladet 'Psykisk Helse' om Seroxat. Det var mange som hadde mye problemer etter at du sluttet før kroppen stabiliserte seg. Det var i utlandet et eller annet sted. Noen pasienter hadde gått til rettsak pga skader de mente de var påført. Legen min hadde ikke engang hørt om dette, men siden det sto i et seriøst blad så kan det ikke være jug. Allikevel blåste han av hele greia og sa det var bare noe tull. Slike reaksjoner gjør ikke akkurat at jeg stoler på det han sier. Han nekter jo for alt han ikke 'vet' selv.

Men hold ut en stund, det går sakte men sikkert over hvis det er slike 'etterdønninger'.

Beklageligvis er det mange som ikke orker plagene. De kapitulerer og begynner på pillene igjen. Men har en rukt disse pillene noen år, så må kroppen igjennom en 'avvenning' virker det som.

[Gjest griner enda]

Jeg kjenner meg igjen i dine bekymringer. Kunne skrevet det selv.

Men jeg har brukt Cipramil og Efexor. Noe er nok pillene og noe er nok 'psykdommen'.

Ellers så har jeg vært ustabil etter at jeg sluttet på pillene jeg også. Det gav seg først etter mange måneder.

Husker jeg leste en artikkel i bladet 'Psykisk Helse' om Seroxat. Det var mange som hadde mye problemer etter at du sluttet før kroppen stabiliserte seg. Det var i utlandet et eller annet sted. Noen pasienter hadde gått til rettsak pga skader de mente de var påført. Legen min hadde ikke engang hørt om dette, men siden det sto i et seriøst blad så kan det ikke være jug. Allikevel blåste han av hele greia og sa det var bare noe tull. Slike reaksjoner gjør ikke akkurat at jeg stoler på det han sier. Han nekter jo for alt han ikke 'vet' selv.

Men hold ut en stund, det går sakte men sikkert over hvis det er slike 'etterdønninger'.

Beklageligvis er det mange som ikke orker plagene. De kapitulerer og begynner på pillene igjen. Men har en rukt disse pillene noen år, så må kroppen igjennom en 'avvenning' virker det som.

Hvor lenge er man kan man være ustabil? J

eg gikk på Cipramil i 3 år og sluttet for 8 mnd siden. Synes livet går opp og ned i veldig korte bølgedaler. Svinger i løpet av noen timer fra gråt til latter.

[Gjest ikke undertegnet]

Hvor lenge er man kan man være ustabil? J

eg gikk på Cipramil i 3 år og sluttet for 8 mnd siden. Synes livet går opp og ned i veldig korte bølgedaler. Svinger i løpet av noen timer fra gråt til latter.

Må jo si at for noen så er det kanskje at de faktisk trenger å bruke medisin litt lenger. En må prøve seg fram.

Slik jeg har hatt det 'etter' pilla, har jeg aldri hatt det verken før eller under pillebruk, derfor satser jeg på at det er ettervirkninger/avvenningsproblematikk.

Siden det blir gradvis bedre, ser det ut til at jeg har rett. Hadde det vært fortsatte psykiske problemer som krevde medisinering, går jeg ut fra at jeg heller ville blitt gradvis verre.

Jeg sluttet i april, det blir vel sju måneder. Jeg er 'nesten' stabil nå. Helt stabil ligger ikke til min personlighet, men litt igjen er det nok.

Jeg vil helst unngå mer medisinbruk. Bruker kun Sobril en sjelden gang ved større påkjenninger. Men MÅ jeg, hvis jeg blir dårligere igjen, er det stemningsstabiliserende jeg kommer til å prøve, Lamictal feks. Hvis en svinger mye kan en visst ha nytte av en slik epilepsimedisin istedenfor SSRI.

Det er ikke lett å bestemme seg for hva en skal gjøre i denne jungelen av medisiner og terapier. En må høre litt på legene og tenke mye selv!

Lykke til!

[Gjest griner enda]

Må jo si at for noen så er det kanskje at de faktisk trenger å bruke medisin litt lenger. En må prøve seg fram.

Slik jeg har hatt det 'etter' pilla, har jeg aldri hatt det verken før eller under pillebruk, derfor satser jeg på at det er ettervirkninger/avvenningsproblematikk.

Siden det blir gradvis bedre, ser det ut til at jeg har rett. Hadde det vært fortsatte psykiske problemer som krevde medisinering, går jeg ut fra at jeg heller ville blitt gradvis verre.

Jeg sluttet i april, det blir vel sju måneder. Jeg er 'nesten' stabil nå. Helt stabil ligger ikke til min personlighet, men litt igjen er det nok.

Jeg vil helst unngå mer medisinbruk. Bruker kun Sobril en sjelden gang ved større påkjenninger. Men MÅ jeg, hvis jeg blir dårligere igjen, er det stemningsstabiliserende jeg kommer til å prøve, Lamictal feks. Hvis en svinger mye kan en visst ha nytte av en slik epilepsimedisin istedenfor SSRI.

Det er ikke lett å bestemme seg for hva en skal gjøre i denne jungelen av medisiner og terapier. En må høre litt på legene og tenke mye selv!

Lykke til!

Jeg er nok også litt ustabil i meg selv men har ingen egentlig grunn til å være deppa.

Jeg likte ikke SSRI, har prøvd flere slag og synes ikke de hjelper. De tar gledene men ikke sorgene så jeg kan like gjerne være foruten.