Familien, hvem er de?

[leenie]

I forbindelse med jul, og diskusjoner angående slekt og sånn, så vil jeg bare skrive noen linjer her.

Jeg er adoptert. Satt på spissen, så vil det jo si at dem jeg kaller familie, i utgangspunktet kun var det på papiret. Jeg kunne like gjerne blitt adoptert av familien i nabohuset (Gud forby!).

Så hva er familie? Hvem er den familien du skal feire jul med? Er det den familien du ble født inn i? Er ikke "familie" en betegnelse på dem som står oss nærmest?

Jeg har en søster jeg knapt ser, og som jeg ikke har noe til felles med, utenom et barndomshjem. Og så har jeg en venninne som jeg nærmest har bodd hos, og som jeg deler det meste med.

Min søster er per vanlig definisjon i familie med meg, men i praksis er min venninne langt mer familie enn noen. Det er lenge siden jeg utvidet familiebegrepet.

Poenget mitt er at jeg har en søster "i skinn" (egentlig ikke, siden jeg er adoptert, men dere skjønner hva jeg mener), og en søster "i sinn".

Så hva er familie? En familie blir du født til (eller adoptert til), en annen familie samler du rundt deg etterhvert som årene går.

Jeg har tanter og onkler som ikke er brødre og søstre til noen av mine foreldre... Jeg har barn, jeg ikke har født, men som er "mine" fordi jeg har fått mulighet til å være en del av deres liv.

Skjønner dere hva jeg mener? Jeg tror vi nordmenn er litt opptatt av å sette grenser for ting. Det finnes ikke grenser for familie, vi må bare slippe folk inn

Klem fra en nok uforståelig

[vida]

De jeg skal feire julaften med i år, er mann og barn. Resten av jula kommer vi til å tilbringe med den "familien" vi har samla oss opp gjennom åra, samt våre biologiske søsken.

Mannen min har nesten ikke familie, han har ei søster. Jeg har to søsken, ei mor og et par gamle beteforeldre. Alle disse kommer vi til å se i løpet av jula. Jeg har også drøssevis med søskenbarn, men ingen av de står meg så nær at det er naturlig å bruke jula sammen med dem.

Flere av vennene våre, derimot, er så nær oss at de har blitt en viktig del av vår familie, både for ungene og oss voksne. Vi vet mer om dem enn om våre søsken, og kjenner hverandre på godt og vondt. Ei venninne av oss som lever aleine uten barn har fått en viktig tanteposisjon i vår familie, hun sier selv at hun opplever ungene våre som viktigere og nærere enn de hun er biologisk tante til, for hos oss får hun slippe til å ta del i ungenes liv.

Ellers har vi to vennefamilier der ungene deres og våre regner seg som fettere og kusiner. Den ene familien skal vi gjøre mye sammen med rett før jul, og den andre familien skal vi på juleferie til, fra 2. juledag til 2. januar.

Takk og lov at vi velger hvem vi vil ha nære relasjoner til selv, for bortsett fra mor, søsken og besteforeldre er i alle fall ikke min biologiske familie noe å skryte av...

[Mamta]

Langtfra uforståelig. Har tenkt mange av de samme tankene som deg i "min ungdom". Også er jeg helt enig med deg i at det ikke finnes grenser for familie, det gjelder bare å slippe folk inn.

På et tidspunkt i livet følte jeg ingen som helst famile - eller slektskapsfølelse med mine søsken eller foreldre (på tross av at vi er biologisk i slekt).

Da gjorde jeg som deg - samlet min "egen" familie av venninner, kjærese o.a. mennesker som betydde mer for meg enn min egentlige familie.

I voksen alder, vel etablert med mann og barn har følelsen av fellesskap også med min biologiske familie vokst seg sterkere. Kanskje det hjalp på å stifte _egen_ familie?

Julen feirer jeg nå sammen med min egen kjernefamilie og resten av storfamilien, litt fordelt utover juledagene.

Hilsen fra

[nick]

Jeg tror du bærer med deg mye mere ballast enn utseendet fra ditt hjemland. I mange asiatiske land er det nesten umulig å finne ut hvem som er "blodslektninger", de har onkler, tanter, brødre og søstre i alle retninger. Ikke blod, men det er i fullt alvor allikevel. Veldig forvirrende for oss norske.

[libra]

Du er absolutt ikke uforståelig.

Jeg har venner som jeg regner som nær familie, og jeg har slektninger jeg har blodsbånd til som jeg overhodet ikke har kontakt med. Mannen til tanta mi trives jeg mye bedre med enn noen av de 'ekte' onklene, og kona til broren min har jeg et adskillig nærmere forhold til enn hun som faktisk er søstra mi.

Jeg har etterhvert samla en hel del 'adoptert' familie og opplever det som en berikelse.

Slektninger er noe man ikke kan velge, derfor er det godt å kunne bygge opp sin egen krets uavhengig av genene.

[vin]

Bra skrevet !!

Selv feiret jeg den første julen 23 år gammel og alene med 2 barn..

Siden jeg gikk ut av JV , feiret jeg de neste 3 julene også alene med barna.

Nå har jeg fått "familie " , min manns ;o)

Det trenger ikke være bety om de er mitt eget kjøtt og blod!

En skal sette pris på dem man har ...

God Jul !

[Nyco]

Bra skrevet !!

Selv feiret jeg den første julen 23 år gammel og alene med 2 barn..

Siden jeg gikk ut av JV , feiret jeg de neste 3 julene også alene med barna.

Nå har jeg fått "familie " , min manns ;o)

Det trenger ikke være bety om de er mitt eget kjøtt og blod!

En skal sette pris på dem man har ...

God Jul !

Der var du jo! :0)

[vin]

Der var du jo! :0)

Har du lagt merke til at jeg har vært "borte" ??

I så fall stolt

[Nyco]

Har du lagt merke til at jeg har vært "borte" ??

I så fall stolt

Visst har jeg vel det! ;0)

[leenie]

Så godt å høre at jeg ikke er den eneste som tenker slike tanker!

Disse tankene har dukket opp hver jule de siste årene, og noen ganger føler jeg meg slitt mellom den egentlige familien og "min" familie.

Det er vanskelig. Jeg er feirer jul ett sted, mens hjertet mitt feirer ett annet sted...

Men anyway, takk for fine svar

Klem fra

[leenie]

Jeg tror du bærer med deg mye mere ballast enn utseendet fra ditt hjemland. I mange asiatiske land er det nesten umulig å finne ut hvem som er "blodslektninger", de har onkler, tanter, brødre og søstre i alle retninger. Ikke blod, men det er i fullt alvor allikevel. Veldig forvirrende for oss norske.

Vel, det er mye som er forvirrende for DERE norske )

Men vi i resten av den store verden kan jo ikke ta hensyn til dere 4.5 millioner knotere øverst på den nordlige halvkule her. Dere har jo så mange merkelige meninger om alt mulig rart.

[Gjest professorslur]

Familie er mor. far, svigerinner, inngiftede onkler, stesøsken osv.

Slektninger er de som du er av samme blod som, for å si det slik. Altså min mors søster er min slektning, men hennes mann som jeg kaller onkel, er kun familie.

[leenie]

Familie er mor. far, svigerinner, inngiftede onkler, stesøsken osv.

Slektninger er de som du er av samme blod som, for å si det slik. Altså min mors søster er min slektning, men hennes mann som jeg kaller onkel, er kun familie.

Men jeg har ingen jeg er av samme blod som. Så mitt familiebegrep ble utvidet allerede da jeg var seks måneder.