Gift / Ugift....

[Gjest k33]

Har liksom alltid visst at hvis en ikke vil ha flere barn så er en forsiktig med å rote seg borti noen som er yngre og ikke har noen.

Men nå har jeg støtt på et annet "problem".....har en 13 år eldre halvdel som har vært gift en gang....og som ikke vil gifte seg igjen..(prater om alt og dette kom frem for et par dager siden.)

Er ikke klar jeg heller, ikke til samboerskap engang, men en eller annen gang i fremtiden.

Kan man roe seg med det at man skal være evig ugift da ???

Er det "normalt" å engang ville binde seg på denne måten til en man elsker og har tillit til, eller er det vandlig i dag at det er skitt desamme om man forblir ugift til evig tid?

Synspungter!

[Zirine]

På hvilken måte mener du det er mer forpliktende å gifte seg kontra å være samboere?

[Gjest k33]

På hvilken måte mener du det er mer forpliktende å gifte seg kontra å være samboere?

Hei.

Er litt av den gamle alen...føler det er riktig hvis man har holdt sammen en god tid, delt positivt og negativt, prøvd ut forholdet og bestemt seg for at dette er noe en virkelig vil satse på.

Til opplysning gjelder respekt, ærlighet, troskap etc. i like stor grad uansett kjærester, samboere, forlovet eller gift for meg.

[Zirine]

Hei.

Er litt av den gamle alen...føler det er riktig hvis man har holdt sammen en god tid, delt positivt og negativt, prøvd ut forholdet og bestemt seg for at dette er noe en virkelig vil satse på.

Til opplysning gjelder respekt, ærlighet, troskap etc. i like stor grad uansett kjærester, samboere, forlovet eller gift for meg.

Jeg spør fordi mitt tidligere ekteskap og mitt nåværede samboerforhold har vart like lenge, men det at jeg pga ulik sivilstand har forpliktet meg mindre, nei, det føler jeg absolutt ikke.

Kanskje gifter vi oss, kanskje ikke - det er ikke et samtaleemne, vi har det jo så greit sånn som det er .... Jeg kan ikke se hva som skal forandre seg om vi signerer et ekteskapsløfte.

Det er det du må forklare meg - og antagelig mannen din også, ser det ut som

[Jane]

Det går fint an å leve sammen uten å være gift.

[Gjest k33]

Jeg spør fordi mitt tidligere ekteskap og mitt nåværede samboerforhold har vart like lenge, men det at jeg pga ulik sivilstand har forpliktet meg mindre, nei, det føler jeg absolutt ikke.

Kanskje gifter vi oss, kanskje ikke - det er ikke et samtaleemne, vi har det jo så greit sånn som det er .... Jeg kan ikke se hva som skal forandre seg om vi signerer et ekteskapsløfte.

Det er det du må forklare meg - og antagelig mannen din også, ser det ut som

Det er en laaang historie Zirine......og personlig, så den kan jeg nok ikke ta her.

Min halvdel vet alt....vi har bare ikke pratet om akkurat dette tema før.

Men det er kanskje anneledes for de som har vært gift tidligere?

Jeg har altså ikke det. Og selv om det ikke er så stor forskjell sånn i praksis så gå vel dette på det følelsesmessige.

[Zirine]

Det er en laaang historie Zirine......og personlig, så den kan jeg nok ikke ta her.

Min halvdel vet alt....vi har bare ikke pratet om akkurat dette tema før.

Men det er kanskje anneledes for de som har vært gift tidligere?

Jeg har altså ikke det. Og selv om det ikke er så stor forskjell sånn i praksis så gå vel dette på det følelsesmessige.

Ja, jeg tenkte akkurat på det samme - det er kanskje anderledes for meg som allerede har vært gift.

Det som holder meg og samboer sammen er ikke et papir - det var ikke det som holdt min eksmann og meg sammen så lenge (selv om det ikke var så lenge) heller .... det var helt andre ting.

Men jeg skjønner hvor du vil. Broren min har noe av det samme - sterkere følelser knyttet til tradisjoner og ritualer og hva man signaliserer når man utfører disse. Jeg tenker mer på hverdagen, hva jeg får ut av den og hvordan vi har det sånn til daglig.

Jentene våre (som jeg har med min eksmann) vil så gjerne at min samboer og jeg skal gifte oss - og det skal ikke være noe rådhus-køddegiftemål men de skal se meg gå i skinnende hvit kjole og laaaangt slør opp kirkegulvet - og de skal selvfølgelig også være brudepikerengler med kjoler som tar pusten fra hele østlandet. Når jeg forsøker å si at det muligens ikke er helt meg, så får jeg til svar at da kan jeg bestemme kjolen selv

Så, det er klart det ligger i følelser - følelse forbundet til handlinger som skal symbolisere at man knyttes tettere sammen. Jeg kan bare ikke se at jeg og min samboer skal komme nærmere nå - da mister jeg antagelig pusten

[Gjest k33]

Ja, jeg tenkte akkurat på det samme - det er kanskje anderledes for meg som allerede har vært gift.

Det som holder meg og samboer sammen er ikke et papir - det var ikke det som holdt min eksmann og meg sammen så lenge (selv om det ikke var så lenge) heller .... det var helt andre ting.

Men jeg skjønner hvor du vil. Broren min har noe av det samme - sterkere følelser knyttet til tradisjoner og ritualer og hva man signaliserer når man utfører disse. Jeg tenker mer på hverdagen, hva jeg får ut av den og hvordan vi har det sånn til daglig.

Jentene våre (som jeg har med min eksmann) vil så gjerne at min samboer og jeg skal gifte oss - og det skal ikke være noe rådhus-køddegiftemål men de skal se meg gå i skinnende hvit kjole og laaaangt slør opp kirkegulvet - og de skal selvfølgelig også være brudepikerengler med kjoler som tar pusten fra hele østlandet. Når jeg forsøker å si at det muligens ikke er helt meg, så får jeg til svar at da kan jeg bestemme kjolen selv

Så, det er klart det ligger i følelser - følelse forbundet til handlinger som skal symbolisere at man knyttes tettere sammen. Jeg kan bare ikke se at jeg og min samboer skal komme nærmere nå - da mister jeg antagelig pusten

Takk for atter - fint - svar.

Litt deilig at du skjønner ståva, at noen gjør.

Er nok litt anneledes for de som har vært der før ja.

Klart man deler det samme gode i et samboerforhold, tviler ikke på det.

Men er nok litt lik "brodern" jeg da.....

"Problemet" er vel når to ikke har samme syn på saken. Har man det er det jo ikke noe som ikke er normalt for å si det sånn.

Ikke at jeg ser meg selv oppover kirkegulvet i hvit kjole..(så voksen jeg har blitt)..men det er nå et større steg å gifte seg enn å flytte sammen tross alt.(for meg da..)

Jauda...thats life

[Zirine]

Takk for atter - fint - svar.

Litt deilig at du skjønner ståva, at noen gjør.

Er nok litt anneledes for de som har vært der før ja.

Klart man deler det samme gode i et samboerforhold, tviler ikke på det.

Men er nok litt lik "brodern" jeg da.....

"Problemet" er vel når to ikke har samme syn på saken. Har man det er det jo ikke noe som ikke er normalt for å si det sånn.

Ikke at jeg ser meg selv oppover kirkegulvet i hvit kjole..(så voksen jeg har blitt)..men det er nå et større steg å gifte seg enn å flytte sammen tross alt.(for meg da..)

Jauda...thats life

Finn ut om det er selve giftemålet han er motstander av eller om det er all ståheien rundt det. Spør om han forstår hvorfor dette betyr så mye for DEG. Fortell han at ritualer og tradisjoner betyr mye for deg og at du gjerne vil ha en slik dag å se tilbake på.

Jeg mener - hvis man vet at noe er viktig for den andre - og det EGENTLIG ikke spiller så stor rolle for en selv - vel, da synes jeg kanskje han burde gjøre dette for deg.

Lykke til iallefall *tommel opp*

[Gjest k33]

Finn ut om det er selve giftemålet han er motstander av eller om det er all ståheien rundt det. Spør om han forstår hvorfor dette betyr så mye for DEG. Fortell han at ritualer og tradisjoner betyr mye for deg og at du gjerne vil ha en slik dag å se tilbake på.

Jeg mener - hvis man vet at noe er viktig for den andre - og det EGENTLIG ikke spiller så stor rolle for en selv - vel, da synes jeg kanskje han burde gjøre dette for deg.

Lykke til iallefall *tommel opp*

Hei igjen Zirine....

Har allerede prata litt rundt det.

Han har nok ingen problemer med å skjønne mitt ståsted.(Han skjønner mere rundt meg enn det jeg gjør selv noen ganger..)

Han sier : "det har jeg prøvd en gang og det funka jo ikke".

Til opplysning støtter jeg ham så godt jeg kan når vi prater om eksen og hennes utroskap.

Jeg finnes ikke særlig sjalu og vi har så åpent forhold han ikke har hatt med noe annet menneske sier han.

Men det gjenstår mere prat for om ikke annet vil jeg ha en ordentlig forklaring.

Dette er jo ikke noe som er snakk om i nær fremtid. Litt sårt bare at jeg ikke er "verdt" det liksom når jeg er åpnere og ærligere enn noen han har møtt, gir den deiligste sexen osv.

Vi snakker også åpent om økonomi ol. og er enige om mitt og ditt i den grad det kommer til hus og verdier osv. så dette ville heller ikke blitt noe problem.

Og burde man ikke ha streifet innom tanken når man er en kar på 46 og finner seg ei på 33?

Hmmmm........blir spennende den samtalen vi skal ha..

[Zirine]

Hei igjen Zirine....

Har allerede prata litt rundt det.

Han har nok ingen problemer med å skjønne mitt ståsted.(Han skjønner mere rundt meg enn det jeg gjør selv noen ganger..)

Han sier : "det har jeg prøvd en gang og det funka jo ikke".

Til opplysning støtter jeg ham så godt jeg kan når vi prater om eksen og hennes utroskap.

Jeg finnes ikke særlig sjalu og vi har så åpent forhold han ikke har hatt med noe annet menneske sier han.

Men det gjenstår mere prat for om ikke annet vil jeg ha en ordentlig forklaring.

Dette er jo ikke noe som er snakk om i nær fremtid. Litt sårt bare at jeg ikke er "verdt" det liksom når jeg er åpnere og ærligere enn noen han har møtt, gir den deiligste sexen osv.

Vi snakker også åpent om økonomi ol. og er enige om mitt og ditt i den grad det kommer til hus og verdier osv. så dette ville heller ikke blitt noe problem.

Og burde man ikke ha streifet innom tanken når man er en kar på 46 og finner seg ei på 33?

Hmmmm........blir spennende den samtalen vi skal ha..

Hei igjen

Hvis det er garantier han trenger (ref. hans utsagn om at han har jo prøvd før, men det har jo ikke funket), så får du bare fortelle han at du er inneforstått med at man kan ikke garantere noe inn i fremtiden. Men et havarert ekteskap betyr da ikke at man aldri skulle giftet seg. Det var rett der og da - og der og da ville man leve sammen. Hva mer kan man forlange å vite?

Man TROR og man ser hverandre sammen inn i fremtiden - det er jo det man signaliserer ved å gifte seg, ikke sant? De fleste av oss som har vært gift hadde jo engang et ønske om å holde sammen - men selv om ting gikk i dass så betyr det dermed ikke at vi tok en feil beslutning - dengang.

Han er redd for å "feile" en gang til, tror jeg .... og jeg for min del, jeg tenker bare høyt

[birdie]

Hei igjen Zirine....

Har allerede prata litt rundt det.

Han har nok ingen problemer med å skjønne mitt ståsted.(Han skjønner mere rundt meg enn det jeg gjør selv noen ganger..)

Han sier : "det har jeg prøvd en gang og det funka jo ikke".

Til opplysning støtter jeg ham så godt jeg kan når vi prater om eksen og hennes utroskap.

Jeg finnes ikke særlig sjalu og vi har så åpent forhold han ikke har hatt med noe annet menneske sier han.

Men det gjenstår mere prat for om ikke annet vil jeg ha en ordentlig forklaring.

Dette er jo ikke noe som er snakk om i nær fremtid. Litt sårt bare at jeg ikke er "verdt" det liksom når jeg er åpnere og ærligere enn noen han har møtt, gir den deiligste sexen osv.

Vi snakker også åpent om økonomi ol. og er enige om mitt og ditt i den grad det kommer til hus og verdier osv. så dette ville heller ikke blitt noe problem.

Og burde man ikke ha streifet innom tanken når man er en kar på 46 og finner seg ei på 33?

Hmmmm........blir spennende den samtalen vi skal ha..

Møt din tvillingsjel! *sukke*

birdie @ home.no hvis du vil, jeg har ikke så lyst til å ta det her.. Þ

[Gjest k33]

Hei igjen

Hvis det er garantier han trenger (ref. hans utsagn om at han har jo prøvd før, men det har jo ikke funket), så får du bare fortelle han at du er inneforstått med at man kan ikke garantere noe inn i fremtiden. Men et havarert ekteskap betyr da ikke at man aldri skulle giftet seg. Det var rett der og da - og der og da ville man leve sammen. Hva mer kan man forlange å vite?

Man TROR og man ser hverandre sammen inn i fremtiden - det er jo det man signaliserer ved å gifte seg, ikke sant? De fleste av oss som har vært gift hadde jo engang et ønske om å holde sammen - men selv om ting gikk i dass så betyr det dermed ikke at vi tok en feil beslutning - dengang.

Han er redd for å "feile" en gang til, tror jeg .... og jeg for min del, jeg tenker bare høyt

Alright å tenke høyt vet du

Men er kjærligheten der er det vel like vondt om en bryter opp som samboere......

Litt mere mas hvis en er gift liksom........greit det.

Nå tenker jeg høyt

Han er nemmelig den som "klager" over at vi ikke er samboere :..."jeg bor jo ikke der offisielt engang" osv.

Det ligger liksom i luften at når han selger huset sitt til våren så er det en selvfølge at han flytter inn til meg.

Og det er det jo hvis vi fortsetter sammen......men hva er forskjellen da lurer jeg på !!!!!!

Ja han er nok brent og prøver å skjerme seg selv. .

Og gutta sier at vi kvinns er kompliserte !!! (jeg er jo sikkert det for ham nå da..)

*smil*

[Champagne]

Har man giftet seg, så har man avgitt et løfte. Når man bryter det løftet, er det meningsløst å skulle stå og love det samme igjen..

Hva i himmelens navn er vitsen med å gifte seg for annen gang, når man har bevist for alle at man ikke klarer å forbli gift..?

Av alle tåpligheter, er dette noe av det som irriterer meg mest.

[Zirine]

Har man giftet seg, så har man avgitt et løfte. Når man bryter det løftet, er det meningsløst å skulle stå og love det samme igjen..

Hva i himmelens navn er vitsen med å gifte seg for annen gang, når man har bevist for alle at man ikke klarer å forbli gift..?

Av alle tåpligheter, er dette noe av det som irriterer meg mest.

Hvis man gifter seg med samme person så forstår jeg argumentet ditt, hvis ikke så blir det du sier helt meningsløst ...

[Gjest k33]

Har man giftet seg, så har man avgitt et løfte. Når man bryter det løftet, er det meningsløst å skulle stå og love det samme igjen..

Hva i himmelens navn er vitsen med å gifte seg for annen gang, når man har bevist for alle at man ikke klarer å forbli gift..?

Av alle tåpligheter, er dette noe av det som irriterer meg mest.

Hei.

Du har kanskje ikke lest innlegget godt nok, eller jeg har ikke skrevet det utfyllende nok.

I dette tilfellet ble hans ekteskap oppløst forde hun var utro, og etterhvert ble sammen med/flyttet sammen med denne nye typen.

Være seg vi snakker om typen min eller andre i samme situasjon, mener jeg de da er fritatt dette løftet og burde "få lov til" å gifte seg igjen.