Foreldre igjen

[Dorthe]

Nå ringte faren min og moren min ble så sinna at han måtte legge på.

Er det andre her som har problemer med sinte foreldre? Mora mi er blitt ganske senil nå og er mer sint enn noen gang. Riktig ukoselig er det. Hun har alltid vært sint men nå går det over alle grenser. Stakkars faren min.

Hvordan klarer dere å takle slike ting? Synes ikke det er mora mi lenger og har ikke engang lyst å snakke med henne. Hun sårer meg mer enn noen sinne, jeg blir skikkelig deppa. Det er ikke så lett å tenke at hun er syk så det er ikke så farlig.

[Line]

Jeg mener det finnes en eller annen type for medisinering for slike tilfeller... hør med legen, kanskje det er noe som kan hjelpe mora di også?

Jeg har hørt at sinne ofte er noe som følger med alzheimers, om det er det mora di har...

[Dorthe]

Jeg mener det finnes en eller annen type for medisinering for slike tilfeller... hør med legen, kanskje det er noe som kan hjelpe mora di også?

Jeg har hørt at sinne ofte er noe som følger med alzheimers, om det er det mora di har...

Hun er med på et forsøk med østrogen men hun må ha fått placebo :-). I hvert fall hr det ikke hjulpet det minste.

Vet det finnes tabletter som skal hjelpe men de koster 1000 kr mnd og hun vil ikke ha for hun har blitt gjerrig også.

Og hadde jeg snakket med legen hadde hun flydd i taket og aldri mer snakket med meg. Alle må følge hennes pipe ellers så blir hun uvenner med dem. Vi ble bl.a uvenner fordi jeg fikk "ikke lov" å få minstemann og da hadde vi ikke kontakt på 1 1/2 år. Faren min tør ikke å si i mot henne for da blir hun helt rabiat og er ikke til å være i hus med. Jeg har sagt til ham at han skal sende henne på pleiehjem men hun er ikke så senil enda. Dessuten synes han ikke det er riktig heller og det er han som må ta alle støytene. Jeg har ikke nerver til det lenger. Prøver å holde meg unna mest mulig for min egen helses skyld.

[Line]

Hun er med på et forsøk med østrogen men hun må ha fått placebo :-). I hvert fall hr det ikke hjulpet det minste.

Vet det finnes tabletter som skal hjelpe men de koster 1000 kr mnd og hun vil ikke ha for hun har blitt gjerrig også.

Og hadde jeg snakket med legen hadde hun flydd i taket og aldri mer snakket med meg. Alle må følge hennes pipe ellers så blir hun uvenner med dem. Vi ble bl.a uvenner fordi jeg fikk "ikke lov" å få minstemann og da hadde vi ikke kontakt på 1 1/2 år. Faren min tør ikke å si i mot henne for da blir hun helt rabiat og er ikke til å være i hus med. Jeg har sagt til ham at han skal sende henne på pleiehjem men hun er ikke så senil enda. Dessuten synes han ikke det er riktig heller og det er han som må ta alle støytene. Jeg har ikke nerver til det lenger. Prøver å holde meg unna mest mulig for min egen helses skyld.

Huffameg... det høres slitsomt ut! Men... om det er tabletter hun trenger over en lang periode, kan hun vel få dem på blå resept? Du kan jo snakke med legen bak ryggen på henne, hun trenger jo ikke å vite noe som helst! Fortell problematikken, og hør hvilke muligheter som finnes for henne...

Det er synd om hun ikke får hjelpa som faktisk er tilgjengelig for henne, for det ødelegger så mye for hele familien...

[Dorthe]

Huffameg... det høres slitsomt ut! Men... om det er tabletter hun trenger over en lang periode, kan hun vel få dem på blå resept? Du kan jo snakke med legen bak ryggen på henne, hun trenger jo ikke å vite noe som helst! Fortell problematikken, og hør hvilke muligheter som finnes for henne...

Det er synd om hun ikke får hjelpa som faktisk er tilgjengelig for henne, for det ødelegger så mye for hele familien...

Jeg vet ikke vilken lege hun brueker engang. Det angår meg ikke sier hun. Hva det feiler henne er hennes sak og ikke min. Kanskje jeg skal ringe hjemmesykepleien i området? Nå går det over stokk og stein, men tror vel kanskje at bortsett fra faren min, meg og ungene mine er det ingen som forstår hvor sint og urimelig hun egentlig er. Faren min er 81 år og han kommer til å dø av hjerteinfark en dag.

[Line]

Jeg vet ikke vilken lege hun brueker engang. Det angår meg ikke sier hun. Hva det feiler henne er hennes sak og ikke min. Kanskje jeg skal ringe hjemmesykepleien i området? Nå går det over stokk og stein, men tror vel kanskje at bortsett fra faren min, meg og ungene mine er det ingen som forstår hvor sint og urimelig hun egentlig er. Faren min er 81 år og han kommer til å dø av hjerteinfark en dag.

Jeg ville i alle fall tatt kontakt med legekontoret i nærheten av der hun bor. Hjemmesykepleien kan ikke gjøre noe fra eller til før de er kontaktet av fastlegen hennes uansett (tror jeg). Spør på nærmeste legekontor der hun bor om hun er pasient der. Fortell hvor vanskelig hun er blitt, og selv om de har taushetsplikt, kan de nok sikkert fortelle deg hvem som er legen hennes.

Vet ikke faren din hvem som er legen? Han skulle IKKE være nødt til å ta ansvaret for henne alene...

[Dorthe]

Jeg ville i alle fall tatt kontakt med legekontoret i nærheten av der hun bor. Hjemmesykepleien kan ikke gjøre noe fra eller til før de er kontaktet av fastlegen hennes uansett (tror jeg). Spør på nærmeste legekontor der hun bor om hun er pasient der. Fortell hvor vanskelig hun er blitt, og selv om de har taushetsplikt, kan de nok sikkert fortelle deg hvem som er legen hennes.

Vet ikke faren din hvem som er legen? Han skulle IKKE være nødt til å ta ansvaret for henne alene...

Hun lar oss aldri være alene i rommet for hun skal høre alt som blir sagt. Lytter til alle telefonsamtaler osv.

Han kan heller ikke gå ut, enten så tør han ikke la henne være alene eller så får han ikke lov. Vanskelig å si.

[Line]

Hun lar oss aldri være alene i rommet for hun skal høre alt som blir sagt. Lytter til alle telefonsamtaler osv.

Han kan heller ikke gå ut, enten så tør han ikke la henne være alene eller så får han ikke lov. Vanskelig å si.

Be faren din komme innom deg da? Regner med dere ikke bor under samme tak? På en eller annen måte må det jo være mulig for dere å snakke sammen på tomannshånd..?

[Dorthe]

Be faren din komme innom deg da? Regner med dere ikke bor under samme tak? På en eller annen måte må det jo være mulig for dere å snakke sammen på tomannshånd..?

Vi har prøvd men det er umulig. Hun er som lim ), slipper han ikke av synet. Kanskje hun føler seg utrygg uten ham.

[Gjest Kjerringnebbet]

Jeg vet ikke vilken lege hun brueker engang. Det angår meg ikke sier hun. Hva det feiler henne er hennes sak og ikke min. Kanskje jeg skal ringe hjemmesykepleien i området? Nå går det over stokk og stein, men tror vel kanskje at bortsett fra faren min, meg og ungene mine er det ingen som forstår hvor sint og urimelig hun egentlig er. Faren min er 81 år og han kommer til å dø av hjerteinfark en dag.

Siden du kan snakke med faren din, så har vel han en lege. Ta kantakt med han og forklar din fars vanskelige situasjon.

[Gjest aløkei]

En sånn mamma har jeg også. Helt kriminell til å ødelegge familien. Noen ganger føles det som om jeg hater henne. Andre ganger, når hun viser de gode gamle sidene, kjenner jeg at jeg er glad i henne. Det er så vanskelig å forklare dette for folk som har flotte foreldre.

Lykke til.

[Gjest ikke undertegnet]

Vi har prøvd men det er umulig. Hun er som lim ), slipper han ikke av synet. Kanskje hun føler seg utrygg uten ham.

Dette hørtes vondt ut! Ikke minst for faren din.

Mange eldre blir visstnok vanskelige når de blir glemske.

Min mor ble også temmelig umulig den siste tiden hun levde. Akkurat som 'glemselens slør' tok vekk de hemningene som gjorde at hun hele livet hadde oppført seg 'pent'. Så kom alt det sinnet ut som hun hadde fortrengt tidligere i livet.

Jeg ble skjelt ut etter noter. Andre var helt fortvilet på mine vegne, men jeg synes det hele var nesten komisk. Det var jo ikke 'mamma'. Jeg skjønte jo at hun var syk. Hun var som en trassig unge rett og slett.

Men dette var en kort periode, så det slet oss ikke ut slik dette må gjøre med dere.

Ta kontakt med helsetjenesten i kommunen, forklar saken og be om å bli henvist til rette vedkommende.

[Dorthe]

Dette hørtes vondt ut! Ikke minst for faren din.

Mange eldre blir visstnok vanskelige når de blir glemske.

Min mor ble også temmelig umulig den siste tiden hun levde. Akkurat som 'glemselens slør' tok vekk de hemningene som gjorde at hun hele livet hadde oppført seg 'pent'. Så kom alt det sinnet ut som hun hadde fortrengt tidligere i livet.

Jeg ble skjelt ut etter noter. Andre var helt fortvilet på mine vegne, men jeg synes det hele var nesten komisk. Det var jo ikke 'mamma'. Jeg skjønte jo at hun var syk. Hun var som en trassig unge rett og slett.

Men dette var en kort periode, så det slet oss ikke ut slik dette må gjøre med dere.

Ta kontakt med helsetjenesten i kommunen, forklar saken og be om å bli henvist til rette vedkommende.

Vi har hatt det slik de siste 10 årene.

[Dorthe]

En sånn mamma har jeg også. Helt kriminell til å ødelegge familien. Noen ganger føles det som om jeg hater henne. Andre ganger, når hun viser de gode gamle sidene, kjenner jeg at jeg er glad i henne. Det er så vanskelig å forklare dette for folk som har flotte foreldre.

Lykke til.

Det er helt håpløst og man vet ikke hva man vil tilslutt.

[Dorthe]

Siden du kan snakke med faren din, så har vel han en lege. Ta kantakt med han og forklar din fars vanskelige situasjon.

Vi får ikke snakket sammen alene, det er problemet.