Flere med på hentereise?

[fodi]

Jeg har et spørsmål om hentereisen, som for vår del skal gå til Kina, forhåpentligvis en gang på vårparten 2004.

Det har allerede dukket opp div. "hint" fra familien om flere kan være med på hentereisen. Spørsmålet har kommet fra min søster, som jeg forøvrig har et veldig nært forhold til, og fra min manns søster og mann.

Jeg har tenkt mye på dette, men ender som oftest opp med - nei, dette er vår "fødsel".

Har noen erfaringer når det gjelder dette? Dere synes kanskje jeg er tidlig ute med et sånt spørsmål, men med jula for døren, er dette et høyaktuelt tema. Det blir garantert mye prat om adposjonen og Knerten.

Reiser dessuten til Lanzarote med mamma og søster på mandag, og det blir sikkert mye prat om det, da også.

PS Gleder meg masse til en uke med late dager, sol, bad og mye deilig, spansk rødvin. Sommer i november er hærlig!!

[leenie]

Har bare noen tanker i den forbindelse... For barnets del er det vel kanskje tryggest med litt færre folk? Det skal jo tross alt oppleve et brudd med sine omsorgspersoner, og jo færre "involverte", jo bedre er det vel?

Har lest en del om separasjonsangst, og traumer angående adopsjon, og så vidt jeg har skjønt er det viktig med ro og trygghet i overgangene.

Alle barn som blir adoptert har opplevd minst ett brudd med omsorgspersoner, gjerne på kort tid. Tillit kan derfor være vanskelig å bygge opp, men det hjelper vel litt at det er få personer å forholde seg til i all forvirringen.

Jeg vet at når mamma og pappa hadde hentet meg på (på flyet, det var jo ikke vanlig med hentereiser da), så måtte de faktisk reise på hytta med meg, for de fikk ikke fred hjemme. Det kom stadig folk som ville se meg, men de merket at jeg ble stresset av det og skeptisk.

Bare noen tanker...

[Gjest juliansmamma(eno)]

Hei.

Vi hadde med mine svigerforeldre da vi adopterte vår sønn fra Colombia. Det vil si, de kom ned etter at vi hadde vært der i litt over en uke. Nå er det jo vanlig med litt lengre opphold i Colombia enn mange andre land, så vi kunne reservere den første tida for oss selv. Det er jeg kjempeglad for at vi gjorde. Det var flott å få bare være oss tre den første tida.Det ble privat, høytidelig og ikke noe stress.

Selv om jeg ikke var helt innkjørt i mammarollen når svigersene kom, hadde vi fått roen og freden sammen først. Det var helt fantastisk å dele dette med dem,for ingen vet mer om hva vi snakker om enn dem, de var jo der sammen med oss.

I ettertid ser vi også at båndene som ble knyttet i Colombia, er gull verdt i dag. Farmor er helt oppslukt av gullungen.

Kan også tenke meg at det blir flott for samtalene mellom farmor og barnebarn lenger frem i tid også. Farmor har jo sett Colombia!

Hvis jeg skal trekke frem en ulempe, var det vel at vi fikk litt liten tid til de familiene vi hadde blitt kjent med i løpet av den første uka. Men dette er en såpass liten ulempe, at vi allerede snakker om å reise sammen dersom vi er så heldige at vi kan dra en gang til.

¨

Lykke til med valget.

Mvh

[Gjest juliansmamma]

Hei.

Vi hadde med mine svigerforeldre da vi adopterte vår sønn fra Colombia. Det vil si, de kom ned etter at vi hadde vært der i litt over en uke. Nå er det jo vanlig med litt lengre opphold i Colombia enn mange andre land, så vi kunne reservere den første tida for oss selv. Det er jeg kjempeglad for at vi gjorde. Det var flott å få bare være oss tre den første tida.Det ble privat, høytidelig og ikke noe stress.

Selv om jeg ikke var helt innkjørt i mammarollen når svigersene kom, hadde vi fått roen og freden sammen først. Det var helt fantastisk å dele dette med dem,for ingen vet mer om hva vi snakker om enn dem, de var jo der sammen med oss.

I ettertid ser vi også at båndene som ble knyttet i Colombia, er gull verdt i dag. Farmor er helt oppslukt av gullungen.

Kan også tenke meg at det blir flott for samtalene mellom farmor og barnebarn lenger frem i tid også. Farmor har jo sett Colombia!

Hvis jeg skal trekke frem en ulempe, var det vel at vi fikk litt liten tid til de familiene vi hadde blitt kjent med i løpet av den første uka. Men dette er en såpass liten ulempe, at vi allerede snakker om å reise sammen dersom vi er så heldige at vi kan dra en gang til.

¨

Lykke til med valget.

Mvh

Etter å ha lest Leenies innlegg, må jeg bare skyte inn at vår sønn var kun 3 mndr gammel. Jeg tror dette med ro rundt barnet blir viktigere jo større barnet er..... Ihvertfall opplevde vi det ikke som noe problem for vår del.

[Mamta]

Hei, fodi!

Syns absolutt ikke det er tidlige å tenke gjennom bl.a. slike spørsmål vel ett års tid før adopsjonen blir en realitet. Da vi startet vår andre adopsjonsprosess, ble det nokså tidlig avklart at min mor og yngre søster skulle være med på den evt. hentereisen.

Her er link til det jeg skrev for omlag fem mnd. siden om samme emne: http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1208448

Lykke til med planleggingen og en deilig sydentur i November...

Hilsen fra en *litt misunnelig*