Språk

[Gjest fallin]

Heisann.

Spørsmål til alle her inne.

Er det noen som har engasjert seg i å lære det aktuelle språk hvor dere skal adoptere ifra?

I denne ventetiden har jeg satt igang portugisisk da vi skal til Brasil.

Ikke så lett, men tror nok noe vil synke inn etter hvert.

Hadde vært moro om noen andre hadde erfaringer innen for dette med språker.

Kanskje det er bortkastet tid og penger, men da har man iallefall prøvd.

Om ikke annet så har vi da 5 cdr med portugisisk vi kan sette i spilleren til nurket ved senere anledning.

fallin

[Gjest lilja]

Snakket nokså gebrokkent russisk da vi startet på adopsjon nr. 1, da fra Russland, og gikk inn for å lære mer - ikke minst med tanke på at vi regnet med å få et ganske stort barn.

Nå ble det engang slik at vi byttet land, og på kinesisk (mandarin) kan jeg vel en ti-femten ord..

[Gjest Vordende Russland-adoptant]

Vi skal adoptere for første gang fra Russland og har allerede ventet halvannet år og vel så det.

Jeg har studert russisk nå i over ett år. Studerer bare på egenhånd ved hjelp av lydkurs (Pimsleur) og alt man kan finne på Internett (og det er MYE). Føler jeg kan en del nå, og har nok enda en del tid å lære på før det blir vår tur...

Det er etter min oppfatning mange mer eller mindre gode grunner til å studere språket til landet man skal adoptere fra:

1. Man kan få mer ut av turen(e) ved at man kan gjøre seg bedre forstått, forstå hva som blir sagt, lese skilt, plakater, info, menyer, m.m.

2. Man kan få med seg ting som blir sagt i forb. med adopsjonen som ikke blir tolket, og snakke med de man treffer underveis i prosessen uten å alltid være avhengig av tolken.

3. Hvis barnet er rundt 2 år eller eldre kan det å kunne si ting barnet kjenner igjen, og kanskje forstår, gjøre det litt lettere å få god kontakt den aller første tiden. På den måten tror jeg overtakelsen kan oppleves litt mindre skummel for barnet. Er barnet enda større og snakker litt, er det ihvertfall en fordel å kunne forstå sin egen sønn/datter!

4. Nå sies det jo at adoptivbarn gjerne "lukker døren bak seg" når de hentes hjem, og ikke vil ha noe med sitt opprinnelige språk å gjøre. Men ikke alle gjør dette, så HVIS barnet er interessert, kan jo det å ta vare på det opprinnelige språket være en verdifull ting.

Til slutt vil jeg si at mange tusen har jo hentet adoptivbarn uten å kunne noe av språket, og det har jo som regel gått greit, men kanskje det kunne gått enda greiere og blitt enda mer spennende hvis man hadde lært seg språket?

Jeg vil også gjerne høre andres synspunkter/erfaringer om dette.

[Mamta]

Engang i tiden da vi ventet vårt første barn fra India, fikk jeg litt hjelp av en indisk kollega til å lære meg noen gloser på hindi. Disse var til stor hjelp under tilknytningsprosessen.

Da vi skulle hente vår datter noen år senere, hadde jegikke denne muligheten. Hun snakket dessuten et annet språk.

Når dere har muligheten til å gå på skikkelig kurs, vil jeg absolutt anbefale det. Kommer sikkert til å være til hjelp både i samtale med barnehjemspersonale o.a. mennesker dere møter ved hentereisen. Og ikke minst for barnet (hvis det er over en viss alder) tror jeg det vil ha stor betydning.

Lykke til og stå på selvom det er vanskelig!

[Gjest vordende mamma]

Å jada, går selv på portugisisk språkkurs. Synes det er litt vanskelig, men gjør mitt beste. Lærer ikke akkurat det viktigste jeg har behov for, så jeg "pugger" litt på si heller.

Lykke til videre