Mens jeg graver meg en skyttergrav....

[leenie]

...så poster jeg dette innlegget.

Har tenkt på en del ting angående adopterte, også etter å ha vært i kontakt med VB de siste ukene.

Først vil jeg få meddele at VB reagerer som om det var kontakt fra ytre rom de blir utsatt for, når en voksen adoptert tar kontakt.

Jeg skjønner jo at de stort sett dealer med foreldre og adopsjonsprosesser, men likevel. Jeg måtte flere ganger poengtere "JA; jeg er adoptert, NEI jeg skal ikke adopterer". Og jeg har ennå ikke fått sankket med rette vedkommende, men det er en annen sak.

Hvilket ansvar føler adopsjonsbyråene her i landet overfor barna de er med på å formidle? Hvilket ansvar BØR de føle? Når opphører deres ansvar? Når BØR det opphøre?

Og hvilket ansvar har Norge som mottakerland i en adopsjonsprosess?

I det siste har jeg tenkt på behovet mange adoptivbarn (mer: jeg sier ikke ALLE!!!) har for å få oppsøke sine røtter. Foreldre flest stiller seg jo positive til det, og er villige til å påta seg de økonomiske sidene ved en slik reise. Men hva om foreldrene ikke hadde råd da, for eksempel?

Mine tanker har dreid seg om at noen ganger er en slik reise nesten nødvendig. Jeg kjenner et par adopterte som virkelig har slitt med tanker, og som har følt at de aldri vil få ro før de har fått vært tilbake og funnet noen svar.

Et barn med revmatisme kan få dekket behandlingsopphold i et varmere land, for å lette plagene, men hva da med et adoptivbarn som sliter følelsesmessig i forhold til sitt fødeland?

Ville det vært mulig å få reisen dekket? Jeg vet at det ikke kan sammenlignes, men for noen går det jo vitterlig på helsa løs? Jeg sier ikke her at det burde være mulig, men jeg undrer på om det HADDE vært mulig.

Har Norge som mottakerland et ansvar overfor adoptivbarna? Og sikre dem en mulighet til å oppsøke sine røtter, om de føler behov for det? Jeg tenker litt i forhold til barn med innvandrerbakgrunn, de får jo tilbud om morsmålsundervisning? (Igjen, kan ikke helt sammnlignes, men likevel)

Ga jeg avkall koreansk da mine foreldre avgjorde at jeg skulle bli norsk statsborger? eller er det noe jeg selv burde få velge? Hadde jeg valgt å få lære litt koreansk på skolen, om jeg ahdde fått tilbud om det? Hard to say. Hadde jeg ønsket å lære koreansk om jeg ahdde fått til bud om det nå? Absolutt. Men nå er jeg selv ansvarlig?

Faller adoptvibarn alltid mellom to stoler?

Nå har jeg fått luftet de tankene, så nå dukker jeg ned i min ferdiggravde skyttergrav, mens angrepene starter

[grot]

Jeg har ingen problemer med å forstå at mange adopterte i pubertet eller voksen alder får lyst til å oppsøke fødelandet sitt. Men å gå så langt som å foreslå at dette bør dekkes av det offentlige er nok å tøye strikken vel langt:-) Adoptivforeldre har vel like variabel økonomi som andre foreldre. Likevel vil nok de fleste strekke seg så langt som mulig for at barnet deres skal kunne få noen svar, om de går og tenker mye på dette med røtter, bakgrunn osv. Men min påstand er at et behov for å reise til fødelandet er ikke akkurat noe som oppstår over natten. Dette er noe man i såfall har tenkt over i lang tid. Og da tror jeg ikke det er noen umulighet for noen å bekoste en tilbakereise om man bare prioriterer dette høyt nok. Å spare en sum hver måned er ikke noen umulighet for noen, tror jeg da.

Vi får vel prøve å ikke sykeliggjøre adopterte heller..

[trompet]

Jeg tror kun din alder kan bestemme om du får vite noe om ditt opphav,

Men desverre så har du ikke noen rett på fri reise til Korea. Du er ei Norsk jente, med Norsk pass og derfor ingen rett på å få dekket noen som helst reise eller opphold. Dine foreldre har jo heller ikke forpliktet seg til å koste noen tilbaketur for deg, De kostet reisen din hjem til Norge, Og HJEMMET ditt , det er i Norge.

AF har heller ikke noe rett til å gi deg opplysninger, men hvis du kontakter fylkesmannen der du bor , eller bodde når du kom til dine foreldre så har de antageligvis dine papirer et eller annet sted.

Men.. altså... fordi mine besteforeldre bodde i Amerika da , har jeg ikke noen rett på å få dekket min reise tilbake til mine foreldres fødested og de anene som er igjen der. Men du så kjekt det hadde vært om jeg hadde fått den muligheten )

Kjære leenie... Du må nok desverre begynne å spare til din reise tilbake , Kontakt noen som kan koreansk, få språkopplæring, men desverre så har Korea også forskjellige dialekter som den ene ikke forstår eller omvent, Derfor må du vite hvilken by eller "fylke" du kom fra. Da er muligheten for at du får rett språk når du begynner på opplæringen, noe som ville vært veldig lurt av deg å gjøre.mens du sparer Men Norske myndigheter har ikke noen som helst mulighet til å koste reiser til de barna som blir adoptert til Norge fra andre land, Og ,, hadde du trodd det? Ærlig talt?.

Stor klem fra

[Gjest ChiengMai]

Jeg har ingen problemer med å forstå at mange adopterte i pubertet eller voksen alder får lyst til å oppsøke fødelandet sitt. Men å gå så langt som å foreslå at dette bør dekkes av det offentlige er nok å tøye strikken vel langt:-) Adoptivforeldre har vel like variabel økonomi som andre foreldre. Likevel vil nok de fleste strekke seg så langt som mulig for at barnet deres skal kunne få noen svar, om de går og tenker mye på dette med røtter, bakgrunn osv. Men min påstand er at et behov for å reise til fødelandet er ikke akkurat noe som oppstår over natten. Dette er noe man i såfall har tenkt over i lang tid. Og da tror jeg ikke det er noen umulighet for noen å bekoste en tilbakereise om man bare prioriterer dette høyt nok. Å spare en sum hver måned er ikke noen umulighet for noen, tror jeg da.

Vi får vel prøve å ikke sykeliggjøre adopterte heller..

Jeg er enig med grot her!

Min tanke omkring dette ellers er at voksne adopterte selv bør betale reise til fødelandet hvis de vil dit. At adopsjonsformidlerne kan være med å formidle kontakt mellom den adopterte og samarbeidsorganisasjoner i fødeland er en annen sak. Dette er noe som VB har arbeidet med angående Korea i mange år.

Til leenie vil jeg si følgende angående norsk statsborgerskap: Det er ikke foreldrene eller norske myndigheter som bestemmer at du skal bli norsk statsborger når du blir adoptert Korea, dette er det myndighetene i Korea som bestemmer.

Barn adopterte fra Thailand får dobbelt statsborgerskap. Hvis den adopterte ikke ønsker å beholde sitt thailandske statsborgerskap må det selv si det fra seg når det oppnår myndighetsalderen som gjelder i Thailand. Dette er det de thailandske myndighetene som har bestemt, som adoptivforeldre med barn derfra må vi bare godta dette. Jeg ser på dette som en ren fordel for ungene mine.

[Mamta]

Det er interessante tanker du her kommer med, leenie. Men jeg tror det blir feil å "sykeliggjøre" adopsjon på den måten at alle skal ha "krav på" behandling i form av tilbakereiser.

At tilbakereiser kan være svært viktige for de aller fleste adoptivbarn er jeg ikke i tvil om. Og mange adoptivforeldre av idag har nok også dette i tankene allerede mens barna er små. Ihvertfall planlegger vi allerede nå å spare til tilbakereiser sammen med barna våre både èn og to ganger i løpet av oppveksten.

Hva de selv vil ha behov for og lyst til når de blir voksne, tenker jeg at de selv må ta ansvar for. Men vi som foreldre vil oppmuntre dem og hjelpe dem så langt det er mulig til å gjennomføre reiser, studier o.l. i sitt opprinnelsesland dersom de så ønsker.

Adopsjonsforeningene har vel et visst ansvar for å formidle kontakt med de riktige instanser i barnas opprinnelsesland. Norske myndigheter har vel ikke andre forpliktelser enn å oppbevare dokumenter og sørge for at den adopterte får tilgang til sine mapper når de er myndige, hvis de så ønsker. Er ikke så sikker på om det burde pålegges dem noe mer, jeg...

Ellers må jeg jo le litt når du forteller om hvordan du blir møtt i kontakt med VB. Mitt inntrykk er jo at de jobber aktivt også i forhold til unge og voksne adopterte. Kanskje de burde kurses litt på å ta imot a - typiske henvendelser (som f.eks. voksne adopterte)? Det blir jo titt og ofte poengtert at de adopterte gjerne må ta kontakt for å slå av en prat...Gi dem en sjanse til, da, leenie :-)!

Hilsen fra

[bringrid]

Jeg er enig med grot her!

Min tanke omkring dette ellers er at voksne adopterte selv bør betale reise til fødelandet hvis de vil dit. At adopsjonsformidlerne kan være med å formidle kontakt mellom den adopterte og samarbeidsorganisasjoner i fødeland er en annen sak. Dette er noe som VB har arbeidet med angående Korea i mange år.

Til leenie vil jeg si følgende angående norsk statsborgerskap: Det er ikke foreldrene eller norske myndigheter som bestemmer at du skal bli norsk statsborger når du blir adoptert Korea, dette er det myndighetene i Korea som bestemmer.

Barn adopterte fra Thailand får dobbelt statsborgerskap. Hvis den adopterte ikke ønsker å beholde sitt thailandske statsborgerskap må det selv si det fra seg når det oppnår myndighetsalderen som gjelder i Thailand. Dette er det de thailandske myndighetene som har bestemt, som adoptivforeldre med barn derfra må vi bare godta dette. Jeg ser på dette som en ren fordel for ungene mine.

Hei leenie

Bare en liten søt kommentar til innlegget ditt: Mitt barnebarn på 5 år spurte meg her forleden om jeg ville være med ham neste gang han skulle til Colombia. Han var der i fjor på hentereise for lillesøster. Så altså neste gang vil han ha meg med. Nå må jeg nok begynne å spare og dessuten lære meg mer spansk, for jeg sa naturligvis ja og følte meg veldig priviligert som ble invitert av mitt herlige nøttebrune barnebarn fra Colombia. Bare håper jeg ikke er for gammel til en slik lang reise når han har behov for å dra.

[leenie]

Det er interessante tanker du her kommer med, leenie. Men jeg tror det blir feil å "sykeliggjøre" adopsjon på den måten at alle skal ha "krav på" behandling i form av tilbakereiser.

At tilbakereiser kan være svært viktige for de aller fleste adoptivbarn er jeg ikke i tvil om. Og mange adoptivforeldre av idag har nok også dette i tankene allerede mens barna er små. Ihvertfall planlegger vi allerede nå å spare til tilbakereiser sammen med barna våre både èn og to ganger i løpet av oppveksten.

Hva de selv vil ha behov for og lyst til når de blir voksne, tenker jeg at de selv må ta ansvar for. Men vi som foreldre vil oppmuntre dem og hjelpe dem så langt det er mulig til å gjennomføre reiser, studier o.l. i sitt opprinnelsesland dersom de så ønsker.

Adopsjonsforeningene har vel et visst ansvar for å formidle kontakt med de riktige instanser i barnas opprinnelsesland. Norske myndigheter har vel ikke andre forpliktelser enn å oppbevare dokumenter og sørge for at den adopterte får tilgang til sine mapper når de er myndige, hvis de så ønsker. Er ikke så sikker på om det burde pålegges dem noe mer, jeg...

Ellers må jeg jo le litt når du forteller om hvordan du blir møtt i kontakt med VB. Mitt inntrykk er jo at de jobber aktivt også i forhold til unge og voksne adopterte. Kanskje de burde kurses litt på å ta imot a - typiske henvendelser (som f.eks. voksne adopterte)? Det blir jo titt og ofte poengtert at de adopterte gjerne må ta kontakt for å slå av en prat...Gi dem en sjanse til, da, leenie :-)!

Hilsen fra

Ja, VB virket litt "tatt på senga"... Men jeg skal ringe igjen i morgen. Kanskje de har fått summet seg litt da.

[leenie]

Jeg tror kun din alder kan bestemme om du får vite noe om ditt opphav,

Men desverre så har du ikke noen rett på fri reise til Korea. Du er ei Norsk jente, med Norsk pass og derfor ingen rett på å få dekket noen som helst reise eller opphold. Dine foreldre har jo heller ikke forpliktet seg til å koste noen tilbaketur for deg, De kostet reisen din hjem til Norge, Og HJEMMET ditt , det er i Norge.

AF har heller ikke noe rett til å gi deg opplysninger, men hvis du kontakter fylkesmannen der du bor , eller bodde når du kom til dine foreldre så har de antageligvis dine papirer et eller annet sted.

Men.. altså... fordi mine besteforeldre bodde i Amerika da , har jeg ikke noen rett på å få dekket min reise tilbake til mine foreldres fødested og de anene som er igjen der. Men du så kjekt det hadde vært om jeg hadde fått den muligheten )

Kjære leenie... Du må nok desverre begynne å spare til din reise tilbake , Kontakt noen som kan koreansk, få språkopplæring, men desverre så har Korea også forskjellige dialekter som den ene ikke forstår eller omvent, Derfor må du vite hvilken by eller "fylke" du kom fra. Da er muligheten for at du får rett språk når du begynner på opplæringen, noe som ville vært veldig lurt av deg å gjøre.mens du sparer Men Norske myndigheter har ikke noen som helst mulighet til å koste reiser til de barna som blir adoptert til Norge fra andre land, Og ,, hadde du trodd det? Ærlig talt?.

Stor klem fra

Nei, jeg hadde ikke trodd det Hello, vi er tross alt et land hvor over 30% støtter Frp

Jeg ville bare sette ting litt på spissen. Jeg lurer liksom på hva Norske myndigheter så for seg da de åpnet for utenlandsadopsjon. Tenkte de over hvilke behov disse barna ville få? Ble de første adoptivbarna nøye fulgt opp, for å få dokumentert at alt fungerte som det burde?

Skal bli interessant å se hva VB kan stille opp med, eller om jeg rett og slett finner ut at Tore på Sporet er eneste sjanse... Jeg får frysninger bare ved tanken.

[leenie]

Hei leenie

Bare en liten søt kommentar til innlegget ditt: Mitt barnebarn på 5 år spurte meg her forleden om jeg ville være med ham neste gang han skulle til Colombia. Han var der i fjor på hentereise for lillesøster. Så altså neste gang vil han ha meg med. Nå må jeg nok begynne å spare og dessuten lære meg mer spansk, for jeg sa naturligvis ja og følte meg veldig priviligert som ble invitert av mitt herlige nøttebrune barnebarn fra Colombia. Bare håper jeg ikke er for gammel til en slik lang reise når han har behov for å dra.

Tenker det blir tur til Colombia jeg Så heldig han er som har så sprek bestemor! Min bestemor tar ikke bussen til byen engang!

[Mamta]

Nei, jeg hadde ikke trodd det Hello, vi er tross alt et land hvor over 30% støtter Frp

Jeg ville bare sette ting litt på spissen. Jeg lurer liksom på hva Norske myndigheter så for seg da de åpnet for utenlandsadopsjon. Tenkte de over hvilke behov disse barna ville få? Ble de første adoptivbarna nøye fulgt opp, for å få dokumentert at alt fungerte som det burde?

Skal bli interessant å se hva VB kan stille opp med, eller om jeg rett og slett finner ut at Tore på Sporet er eneste sjanse... Jeg får frysninger bare ved tanken.

Hey, hey, leenie på Tore på sporet!!

Gleeeder meg til å se _det_!

*knegg, knegg*

Men sånn ellers, har du forsøkt disse gruppe - reisene Vb har for unge adopterte? Husker ikke hva de heter, kan det være Holt Summer School, tro? Men kanskje du er for voksen til å være med der?

Beste hilsen

[leenie]

Hey, hey, leenie på Tore på sporet!!

Gleeeder meg til å se _det_!

*knegg, knegg*

Men sånn ellers, har du forsøkt disse gruppe - reisene Vb har for unge adopterte? Husker ikke hva de heter, kan det være Holt Summer School, tro? Men kanskje du er for voksen til å være med der?

Beste hilsen

Vel, du kjenner meg... Alltid et eller annet... Jeg undersøkte litt rundt de der gruppereisene til VB før vi reiste til Korea i fjor. Jeg var ikke overbegeistret for opplegget, og følte at det ville værre vanskelig å ivareta den enkeltes interesser. Og så er jeg antagelig noen år eldre enn målgruppen.

[bringrid]

Tenker det blir tur til Colombia jeg Så heldig han er som har så sprek bestemor! Min bestemor tar ikke bussen til byen engang!

Hvor gammel er hun? Jeg er "bare" 60 og kan fortsatt komme meg opp på en hest og ri en tur. Håper å holde på med det til mitt yngste barnebarn kan ri sammen med meg om 4-5 år.

Skal være dagmamma for vesla i tre dager fremover nå. Det blir jeg litt sliten av, men jeg koser meg veldig med henne. Hun elsker alle slags dyr.