Ekspertsvar lykkepiller og fordommer

[Gjest hemmelignick]

Familien min tror jeg går på dop. Jeg er endelig blitt den gode gamle meg igjen og har tiltak til lesing og trening etc. Jeg kjenner meg i godt humør. Jeg sover om nettene..ting er blitt så mye bedre, jeg går på zoloft

problemet er at familien min er så skeptiske. De tror at lykkepillene er en type dop.. Og faren min har utrykkt hvor skeptisk han er til disse pillene. At lykkepiller er kunstig lykke og at jeg selv må ta tak i livet mitt. Broren min sier at grunnen til at jeg nå har det bedre er at jeg har tatt tak i livet mitt med å begynne studere , prøve å spise sunt..gjøre de rette tingene..og at det er det som er grunnen og ikke lykkepillene og at jeg derfor egentlig burde slutte med de..

men jeg er nå redd for å slutte med de. Tenk om jeg blir skikkelig depressiv

når vet man om man bør slutte på lykkepiller eller ikke?

dessuten..hvis jeg får en skikkelig nedtur..som at jeg feks stryker på eksamen. eller noen sårer meg og jeg akutt da har det helt forferdelig . Akutt da har jeg en tendens til å ville finne på forferdelig ting (piller,selvskading,drikking). hvordan kan jeg finne en bedre måte å takle sånne motganger på. jeg takler de ikke. Hvis noe fælt skjer som det jo ofte gjør tyr jeg til sånne dumme handlinger. Hvordan skal jeg komme ut av det mønsteret?

Jeg kan nevne en ting..Jeg var på en klassefest så fikk jeg en litt ekkel kommentar..det gjorde at jeg ble dypt deprimert og turte ikke gå på skolen på en uke og bare lå og gråt. Nå har jeg det bra. men tenk om jeg bare venter på neste nedtur.det har ikke skjedd noe forferdelig enda så jeg vet ikke hvordan jeg vil takle neste nedtur som sikkert vil komme.

vil lykkepiller gjøre det lettere å takle nedturer,,at neste skuffelse netur ikke vil føre til at jeg ligger i sengen en uke , eller tar piller , skader meg selv etc..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et svært viktig, men også vanskelig spørsmål.

Av en eller annen grunn mener kreti og pleti at de kan uttale seg med tyngde om medisiner en bruker i psykiatrien. Ville de gjort det samme om det var medisiner for en hjertelidelse, stoffskiftesykdom eller kreft?

Det sies at opplysning skal hjelpe mot fordommer. Det bruker å hjelpe på de som ønsker informasjon og som erkjenner at de ikke kan alt fra før. Andre "har tenkt de tankene de har tenkt å tenke". med disse er det verre.

Hos legen din kan du få informasjonsmateriell om depresjon. Kanskje du kan be dem lese slikt materiell.

Uansett er du nå så gammel at du må ta ansvar og bestemmelser vedr. ditt eget liv. Om du ikke kan omvende dine pårørende, må du handle på tross av deres fordommer.

[Gjest ikke undertegnet]

Nå er det slik at "lykkepiller2 virker forskejelig på forskjellige mennesker, det er derfor vanskelig å si noe bastant om hva som vil skje, men jeg kan gi deg mine egne erfaringer.

Akkurat det med familien, jeg innså på forhånd at jeg ville bli beskylt for å gå på dop, så jeg lot rett og slett være å si det til dem.

Men det er tydeligvis for sent i ditt tilfelle.

De episodene du nevner, ved at du blir helt nedtrykt, er det med eller uten tabletter. For tablettene virker helt klart i slike tilfeller. Nedturene kommer, men ikke fullt så katastofalt. Selv brukte jeg cipramil ca 1 år i forb. med en krise i livet mitt, og jeg fikk svært god hjelp av de. Jeg var også veldig i tvil om når tidspunktet var å slutte, for jeg visste ikke om det kun var tablettene som gjorde at jeg var i god form, eller om jeg hadde kommet meg ovenpå. Man må derfor prøve seg fram. Unngå å slutte rett foran begivenheter som du vet kan velte deg, f.eks. eksamen,skifte av jobb, dødsfall i nær familie etc. Nå er det jo normalt å reagere på ting, slik skal det jo også være. Tablettene skal ikke ta bort alt. For meg gikk det relativt bra å slutte, jeg merker at jeg snarere reagerer på ting rundt meg enn før, men det er jo bare normalt. En beskrivelse på lykkepiller jeg har hørt og som jeg synes passer bra er at det er et "filter" mot følelser. Det stenger det verste ute, både positivt og negativt. Det blir jevnere fart liksom. Og i enkelte situasjoner er det det som skal til for å få livet til å fungere igjen. Lykke til.